Gam-tur 2018. Garmisch-Partenkirchen

Årets Gam-tur som er den 8. turen på rad, gikk til Garmisch-Partenkirchen. Lise sviktet oss i år, for øvrig så var den samme gjengen som begynte denne tradisjonen.


Torsdag

Først måtte vi ha lunsj. Satte oss ute i sola og 16 varmegrader. Deilig

Så satte vi kursen mot Alpene og Alpspix. Som nevnt bommet vi litt på tid og retning, men vi så masse fjell likevel.


De er fasinerende disse spisse, grå fjelltoppene.

Og like fasinerende er utsikten og at det er så vanvittig flatt helt fram til fjellet. Skulle gjerne hatt litt bedre tid her oppe. Og det hadde vært moro å kunne gå litt i fjellet også, men det må i så fall bli på en helt annen tur.

Og jeg er fortsatt like forundret over alle disse små løene. Det er jo så mange av dem?



Istedenfor å vente på at toget skulle komme tilbake så ble vi like så godt med på turen til endestasjonen. Heldigvis oppfattet vi tidsnok at vi måtte over på et annet tog for å komme tilbake til dit vi skulle

Fredag

Hele fredagen var satt av til en rundtur Chris som guide  for å se oss rundt. Vi begynte med å besøke Olympiaparken.

Vi kjørte en tur rundt i Partenkirkchen og ikke minst i Ludvigstrasse. Chris viste seg å være en trivelig kar med mye kunnskap om stedene vi var og han fortalte villig vekk. Og siden han egentlig var engelsk-mann så hadde han kanskje en litt annen synsvinkel på en del ting.

Jeg syns disse husene er spå fine. Ja hele byen er flott med sine tyrolerhus, bugnende blomsterkasser og dekorerte hus.

Vi så Zugspitze fra den ene kanten

og på slutten av dagen så vi den fra den andre siden. Det irriterer meg litt at vi ikke kom oss opp på toppen på torsdag. Men vi hadde en god erstatning i Alpspix.

Det er mye fjell og topper i området. Vet ikke hva dette fjellet heter, men det kalt for Madonna.

Etter Partenkirchen så dro vi til klosteret og klosterkirken i Ettal.

En helt fantastisk flott utsmykket kirke.

Det blir stusselig å komme hjem til de norske kirkene etter dette.


Det var gull, malerier og skulpturer over alt.

Selv om det så ut som marmor så var det aller meste trefigurer som var malt for å se ut som marmor.

Sånn til hverdags bruker munkene dette rommet, litt enklere å varme opp.

Ettal lå ikke langt fra Oberammergau. En by som er kjent for treskjærerkunsten sin. I tillegg til sitt Passion-play. Et skuespill som de har lovet å fremføre hvert 10. år hvis gud skånet dem for byllepesten. Og det ligger også en Nato-forlegning der. Vi så mange soldater fra ulike land.

Vi var innom noen butikker som solgte treskjærerkunst. Helt utrolig flott, men veldig kostbart og ikke helt min greie. Vi så også på gjøkur. De var også utrolig forseggjort med mange artige finesser. Det var ikke lov til å ta bilder.

Også her var husene flott utsmykket.


Neste stopp var Linderhof Slott. Her var det heller ikke lov til å ta bilder og det var kanskje like bra. For dette stedet må oppleves! Det var bare helt sprøtt hvordan det så ut inne i dette jaktslottet til Kong Ludvig den 2. Det var ikke en kvadrat-cm. som ikke var dekket med gull, malerier, porselen eller møbler. Det var helt vilt! Og det som også gikk igjen var at han hadde kongen og slottet i Frankrike som forbilde.

Uteområdet var dessverre klargjort for vinteren så fontenen og bassenget var tørt og blomstene borte. Tror selve parken også er vel verdt et besøk. Nå var vi blitt sultne så vi styrtet inn i slotts-butikken og hamstret pizza alle som en, til Chris store fortvilelse. Vi hadde det nemlig litt travelt med å rekke neste post på programmet. Matpauser hadde han tydeligvis ikke lagt inn i programmet.

Men det viste seg at det fortsatt var tid til en liten stopp her et sted i Østerrike. Korteste vei til Füssen går nemlig gjennom Østerrike.

Vi skulle selvfølgelig besøke Neuschwanstein-slottet også. Der restaureres det fortsatt så beste måten å ta bilde er å ta bilde av en plakat.

Slottet ligger i lia mellom den paddeflate bygda

og et stupbratt fjell.

De sprekeste av oss gikk opp fra parkeringsplassen istedenfor å kjøre hestedrosje eller buss. I følge Chris skulle det ta 30 min, vi brukte halve tiden. Han skulle bare visst hvor spreke vi er

Vi var ikke aleine i dag heller

Det er et eventyrslott

Her har jeg vært før og husker det som et helt utrolig flott og fantastisk utsmykket slott. Men etter å ha vært på Linderhof så var det nesten litt nedtur å komme hit. Men kanskje først og fremst fordi det er preget av restaureringen. For det er helt vanvittig utsmykket her også, men i en litt annen stil. En av oss mistet billetten så det ble litt febrilsk leiting i vesken etter den, uten hell. Men billetten ble funnet nede ved kiosken og kom fram til inngangen i siste minutt til å få være med på omvisningen. Nevnte jeg noe med hell med tiden i forrige innlegg?

Det ble ikke noe annet enn en titt på avstand av  Hohenschwangau-slottet denne gangen heller. Mette på inntrykk og egentlig ganske sjokkskadd over hvordan det kan bygges dro vi tilbake til Garmsich-Partenkirchen. Helt klart en tur som kan anbefales og selv om vi hadde tilbakelagt ca 18 mil og brukt hele dagen føltes det ikke slik.

Lørdag

Etter to dager med knallvær så viste det seg at yr.no hadde rett, det var regnvær på lørdag. Vi tok det med ro på morgenen og hadde avsatt dagen til shopping og en tur rundt i byen for å bli bedre kjent. Vi vurderte å dra til Innsbruck, men lot det være.

Det var stort sett slutt på de bugnende blomsterkassene, det var tross alt den siste helgen i oktober.

Et av hovedmålene for dagen var at vi skulle spise kake! Og heldigvis så viste det seg at konditoriet vi hadde passert noen ganger allerede hadde oppe langt utover dagen. Og veldig mange gode kaker å velge mellom…. Turen i Ludvigstrasse ble som nevnt tidligere noe kortere enn beregnet og regnværet gjorde sitt til at det var godt å komme inn.

Om kvelden spiste vi middag på en ganske typisk og populær tysk restaurant, tror jeg. Det var i hvert fall fullt der og ikke mulig å få plass uten å ha reservert bord. Det virket som det var mest tyske gjester.

God stemning med tysk musikk og dans.

og tysk mat og disse gedigne porsjonene.


I Bayeren er de katolikker og veldig religiøse virker det som. Chris mente det hadde med området de bodde i å gjøre. De var redde for å få fjellet i hode, så da satset de på at det hjelp å be litt.

Det var kristus- og Maria-figurer over alt, både inne og ute.

Søndag
Vi skulle ikke reise til flyplasser før klokken 4 så vi hadde tid til å gjøre noe morsomt før den tid. Været var fortsatt grått, selv om det ikke regnet så mye. Zugspitze var fortsatt uaktuelt, ingen grunn til å dra dit hvis det ikke var klarvær og utsikt. Partnachklamm derimot var fortsatt aktuelt.

Vi tok bussen til hoppbakken og så gikk vi langs veien 20-30 min. Så var vi framme ved inngangen til Partnachklamm.

Dette er et “geologisk sted”.Kort sagt ei kløft der elva eller isen har gravd seg fram og så har det senere blitt tilrettelagt for at folk skal kunne ta seg fram.


Det er bygd tuneller, vei og gjerde sånn at det er enkelt og trygt å gå her. Men det er trangt og lavt under “taket” Det var nesten så jeg følte for å bøye hodet noen steder.

Som du ser  av bildemengden så syns jeg dette var fasinerede sted. Mye mer spennende enn det jeg hadde sett for meg.



Selve turen gjennom kløfta var 700-800 m lang, nesten helt flat. Da vi kom til enden kunne vi snu og gå tilbake samme vei, gå et eller annet sted og ta buss tilbake eller som vi gjorde (bortsett fra ei som påsto at hun ikke hadde kondis) gå opp en bratt bakke og så følge stien oppe i lia tilbake til utgangspunktet.

Da fikk vi med oss ei bru som gikk på tvers av kløfta ganske høyt oppe med utsikt ned på elva.

og ei bru lenger ned med enda mer utsikt til hvor vi hadde gått tidligere. Partnachklamm kan helt klart anbefales.
Geocaching var ikke i fokus på denne turen, men jeg måtte jo bare ha med en cache. Heldigvis var det en enkel en nede ved olympiabakken og dermed har jeg nå fått logget en tysk cache.
Vi avsluttet med en ny tur på konditoriet før vi satte kursen mot München og Norge.

Regnværet ødela litt, men vi hadde jo så utrolig flott vær de to første dagene så vi kan ikke klage. Vi må heller si at vi var kjempeheldige. Jeg syns fortsatt at det er veldig fint nede i dette området så jeg ser ikke bort i fra at det blir ne ny tur en eller annen gang.
For bilder fra de stedene jeg ikke har tatt bilder så er det bare å google, jeg er sikker på at du finner noe.
og litt mer om og fra turen finner du her

Det er så utrolig moro å dra på tur med denne gjengen her. Nå er det bare halvparten som fortsatt jobber sammen på Gam, resten ser vi kanskje bare denne ene gangen i året, likevel har vi det så morsomt og trivelig sammen. På tross av stor aldersforskjell og ulike personligheter. Det er det jeg sier, det jobber og har jobbet kun trivelige folk på Gam
Takk for nok en fantastisk Gam-tur!