Griseprat og Landbrukshalvtime

Dette blir nok veldig likt noe som ble skrevet  om ei barnevakt i fjor og med et stort innslag av landbrukshalvtimen tror jeg. Men jeg blir så fasinert av å se på Barfi, så jeg må bare skrive litt om det en gang til ;-)

Nå er vi akkurat ferdig med grisingene for denne gang og…. Barfi er ikke spesielt ivrig på å være med i grisehuset og som kjent så er hun fortsatt ikke særlig glad i å kjøre bil. Så når jeg skal gå i grisehuset så blir hun stående ved huset for å sjekke hvor jeg går. Hun følger jo ikke frivillig med om det viser seg at jeg skal gå til bilen.  MEN nå som første purke hadde grisa, hva skjer ved neste stell? Jo Barfi springer foran meg mot grisehuset. Hun skal inn og sjekke hvordan det går med grisene. Og hvis jeg går inn i en binge der det er grisunger og lokker igjen døra sånn at Barfi ikkke får følge med, ja da reiser hun seg opp med frambeina på bingekanten for å se hva som skjer. Og står døra oppe så går hun inn får å se og snuse.

Barfi følger med

Men helt trygg er hun ikke så hun holder seg som regel inntil meg og ser fra meg til grisungene og til meg igjen.  Det er så morsomt å se på henne. Jeg får nesten følelse av at hun har litt morsinnstinkter og vil passe på grisungene. Jeg tenkte jeg skulle prøve å få tatt bilder og filmet henne, men det er ikke så lett, for hun holder seg som sagt tett inntil meg. Og når hun er sånn at det hadde vært fint å filme så er selvfølgelig jeg opptatt med andre ting.

Jeg syns interessen hennes gikk litt raskere over denne gang, så hun har ikke vært så¨ivrig nå på slutten. Men det er fortsatt spennende å snuse, spesielt på de nyfødte, vaske dem litt og løfter jeg dem opp sånn at de gir lyd i fra seg, ja da må hun sjekke! Vina er mer redd dem og tenker egentlig bare mat. mmmmm det følger jo med så mye deilig snadder på sånne fødsler ;-) Denne gangen har også Barfi oppdaget det og har blitt opptatt av å smake på papir jeg har brukt til å tørke de nyfødte grisene med osv.  Jeg er så imponert over hvor rolige purkene er. De bryr seg ikke om at Barfi kommer inn i bingen. Ja de bryr seg ikke engang  selv om hun er nesten oppi mattroa deres. Flinke damene mine det :-) Eller egentlig er det jo dem som er “sinte” og passer på ungene sine som er de beste mødrene, men det har stort sett blitt avlet vekk. jeg har fått juling av ei sånn ei en gang og det er litt kjedelig å kanskje ikke kunne gå inn i bingen og stelle med grisungene. Men at det var ei utrolig flink mor er det ingen tvil om.  Og vi beholdt henne, men tok noen forholdsregler.

Barfi er litt skeptisk for purka har nettopp snust litt på halen hennes.

Også denne gangen ble det født mer enn nok grisunger. Og så jeg som syns brunsten var så dårlig denne gangen? Det å stå over en brunst og å tabbe meg ut med å slakte konsulenten 1/2 år for tidlig, det gjør noe med brunsten. Men det er bare å konkludere med at purkene, sæddosene og Tove er et godt team ;-) Ingen fikk færre enn 14 unger og ei fikk 22! + noen døde her og der. Og selv om purkene skal ha 14 spener så er det sjelden mer enn 12 som fungerer. Da sier det seg selv at 22 er GALSKAP. Greit at noen får mange, for da kan jeg flytte noen over til dem som har  fått få. Men de siste puljene er det ingen som har hatt ledig kapasitet. Det er bare sånn “hjeeeelp, nå får du ikke lov til å føde flere unger!” Og ekstra ille er det når 2 av purkene,  uff det er 1/4 det, har dårlige jur og burde vært slaktet ut etter 1. kull. Ja den ene skulle aldri vært solgt i det hele tatt og det irriterer meg grenseløst. “Oppdrettere” (det heter ikke det) av purker garanterer at de har 14 spener når de selger dem. Og når det da viser seg at den kun har 10 og det er den beste delen av juret som er borte,  ja da er det lov til å bli sur. Men ingenting å gjøre med det når jeg ikke oppdaget det med engang.

Er det ingen som skal grise snart?

Det minker litt på ungene, noe ved min hjelp og resten ved hjelp av purka eller rett og slett fordi de ikke greier å få nok mat. Har alle purkene 12 unger hver seg om 5 uker så er jeg veldig fornøyd :-) Nå driver jeg og gir de litt elektrolytt og grisegodt der det trengs mest i håp om at det hjelper dem med å greie seg. Elektrolytten er ganske lett å få dem til å ta, men den gir ikke så mye næring. Grisegodt (melkeerstatning) er det merkelig nok vanskeligere å få dem til å drikke. Men har de først fått smaken så kaster de seg over det.

Min før omtalte kollega/nabo som studerer til veterinær var med å så på den ene grisingen. Må jo sørge for at disse studentene får litt praksis på orn’tli dyr også ;-)  A-C skal forresten ha skryt hun, hun har nemlig vært rundt på bygda for å være med på fødsler.Hun kommed  den vanlige kommentaren: “så stooooore de er” purkene altså. Grisungene er veldig små ved siden av purka. I tillegg så fant hun ut at det å være gris må være perfekt når man skal føde. Tenk å kunne sove seg igjennom hele fødeselen :-)  Hun fortalte at det er kun grisen og kamel, hval og mennesker (husker ikke helt)  av pattedyra som ikke slikker ungene når de blir født.

Jeg skal se om jeg får satt sammen filmingen min til noe brukabart og kanskje få inn noen brukbare bilder. Det kommer i så fall i et nytt innlegg seinere.

Her kommer det noen bilder av 2 av purkene.  Det første bildet har noen av dere sett i testen min, men jeg syns det var så stilig så det blir med her ;)

Hamburgerbrød er namminamminam!!! :-)

Forøvrig så er dette en litt rar, trist og uvirkelig dag. Og arbeidslysten er enda dårligere enn vanlig. Jeg går egentlig bare og venter på beskjed om at nå er det….