Mandag 19.oktober-26
Det var meldt finvær og det måtte benyttes, så jeg satte kursen mot Nordmarka nord. Nå kjørte jeg til Tversjøstallen og videre til Abrahamsvika før jeg begynte å gå.
Nå var det på dags for å ta årets tur over Pershusfjellet.
Hjemme hadde det vært overskyet og tendenser til tåke, men her var det ikke en sky og se. Utkikkspunktene ligger tett bortover åskammen. Det må bare bli flere stopp bortover.
Jeg kunne godt blitt her oppe hele dagen. Det var bare så fint og deilig vær.
Her ser man ned på Skarvvatnet og over til Holoa.
Det er temmelig rett ned et godt stykke av denne åsen.
Det ligger to svære flyttblokker og vipper på kanten og det må jo bare tas bilder.
Det er ikke så mye lauvtrær her oppe og de som er hadde stort sett sluppet lauvet sitt.
Vanna ligger på rekke og rad. Ikke rart det er mange som padler Nordmarka på langs. Været var helt fantastisk. Det var nok ikke så mange gradene, men det var altså så behagelig og det kjentes nesten ut som 15 grader. De to forrige turene mine over her valgte jeg jo av en eller annen grunn å velge den sommerdagen det var på det varmeste, minst 25 grader. Det var mye mer behagelig denne turen, selv om svetten rant nå også, det gjør den jo så fort jeg går mer enn 10 meter..
Turen over Pershusfjellet er en fin tur, med det nærmeste vi kommer fjell i mitt område. Masse flott utsikt, fin åpen skau å gå i,
med mange "skulpturer" av noen furutrær.
Selv om jeg nå har gått denne turen noen ganger, så glemmer jeg tydeligvis hvordan den er, for jeg fikk stadig overraskelser mens jeg gikk. En god del mer opp og ned og veksling mellom "fjell" og skau enn det jeg husket.
Etter at Pershusfjellet var gått fortsatte jeg ned forbi Finnstad. Fortsatt en veldig fin plass med godt vedlikeholdte hus og mange fine treskulpturer.
Jeg hadde bestemt meg for å gå rundt vanna. Alternativet er enten å gå snu og gå fjellet tilbake samme vei eller å gå 5 km på grusvei. Det siste har jeg gjort en gang og det frister ikke til gjentakelse. Så jeg fortsatte i retning Hola og gikk langs demningen i enden av Finntjernet.
Her i sørenden og skyggen hadde det begynt å fryse til. Det var litt tendenser til at det hadde frysi på noen steder underveis på turen også. Men gjørme og myr er jo ikke akkurat det som fryser først.
Selv om det ikke var mye høstfarger så er det mye fin farge i en mosedekket skau også.
Jeg tok en avstikker fra stien. Det var nemlig en cache som viste vei hit til Aklangsbrenna.
Dette var rimelig spesielt med en sånn kloss av en fjell her midt på ei myr. Jeg måtte gå rundt et stykke for å finne en enkel vei opp.
Oppe på fjellklossen var det helt flatt og til og med brukbar utsikt, siden det ikke var så mange trær foran. Jeg vurderte å sette meg ute på kanten og sitte og dingle med beina, men pinglet meg et stykke inn før jeg satte meg ned for å nyte enda mer av finværet.
Dagene blir kortere så jeg måtte tenke litt på klokka også, så da var det bare å komme meg videre. Jeg prøvde å unngå noen myrer og så var det å bushe meg ned på stien igjen.
Dette grensemerke så nesten ut som et kjerkespir. Blir jo litt fantasifull innimellom på skautur 😂
Etter å ha kava med ned ei gammal mosedekket steinur så var det behagelig å kunne følge stien igjen.
Fram til Holoa / Holoaseter.
Ei nedlagt setergrend øst for Skarvatnet.
Lise ble forøvrig værende på Holoaseter i 40 år etter at hun sluttet som budeie. Da var hun over 80 år (1945) og passet i disse årene et av husene der for direktør Helmer fra Oslo.
Etter Hola er det ca. 2 km på grusvei.
Denne turen ble på drøyt 12 km. En forholdsvis snill tur. Det er selvfølgelig noen bakker, men de er verken veldig bratte eller lange. Absolutt en tur som bør tas hvert år.
Det ble et cachefunn + en fjelltopp som jeg har logget tidligere også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar