Kjeringafjellet 1314 moh

 

Mens PE sjekket ut hvordan det gikk med gravinga på Eggja, stakk jeg en tur til fjells. Denne gang lettkledd og uten sekk på ryggen. 

Det var behagelig å gå her midt inne i granskauen, man kjenner ikke varmen like godt her. Solstrålene som steiker på slike dager, når ikke inn her. Jeg bommet litt på sti-valget, det er jo umulig å kjenne seg igjen nå som alt har vokst så mye. Men kart og gamle minner fikk meg inn på riktig sti etter hvert. Det fristet ikke mye å bushe oppover lia her. Jeg hadde ikke helt bestemt meg for hvor jeg skulle gå, en det første målet var i hvert fall å komme meg opp på Hammarskar. I gamle dager så var det opp hit det var slitsomt å gå resten var forholdsvis lettgått. Det var fortsatt like bratt og slitsomt, men jeg brukte 10-15 min lenger enn den timen jeg brukte for ca 40 år og 13 kg siden. 

Selv om jeg faktisk så den i veigrøfta ved Sandungen, så er dette Vestlandet for meg

Med dette været, sånn 28-30 grader så var det ikke noe alternativ å gå ned igjen, nei det var bare å fortsette til fjells. Høyt til fjells. Etter Hammarskar så er det flatt et godt stykke, men nå kom også innsektene på besøk. Ikke bare fluene som er irriterende nok, men de stikker i det minste ikke noe særlig, det gjør derimot kleggen og dem var det mange av! 

Jeg fortsatte som vanlig mot Dalsete.  Dit og området rundt der gikk jeg mange ganger hver sommer for å se etter sauene. Nå tok meg ei pause på Dalseteskard. Her var det litt avkjølende bris og jeg fikk drukket teen min før den ble kald. Mens jeg bestemte meg for å prøve å overvinne Kjerringafjell. Der har jeg aldri vært før, det var ikke der sauene våre gikk. 

Da var det ingen grunn til å tape mange høydemeter ved å gå ned til Dalsete, så jeg forlot stien og gikk innover lia for å krysse Dalseta lenger oppe. Vasket av meg litt svette og skylte t-skjota også, den var jo likevel klissvåt av svette og fylte opp flaske og kopp med vann. 

Så var det bare å stålsette seg, og gå oppover og oppover og oppover. Det er bratt!

Det ble tett mellom pausene. Der nede ligger Dalsete. Dalseteskard til venstre i bildet. 

Det var en fantastisk flott dag, selv om jeg syns det var altfor varm

Med høydemetrene så blir utsikten bedre og bedre. 

Det er sørgelig lite vann på fjellet i Leikanger. Men noen smådammer er det her oppe i høyden. Jeg hadde ikke forventet at de fortsatt er fulle av snø.

Jeg har gått oppover på dette fjellet en gang tidligere. Tipper på at jeg den gang snudde omtrent her. 

Utsikt mot Sognefjorden både innover og utover. Fjellet mellom Aurland og Undredal er lett å kjenne igjen pga hakket i fjellet (for langt unna til å se det på bildet) Det er det jeg bruker for å se om bilder er i fra Geiranger eller Aurland også. 

Nå var jeg oppe på fjellet og alt det frodige grønne var stort sett byttet ut med gråstein, men det var ikke den all den oppsmuldra stein som jeg ser på andre fjell. Det er vel ikke høyt nok.

Selv om mange av høydemetrene var unnagjort så var var det flere igjen. Neste mål var det som kunne se ut som en varde på toppen der.

Deilig med ei snøfonn å gå over. Men ble litt skeptisk da jeg så at det sannsynligvis var litt bratt ned i enden av den snøen.

Joda, jeg var klar over at det fortsatt var minst en topp igjen, men det var en aldri så liten nedtur å se at det var så langt igjen likevel. Heldigvis er det varden midt i bildet jeg skal til.

Endelig så var jeg på toppen av Kjeringafjell 1314 moh. Til og med en skikkelig varde.

Nå hadde det vært godt med en kopp te, men som nevnt så hadde jeg ikke med noen sekk, så jeg måtte nøye meg med vann. Det gjorde godt det og. 

Pause ble det uansett. 

Mot Hest og Stav der jeg gikk for ganske nøyaktig 8 år siden

Det spørs om jeg kommer hit flere ganger så det var best å se seg godt rundt. 

Hurrungane

I retning Fjærland

Selv om sola stekte her også så var det det behagelig temperatur og litt luftig. nok vind til at insektene holdt seg unna også. Deilig

Aner ikke hva den bygningen der er for noe. Det så ut som det var ei antenne

Jeg hadde brukt lang tid og det var på tide å komme seg ned fra fjellet igjen. 

Stavsete, ligger der nede, jeg skal gå en tur videre inn den dalen en gang også. Mot Romedal i Fjærland. Hadde egentlig bestemt meg for den turen nå, men den er utsatt. 

Jeg oppdaget disse småvardene og Nøve har lært meg at det er lurt å følge dem

De fleste som går til Kjeringafjell går fra Hermansverk og Stokksete. Mulig det er litt mindre bratt. Men jeg går jo ikke tur fra Hermansverk, sånn er det med den saken.

Jeg hadde egentlig tenkt å gå en litt annen vei tilbake, men gikk for det trygge, den samme veien. Så de 1 000 høydemetrne var nå stort sett nedoverbakke, ganske mye bratt nedoverbakke og det var ikke fritt for at jeg merket det i knærne. 

Gjett om det var deilig med en dusj etter turen!

Det var ikke mange sauene jeg så på turen, det er ikke mange som driver med sau lenger i området. Men jeg så faktisk opptil flere folk. En hadde også sjekket inn på fjelltoppjakten før meg.