Forrige onsdag lot vi tur-klærne få hvile verken de eller terrenget hadde tørket helt opp etter dagen før. Vi bestemte oss derfor å være turister og kjørte over fjellet til Sigdal
 |
| skulptur i Eggedal med motivet fra Chr.Skredsvig maleri "Idyll" |
Sigdal kaller seg for Kunstnerdalen, ikke uten grunn, for her har det vært mange kjente kunstnere som har bodd eller oppholdt seg.
Vårt første stopp var Hagan i Eggedal. Her bodde kunstner og forfatter Christian Skredsvik (1854-1924)
Bolighuset var opprinnelig en låve som han bygde om og på. Noe av det man ser her var opprinnelig ei mølle som ble revet og bygd opp igjen her.
Han hentet også detaljer fra ei stavkjerke som ble revet, dette vinduet bl.a.
Huset i seg selv var verdt et besøk eller to. Det bar nok preg av å være ombygd og bygd på etter hvert som kunstneren, hans mye yngre kone Beret og deres fire barn trengte mer plass. Det var lavt under taket, veldig bratte trapper, men så utrolig mange flotte detaljer. Her fra stuen
og røykestua / herresalongen
Damesalongen lå i 2. etasje
Soverommet med fillerye som pynt og isolasjon langs veggen
Det hang skisser, detaljer og malerier rundt overalt. Dette skal være skisse til malerier
et eller annet sted som jeg ikke husker...
Atelieret hadde et stort takvindu som slapp inn mye lys. Her var en stor del av utstillingen. Den varierer hvert, år så her kan man fint komme tilbake flere ganger.
Bilder og bøker han har skrevet
I et nytt bygg var det en utstilling med større malerier. Årets (2025) tema-utstilling er "Fjellets mystikk"
pluss akvarell-serien Valdrisvisa (reproduksjoner som kan kjøpes når sesongen er over) Da Kittelsen også flyttet til bygda sluttet Skredsvig med denne typen kunst, siden han følte at dette var Kittelsens domene og de to var gode venner
I museumsbutikken var det kopier til salgs.
Jeg må innrømme at jeg ikke viste hvem Chr. Skredsvig var, men jeg kjente jo igjen mange av maleriene. Vi hadde til og med en kopi av et av dem hengende på veggen hjemme. Og Idyll er jo så fint at det har jeg som broderi. Det ble Irene som broderte det, men gikk tom for garn så det er fortsatt ikke ferdig.
Stedet ligger høyt oppe i lia med god utsikt utover bygda. Det kom ei skikkelig regnskur mens vi var her, men den ga seg fort.
Jeg tror jeg skal tilbake hit en gang.
I nabolaget hadde de dette fine skiltet.
Vi fikk det litt travelt med å komme videre, kjørte forbi Andersnatten og ned til
Lauvlia, som lå fint til ved Soneren i Sigdal
Nøve ønsket velkommen, hun hadde jo vært her før.
I Lauvlia bodde Th. Kittelsen i 10 år (1899-1909)
Dette hjemmet var i mine øyne litt mer "vanlig" enn Hagan
men med mange detaljer som kunstneren selv laget. Vannliljen over døra er noe som går igjen. tror nesten alle dørene var pyntet.
Han var flink med trearbeid i tillegg til pensel og blyant. Som denne rammen. Han laget også oppfinnsomme leker i tre
Det var mange fine ovner i huset.
Det mest spesielle og fineste rommet var denne peisestuen. Her ble det nok fortalt mange eventyr.
Døra fører inn til atelieret. Dit fikk man ikke gå sånn uten videre, mens han levde. De måtte lytte ved døra for å høre etter hvilken stemning kunstneren var i, om det var ok å gå inn eller ikke og ungene måtte være minst 12 år før de fikk komme inn.
I atelieret var det utstilling. Årets tema er Svartedauen.
Pesta som er symbol på smitten bar med seg et sopelime og ei rake (rive). Brukte hun sopelimet så betydde det døden, Brukte hun riva så kunne man unnslippe ved å gli imellom tennene på raka.
Kittelsen bodde noen år på den tidligere lensmannsgården i Eggedal, før de bygde opp Lauvlia. Og det var her han lagde serien Svartedauen. Noen av bildene har tydelig motiv herfra.
Det var mange småhus på stedet som også var verdt en snartur innom.
Her hang det kopier av mange kjente malerier.
Om jeg ikke kjente til Skredsvig, så visste jeg i hvert fall hvem Th. Kittelsen var.
Disse ti årene Kittelsen med familie var noen av de beste årene i Kittelsens liv fordi dette var et sted de trivdes veldig godt. Med anstrengt økonomi, delvis pga sykdom som gjorde det vanskelig å male, ble de nødt til å selge og flytte.
Huset lå fint ved Soneren og utsikt til Andersnatten.
I skaukanten lå det en "barnesti" med figurer og spørsmål
Noen skremmende
og noen rare
Kvernkallen hadde god tid for bekken var tørr.
Jeg fikk logget min cache nr 4500 like oppi bakken her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar