31. oktober 2026

Tur til Paradiskollen i finværet

 Torsdag 29.oktober-26


Sykkelen er satt vekk for vinteren, så da fristet det med en tur oppover lia mot Paradiskollen. Stien var omgjort til en bekk deler av turen etter siste ukes store mengder med regn i området. Tror det har kommet 85 mm regn her hos oss i hvert fall. 


Sånn fin åpen skau er fin syns jeg.


Bakken bratt, men ikke så altfor gæli.  Snauhogstfelt hjelper på utsikten ned mot Harestuvatnet.


Lauvet hang ikke lenger på trærne, men hadde derimot lagt seg som et teppe i stien. 


Nå nærmet jeg meg toppen av Paradiskollen og her er det bratt!! Greit med tau til hjelp her, men jeg greide meg uten, jeg gikk heller litt ute på siden. For nesten et år siden gikk jeg denne stien motsatt vei og i tillegg var det litt snø og is, så da akte jeg med ned på rompa for å være sikker på at jeg ikke skulle skli.


Her oppe er det god utsikt og satt opp ei sikteplate. Det var flere andre som hadde tatt turen opp hit denne dagen


Jeg satte meg selvfølgelig og tok meg ei god pause. Selv om sola varmet, så blåste det en del så det var godt å ta på seg alle klærne jeg har med meg i sekken.. 
Denne gangen husket jeg å sjekke inn i Fjelltoppjakten. 
Dette er faktisk kun 4. gang jeg er her opp på toppen. Den 1. gangen jeg var her var i 2015
Jeg bør nok ta turen hit litt oftere. 


Det fristet ikke å gå samme vei tilbake så dermed gikk jeg ned fra Paradiskollen på "baksiden" denne gang. Det var bratt denne veien også, men ikke fult så ille som fra Harestua-siden. Utsikt var det her og, nå mot Piperberget og masse granskau.
Det er første gang jeg går her. Jeg fant ut at jeg stort sett går forskjellige stier eller motsatt retning når jeg er i dette området. Det går jo stier og veier på kryss og tvers i området. Og man kan også velge forskjellige utgangspunkter.


Nede fra Paradiskollen så kom jeg meg ned på veien langs Langpiperen. Nå var det faktisk litt deilig å gå på en flat vei et stykke. Jeg valgte å fortsette litt til og sette meg nede en stund i enden av Langpiperen
Jeg må tilbake hit for å prøve å gå en sti over mot Råsjøen. I så fall en tur i et område jeg aldri har vært i tidligere og kanskje jeg finner veien opp på Piperberget også. 


Før jeg gikk tilbake til stien som skulle føre meg ned i retning Harestua. 
Først over Stormyra. Jeg var litt skeptisk til om det var mye vann, men her var det godt med planker og de var forholdsvis tørre også. Andre steder på turen så var de litt skummelt sleipe, så gikk heller utenfor noen steder.


Sola var en fin følgesvenn denne dagen, men den henger lavt og det er til tider vanskelig å se i motlyset. 


Her på Stormyra var et av de mange slippstedene under 2. verdenskrig.


Siden dagslyset forsvinner ganske tidlig nå så valgte jeg å gå veien et stykke for å være sikker på at jeg rakk ned til bilen før det ble mørkt. Denne gangen hadde jeg parkert i nærheten av den nedlagte stasjonen på Harestua. Litt usikker på om det var ok å stå der jeg sto, men det gikk i hvert fall bra. 
Alt i alt ble dette en tur på drøyt 11 km. Jeg plukket med meg cacher jevnt og trutt underveis og endte opp med 21 nye funn. De fleste i The foxes-serien Jeg måtte gå forbi to som jeg ikke har løst oppgavene på og dermed ikke fant + en som jeg fant, men ikke rakk opp til. Litt surt, men kanskje blir det mulig en annen gang. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar