Nytt år - 2011

Da er det på høy tid å ønske alle et

GODT NYTT ÅR!

Og så var det å bli vandt til å skrive 2011 og ikke 2010 da.... Sliter veldig med det for øyeblikket på jobben :-(

 

Barfi er knapt nok inne nå for tiden. Hun kommer kun inn for å sjekke om det skjer noe spennende inne, matservering f.eks. før hun vil ut igjen. Men er det vind eller snøvær, nei da går det ikke lang tid før hun vil inn igjen. Nå har jeg funnet ut at det kanskje er en grunn til denne iveren etter å være ut, Barfi har løpetid! Så her ligger hun nok og speider etter aktuelle kandidater ;-) Denne løpetida satte en stopper for planen om å begynne med agilitrening igjen. Det er stadig noen små treningsøkter på låven, men nå er det på tide med trening på andre hindre og variasjon i banen. Det er meget begrenset plass på låven. Nå i januar og februar skal vi trene i kjelleren på Letohallen. Innendørs og med teppe på gulvet, det kaller jeg luksus! :-))

Nyttårsforsetter pleier jeg ikke å ha. Jada jeg tror jeg nevnte noe om mindre tid foran pc'n i fjor. Det forsettet gikk det selvfølgelig veldig dårlig med. Så selv om jeg burde gjenta det i år, så gjør jeg ikke det ;-) Ikke har jeg så mange planer heller. For Barfi har jeg to: Hun skal snart HD-røntges og den andre planen er at hun skal gå en MH-test. Og så har jeg et mål, nemlig at Barfi skal gå et brukbart agilityløp i et offisielt stevne i løpet av året. Om jeg satse noe mer på Vina og agility finner jeg ut om en 3-ukers tid.

Vina sitter å speider etter noe hun tror befinner seg inni skauen her.

Når vi går tur så hender det rett som det er at Barfi hopper opp i været og stuper ned i snøen med snuta først. Jeg har aldri vært helt sikker på om hun vet at det er mus der, tror det er mus der, er helt på "bærtur" eller om hun bare leker. Forrige dagen fikk jeg svaret. Det hjelper å gå tur i dagslys da ser jeg jo litt også ;-) Etter et sånt lite "stup" hørte jeg nemlig noe som peip og litt etter så jeg ei lita mus i kjeften på Barfi. Men Barfi er som katten, hun bare MÅ leke. Og musa var smart, den gjemte seg under Barfi. Det var ikke så lett for Barfi å få tak i den der, mellom all pels og snø. Og dermed var musa vekk. Barfi begynte å leite der hun fant den først. Men da kom Vina, stakk nesa si ned i snøen og så var musa død. Som jeg har sagt før, Barfi er den raske, mens Vina er den effektive musejegeren :-)

Vi har mye mindre snø enn mange andre deler av landet. Og ikke minst, det skjedde noe utrolig rart på nyttårsaftenen. Det var en +grad! Hva er det? Kun noen timer, men likevel. Jammen begynner det å bli lenge siden sist vi hadde +grader. Heldigvis er vi tilbake med -grader. Jeg vil ikke ha varmegrader på minst 2 mnd enda.

Det mest gledelige som har skjedd i det siste i forhold til bikkjer er at det ser ut til at Barfi har vokst av seg bilsjuken. Jippiiiiii!!!!!! Etter en kjøretur som jeg skreiv litt om her i oktober da hun kastet opp masse både fram- og tilbake, så har hun ikke kastet opp en enste gang, verken på korte eller lange turer med eller uten mat innabords. Hurra!!

Jeg var litt spent på hvordan det kom til å gå med Barfi og nyttårsraketter. Vina sliter med disse. Så hvis det "smeller" når vi er ute å går tur, det er jo alltid noen som bare MÅ prøve dem før nyttårsaftenen, ja da skvetter Vina til og vil hjem - fort. På Barfi ser jeg ingen reaksjon :-) Men det er litt forskjell på en og annen rakett og det som skjer på nyttårsaftenen da. Så jeg var spent. Jeg kan vel ikke si at Barfi jublet, men så ut til å takle det svært så bra. Hun var nok litt mindre ivrig på å være ute, men tok det ellers med ro. Vina er tydelig utilpass. Hun ligger med spisse ører og peser. Småbjeffer litt hvis det blir altfor ille. En 1/2-time før midnatt tok jeg med meg bikkjene ned i den ene delen av grisehuset. Der hører vi nesten ikke noe til rakettene og når jeg i tillegg dreiv og kasta ball så glemte Vina rakettene, i hvert fall nesten. Etter 1 time der nede kunne vi gå inn igjen. Det har blitt lite tur på Vina nå noen dager, folk greide jo ikke skyte opp alle rakettene på nyttårsaftenen heller. Men nå er de heldigvis ferdige :-)

På vei hjem må selvfølgelig Vina ha med seg et bytte ;-)