Fra foss til foss

Sognefjorden, ser innover i retning Kaupanger og Aurland

 I Kr.Himmelfarts-helgen var vi på Vestlandstur. Vi tok turen til kjente trakter i Leikanger og Sogn.

Fra Indrefjorden i Arnafjord

Etter å ha vært innom "vinteren" på Hemsedalsfjellet ble vi møtt av frodig og grønne lier langs Sognefjorden. Våren var kommet enda lenger der enn i Maura.

Det blomstret så fint i Strandavegen

Noen hadde laget en minimodell av tunellbygging i støttemuren på tomta si.

På Vangsnes var det et fargerikt kunstverk nede i fjæra. Kunstneren sitter faktisk like ved.

Først hadde vi tatt ferga over fjorden

Så et kort stopp i Vikøyri, før vi fortsatt utover langs fjorden på smal, svingete og rasutsatt vei. 

Ut til Arnafjord og så lang det var mulig å komme med bil

Ikke var det cache ved kjerka heller.

Men ei fin og fredelig bygd er det

Fruktblomstring

I tillegg til å se oss om så hadde vi satt oss et mål om å gå opp til Haldorslifossen for å logge cachen som lå der.

Ikke så lett og se, men det er bratt opp til denne fossen som ligger der et stykke tover granskogfeltet!

Vi sleit oss oppover og oppover den bratte skauveien og kom til slutt opp. Selve turen opp var ikke så lang, ca. 1,5 km, men de 300 høydemetrene var "bratte"!

Det sto at det er en hule bak fossen

Da gikk jeg selvfølgelig dit

Selv om jeg fikk beskjed om at turfølget mitt ikke kom til å prøve å redde meg om jeg datt uti fossen

Fossen var stor og fin

og det var ikke så lett å få tatt bilde av mer enn en del av den. Jeg måtte jo passe på så jeg ikke skled uti..

Vi kom oss trygt ned og godt fornøyde begge to. Det er rikelig med bratte fjellsider i området og nå som varmen var kommet rant det fosser på rekke og rad

På Hanahaug, området ved kaia i Leikanger heter det,  står det selvfølgelig en hane.

Vi overnattet på hotellet der vi feiret bryllupet vårt, 3 uker for tidlig til å feire vår 37. bryllupsdag.

Det føles fortsatt litt som å komme hjem når vi er i Leikanger

Dagen etter dro vi og hilste på "nabo'n" vår før vi hilste på tjukke slekta.

Utsikten fra huset til nevøen vår. Det er stor forskjell på hva som kalles god utsikt. Ok, de har noen trær i Sogn og, men vanligvis så er god utsikt god utsikt og ikke noe du skimter mellom grantrærne, slik det er her på Romerike.

I gamle dager så gikk jeg stadig vekk ned og opp herfra til Hanahaug. Vi hadde jo bare en bil. Nå måtte jeg teste gamle "kunster". Stien gikk ikke helt der jeg pleide å gå, brukte nok en snarvei rett ned hagene jeg før, men jeg kom meg da fram og stien jeg gikk nå var tydelig og godt brukt virket det som. Jeg rotet litt da jeg kom ned på Hamre, og tok meg noen friheter og kom meg fram dit jeg skulle. 

Fruktblomstring er ikke helt det samme nå med ny metode å dyrke på med mye mindre trær i smale hekker.

men fint er det fortsatt

Det er mye som har blitt borte, men det er heldigvis fortsatt mye fruktdyrking.

Baldersteinen er 8 meter høy og er en av Norges høyeste bautasteiner. Harald Hårfagre skal ha vokst opp her i Husabø på Systrond.

Dagene går fort og det var på tide å sette kursen hjemover, men ikke uten noen omveier.

Vi fant ut at det var på tide å se oss litt rundt i Feios. Jeg fikk nesten litt følelse av å være i Alpene her, langt inni dalen.

Vanligvis ser vi over til Feios

Nå så vi tilbake til Leikanger

Kvinna var stor og fin disse dagene. 

Det er nesten 7 år siden jeg hadde en fin tur oppe på toppene her og fikk kjempeproblemer med knærne på vi ned til fjorden....

Utsiktspunktet på vei til Vikafjellet. Kvinna syns godt herfra også.

Vi valgte å kjøre over Vikafjellet på hjemveien

Det var det rikelig med snø fortsatt og vi så mange som var på skitur i finværet.

Tvindefossen var flott denne dagen. Og så nær veien så var det ikke rart at det var mye folk som stoppet her.

Vi ser igjen folk som har vært her på jobben.

Jeg tror den siste fossen får få et nytt innlegg så dette ikke blir så altfor langt.