Escape room

Som jeg har nevnt tidligere så arbeider jeg sammen med verdens beste kollegaer. Noen av dem har grodd fast akkurat som jeg, mens andre kommer og går. Mange av oss holder fortsatt litt kontakt via FB og et treff eller tre i året. På onsdag dro vi av sted til Oslo og prøvde oss på Escape room. For meg så var dette mitt 4. rom. Ja, jeg syns dette med Escape room er moro :) Samtidig så vet jeg jo at jeg er fullstendig avhengig av teamet jeg er med, for jeg er ikke smart nok til å løse disse oppgavene som vi møter på. Så derfor var det veldig smart å få til et Gam-treff med Escape romm som tema ;) Vi møttes på Egon sånn at vi fikk pratet litt om hvordan det står til med hver og en og hva som har skjedd siden sist vi møttes.

Escape room er et spill der vi blir låst inn i et rom og har 60 minutter på å finne nøkkelen til utgangsdøren og kan låse oss ut igjen. For å finne nøkkelen må vi løse div. oppgaver for å komme oss videre.  Det kan være oppgaver som å finne en nøkkel, finne en kode, bruke oppgaver vi finner til å komme fram til koden på hengelåsen, gjøre oppgaver riktig så dukker det opp nye hint osv.

Denne gangen skulle vi til Adventure Room og tuslet etter hvert oppover Karl Johan. Litt for tidlig viste det seg så da ble det en kjapp ladestopp på McDonalds med litt varm drikke. Men så var vi klare til utfordringen.

Vi var 10 stk. og delte oss opp i 2 lag. Dermed så ble det to utfordringer. En mot klokka og en mot det andre laget. Sist jeg var på Escape room så var vi også to lag. Det tapende laget skyldte selvfølgelig på at de andre hadde fått et enklere rom ;) Så nå skulle vi ha like rom. Lise og jeg hadde selvfølgelig unnskyldningene  klare likevel om vi skulle tape, men det behøver vi ikke å snakke høyt om. Dermed så ble det noe de kalte duellspill. De hadde nemlig ikke flere like rom på dette stedet, men en annen løsning som gikk ut på at det ene laget begynte på begynnelsen av oppgaven, mens det andre laget begynte på midten. Da hadde vi 30 min. på oss til å komme oss ut av vår del av spillet. Så ble det en pause mens gamemaster ryddet opp etter oss og så byttet vi plass og hadde nye 30 min. til å løse resten av spillet. Var litt skeptisk til dette duellspillet, men det fungerte greit i hvert fall så lenge begge lagene greide å løse den første delen innenfor tiden.


Nå har jeg som sagt prøvd 4 forskjellige rom. 1 i Malaga, 1 i Tromsø og 2 i Oslo. I Malaga var det første gang for oss alle og vi sleit fælt og kom oss ikke ut innen tiden, men de var snille og lot oss holde på helt til vi greide det og ga oss en del hjelp. Det ga helt klart mersmak selv om vi sleit med å forstå hva som skulle gjøres. I Tromsø greide vi det veldig fint uten et eneste hint. Vi var veldig stolte av oss selv da :) Det første rommet i Oslo greide ikke mitt lag, mens det andre laget klarte det. De hadde helt sikkert et enklere rom ? ;) Dette var nok det rommet som hadde litt annerledes type oppgaver og jeg brukte i hvert fall veldig lang tid på å forstå opplegget, selv om jeg nå i ettertid tror at det var et rom jeg burde kunne bidra mye i.


Hos Adventure rooms hadde vi valgt å prøve oss på Black Queen-rommet. Vi spredde oss utover og bidro så godt vi kunne alle 5. Ingen tvil om at vi er veldig glad for å ha ungjenten på vårt lag for de er veldig smarte og løser mange oppgaver som jeg ikke forstår mye av. Og ikke hadde jeg tid til å følge med på hvordan alle oppgavene ble løst heller. På tross av en hårføner som enten ikke ville samarbeide eller vi ikke forsto hvordan skulle brukes og vi dermed sikkert brukte 10 min på å løse den oppgaven den skulle hjelpe oss med så kom vi oss ut i absolutt siste sekund, tror jeg. Og jammen var det ikke sånn at det andre laget også greide å komme seg ut i siste sekund også. Så nå er fred og fordragelighet på arbeidsplassen. Det ble uavgjort! Og jeg med flere har lyst til å styrte av sted for å prøve oss på et nytt rom. For dette er moro lagarbeid :)

Cacheåret 2018

En oppsummering av cacheåret 2018 hører også med. Det første som slår meg er at det var et meget labert cacheår og det er ikke så mange cachefunn som dukker opp når jeg tenker tilbake.

Først litt fakta for 2018
Jeg logget 307 cacher
Jeg fikk 1 FTF (og er dermed oppe i 63 FTF totalt inkl. 2 co-FTF)
Jeg la ut 8 egne utlegg, vi har dermed 52 utlegg der 49 fortsatt er aktive.
I løpet av mine 7 år som geocacher har jeg logget totalt 2324 cacher.
Jeg logget min første cache i Tyskland og i UK.

8 nye cacher ble lagt ut for å vise fram Nannestads eneste slipp-plass.

Selv om jeg ikke pleier å logge så mange cacher i året så er dette fortsatt en kraftig nedgang fra hva jeg har gjort de siste årene og når jeg sjekker statistikken litt nærmere så ser jeg at jeg fant 87 cacher i mai, 154 i juli og 29 i september. Det betyr at jeg kun fant 37 cacher til sammen i de 9 resterende månedene i 2018. Da er det ikke så rart at jeg føler at jeg knapt nok dreiv med caching i fjor.

Hvorfor ble det sånn? Været var nok en viktig årsak. De 4 første mnd. var det mye snø g dermed begrenset med muligheter for å finne cacher. Så kom varmen som sammen med færre fridager og Barfi som hanglet litt avlyste mange av mine turplaner. I tillegg så var det litt begrenset med fristende cacher i "mitt cache-område" Jeg begynner å bli kresen på hvilke cacher jeg drar ut for å ta.

Jeg må jo nevne at jeg endelig fikk på plass geoarten ? i Trysil-området. 16 puslespill-cacher som jeg har lagt ned vanvittig  mange timer for å få fram de riktige koordinatene til. Den jobben gjorde jeg for noen år siden, men cachene ble logget denne sommeren. Var det verdt det? Tjaaa, men det var jo litt moro og ;)

Jeg må selvfølgelig lage en "topp-liste for dette året også, men går vekk i fra den malen jeg har brukt tidligere år. Jeg velger isteden å sette opp en liste basert på noen av de cachene som har gitt meg de beste cache-opplevelsene i 2018.  Det er så mye som kan gjøre at en logget cache gir meg en god cacheopplevelse. Været har jo også mye å si.


Topplisten 2018

Dette året har jeg logget uhyre få cacher som ikke har vært petrør, vanlig plastikkboks eller fuglekasse. Cacher som det har vært gjort noe ekstra ut av har jeg heller ikke sett mange av. GC4R2MF Vikersund Fjordpark var plassert på et mugglerutsatt sted, noe jeg ikke er noe glad i, men cachen hadde en morsom variant av et gjemmested og fikk fram smilebåndet. Det hjalp selvfølgelig at det ikke var folk der akkurat da vi var på plass.

En annen cache som har en morsom utførelse, men i tillegg ligger lett tilgjengelig ved en rasteplass,

likevel skjermet og på et vakkert sted.  GC51Q9 Nano TB-hotel-E18 Bakkevann -vest får plass
på listen min. Nå hadde jeg logget "broren" tidligere så overraskelsen over hvordan boksen så ut fikk jeg ikke, men jeg husker fortsatt hvor morsom jeg syns "broren" var da jeg fant den for noen år siden.


Cacher som viser oss noe er "meningsfulle" cacher. Cacher som får oss til å stoppe og undersøke hva dette er for noe og forteller oss en historie er cacher vi setter pris på.

Cachen GC1YKDY Norges fjerde vegtunell Dyrskard viste oss ingeniørkunst og veibygging fra en annen tid. De kunne bygge vakkert for over 100 år siden. Det var morsomt å se denne tunellen som var fint bygget og hvordan veien var lagt i fjellsiden over Haukelifjell.

Det er ingen hemmelighet at jeg liker geocaching aller best når jeg kan kombinere en fin tur med å finne en cache. Nå ble det ikke så mange slike cacheturer i 2018, men noen ble det og noen av cachene har festet seg som ekstra  gode cacheopplevelser. Jeg har sagt det før og sier det igjen, det er flotte turområder på Romeriksåsen. Og heldigvis kan du også finne cacher ved noen av de idylliske plassene oppe på åsen.

I høst logget jeg bl.a. GC79H97 Tre kommuners grense-elv. En cache fra denne turen fortjener plass på listen.  Været var perfekt denne dagen og vi var innom mange fine steder og kunne egentlig "pauset" stadig vekk Barfi og jeg. Og så må jeg bare ta med en cache til fra en annen tur på R.åsen
GC780A3 Allmenninga rundt#1 Vardåstjernet Et vakkert sted jeg ikke hadde gått til hvis det ikke var for at det lå en cache der.

I høst var jeg nok en gang på tur i Hallingdal. Og endelig fikk jeg oppleve en tur der høstfargene var på sitt best i fjellet. Vi logget noen av de nye cachene i området ved Imlan.

 En lettgått tur i fjellet og ved cachen GC7VFPZ Utsikt over Gire var det utsikt over både fjellheimen og bygda.

Den cachen som først dukker opp når jeg tenker tilbake på cacheåret 2018 er GC7A5T2 Fint ved Frosen. Selve cachen er en helt ordinær boks, som er plassert like ved en bilvei. Men veien går over fjellet. Den gode cacheopplevelsen kom takket være at det var sånn en fin kveld og fin plass der nede ved vannkanten. Sola skinte, temperaturen begynte å bli behagelig, trivelig selskap, vannet klukket så fint mot steinene.

Etter at cachen var signert så måtte vi bare sette oss ned her en stund.
Jeg har selvfølgelig logget flere fine cacher, besøkt fine steder og hatt gode cacheopplevelser, men topplisten blir ikke så mye lenger dette året.

Jeg håper og tror jeg kommer til å logge flere cacher i 2019, men jeg har ingen andre mål for cacheåret som ligger foran meg enn å kose meg med cachingen. Tusen takk til dere som legger ut cacher som jeg kan leite etter :)

Farvel 2018

Det er bare sånn at når et nytt år er på vei så melder behovet for å ta et tilbakeblikk på året som har gått. Og punkter som dukker opp først ved dette årsskifte er at Irene flyttet, jeg fikk ny jobb og været.
Været ja, 2018 bød på skikkelig gammeldags vinter med masse snø.

Etter hvert kom tanken, hva hvis det begynner å regne? Det ene taket etter det andre ble frigjort for snø for sikkerhetsskyld. På låvetaket målte vi 80 cm snø. Stiv og støl i armer og rygg kunne jeg  stikke til fjells med god samvittighet. Jeg skulle teste de nye felleskia mine for alvor. Den som trodde at gode ski lager en god skiløper fikk sørgelig snart merke at verken skiferdigheter eller kondis hadde fulgt med på kjøpet. Hallingene er  heldigvis tålmodigheten selv og lokket meg med på den ene fine skituren finere enn den andre.

Blå himmel, hvitkledde vidder og skiløyper oppover lia, det kan jo ikke bli bedre enn det. 
Det måtte bare gjentas enda en helg. 

Denne gang fikk også Barfi være med. Været var knall og temperaturen god. Jeg fikk plutselig full forståelse for hvorfor folk rømmer til fjells i påsken. Det var helt fantastisk!

Det skulle vise seg at denne varme skihelgen bare var en liten forsmak på hva som skulle komme. Vinteren og snøen varte til langt ut i april, men så kom plutselig varmen og det gikk fra vinter til sommer på litt over en uke. 20-30 varmegrader dag etter dag. I mai var denne varmen til å leve med. Jeg begynte å lure på meg selv, jeg som sier at alt over 22 grader er altfor varmt. Men det viste seg at det er forskjell på varme i mai og varme i juli. Ja for "finværet" fortsatte jo, den ene uken etter den andre. Tanker om at vi hadde hatt årets sommer i mai og at det så skulle det bli regn resten av sommeren, ble gjort til skamme. Det var sol og varmt med varmerekorder på rekke og rad og knapt en regndråpe å se på flere måneder. 

Det var uholdbart varmt! Det var skummelt tørt! Vannrestriksjoner og fare for vannmangel og skogbrann. Plenklipping slapp vi lett unna for ingenting vokste denne varme og tørre sommeren. Det var for varmt til å gå tur, det var ikke lov å kjøre bil på skogsbilveier. Alle planer om å gå tur hit og dit ble avblåst. Ikke orket vi å gjøre noe fornuftig i denne varmen heller. Først utpå høsten ble det mer normale tilstander og de nesten tomme vannmagasinene ble plutselig fylt opp igjen.

Irene flyttet inn i sin nykjøpte og nybygde leilighet på begynnelsen av sommeren.  Det ble brukt en del tid på å flytte, kjøpe, montere for å få leiligheten hennes til å bli et hjem. Og dermed er begge ungene endelig etablert i hver in leilighet og det er kun PE, meg, Barfi og katten igjen her.

1. mai begynte jeg i ny jobb. Samme arbeidsplass og samme arbeidsgiver, men en litt annen type jobb. 100 % stilling av typen 8-16, mandag-fredag. Og dermed forsvant alle mine langfri-helger, fri når andre er på jobb osv. Jeg vet fortsatt ikke om det var så lurt å skifte jobb, det er både fordeler og bakdeler med både gamlejobben og den nye jobben. Mye av "sjefinga" dreiv jeg på med før også, så det er ikke noe nytt. Det nye er at det ikke er så lett å dytte den ubehagelige delen over på andre lenger. Jeg kan sove en del lenger om morgenen, men jeg savner fridagene mine. 

Den nye arbeidstiden sammen med varmen gjorde at det ble lite turgåing dette året. Nøve lokket med at det var kjøligere til fjells så ei helg i juli dro vi til Hallingdal. Vi fikk oss to flotte dager på tur og joda, Nøve hadde rett i det at det var luftigere og mindre varmt oppe på fjellet. Men sola tok godt i en bleik hud og jeg ble solbrent så det holdt. Det holder jo ikke å smøre seg med solkrem en gang i slik steikende sol. Jeg fikk merke det i både en og to uker etterpå. Så får jeg krysse fingrene for at det ikke straffer seg noe mer enn det. 

Foto: Inger Synøve Natten
Det var jo så flott å gå der oppi fjellet og bade i fjellvannet for så å ligge på en stor stein til tørk etterpå. Årets første bad for min del.

Og så fint var det at vi måtte ta oss et bad til litt lenger ned i lia før vi  kunne finne veien tilbake til Bergheim den kvelden. 

I ferien valgte vi å sette kursen mot fjellet og over til Vestlandet. Det var utrolig deilig å møte normale sommertemperaturer og vær i form av skyer og regnbyger igjen. Haukelifjell, Sauda, Haugesund og Skudeneshavn ble besøkt uten noe form for stress og mål annet enn å ta livet med ro. 

Endelig fikk jeg sett fjellet i flotte høstfarger. Nok en helg ble tilbrakt i Hallingdal,

med Nøve som guide og vert. Som årets første tur var heller ikke Barfi med denne gangen. Litt rart og Nalle måtte sjekke nøye om hun ikke hadde gjemt seg et sted før han godtok at jeg kom aleine. 

Med og uten Barfi ble det også dette året noen veldig fine og koselige turer sammen med disse tre.

Det har vært en del "tull" med Barfi det siste halve året. En vond pote pga. klo som plutselig var borte. En periode hun haltet på det ene beinet. Og så begynte hun å klø noe voldsomt i høst og det vil ikke gi seg. Det er ikke så lett å si hva det er for noe, men kanskje er det en skabbete rev som er årsaken. Håper i hvert fall at den slags medisin skal ta knekken. Jeg begynner faktisk å mistenke at det er nissestreker som er på ferde. Jeg satte jo ikke ut grøt til nissen!  Alt dette sammen med den varme sommeren har vært med på at det har vært lite aktivitet for Barfi. 

Så noen av turene mine har jeg måttet ta aleine dette året. 

Men vi fikk oss i hvert fall noen fine tur på Romeriksåsen i høst. Ja, hele 2-3 turer ble det vel til slutt + noen turer på Nordåsen. 

Gam-turen ble også i år en fantastisk tur. Denne gang til Garmisch-Partenkirchen. Et fint sted som jeg gjerne besøker igjen. Noen Japan-tur ble det ikke i år, Irene har jo nettopp kjøpt seg leilighet og brukt opp det meste av feriebudsjettet sitt der, 

men en kortere tur til Edinburgh tok vi oss Irene og jeg i slutten av november også det et sted jeg gjerne besøker en gang til.

Vi var med å feiret PE 105 år gamle tante denne sommeren. sannsynligvis den eneste gangen jeg er i en 105-års-fødselsdag. Men selv ikke tante Birgit kan leve evig så vi var i begravelse litt seinere på året. Dermed så er de over 100 år i familiene borte.

Jeg strikket en ny genser.

Når det gjelder sporten så går det fortsatt altfor mye tid til å følge med på den. Resultatene glemmes dagen derpå så ikke husker jeg mye av hva som skjedde i 2018. LHK er ikke hva de var lenger og hentet ingen pokaler, LFC ser derimot ut til å kanskje endelig sikte seg inn på noe stort. Denne høsten har det i hvert fall vært moro å LFC-fan igjen. Det begynte plutselig å være moro å se på skøyter igjen også, selv om det ikke ser like lovende ut på slutten av året. Handballjentene kom ikke til semifinale og det er uvant kost sånn like før jul. 

Hva kommer 2019 til å by på? Det er bare å vente å se hva som dukker opp av nye opplevelser og muligheter :)