Cachetur rundt Gjerdrumsgjermenningen og litt om Barfi

Det var ikke bare bare å bli kvitt denne haltinga på Barfi. 

Så vi tok en ny tur til både Turid og dyrlegen. Nå ble det tatt røntgen-bilder. De var helt fine. Ikke noe tegn til forkalkninger eller noe annet galt. 

Derimot så mente dyrlegen at det var en betennelse der bicepsen er festet, eller noe sånt. 3 uker med medisin og ro skulle prøves. 

Ikke nok med det, men plutselig har det begynt å minke på klørne til Barfi også. Men bortsett fra den første så ser det ikke ut til at hun plages av det. Men det er ikke helt godt å si hvordan den saken utvikler seg.

Nalle kunne ikke helt tro at Barfi ikke var med meg til Bergheim, så han måtte dobbeltsjekke at hun ikke hadde gjemt seg.

Nå er de tre ukene gått og Barfi virker helt fin igjen. Endelig kunne jeg ha henne med meg på tur igjen :)

Etter litt om og men bestemte jeg meg for en ny tur på Romeriksåsen. Også denne gangen kjørte jeg mot Storøyungen, men stoppet litt før jeg kom så langt. Jeg fulgte en gammel setersti så langt den gikk og bushet videre mot Midtelva.

Jeg kom litt for langt ned så jeg måtte gå en lite omvei for å komme meg rundt 

og inn på stien og brua som fikk meg over elva som går mellom Kirkebygjermenningen og Gjerdrumsgjermenningen. Og her ble dagens første cache logget.

Her er det så fint. I dette vannet går grensen mellom Gjerdrum, Nittedal og Nannestad.

Den ene perlen etter den andre. Da er det moro å være på cachetur, når de ligger langs slike stier.

Det går vei helt opp til enden av Gjerdrumsgjermenningen. Der er det gapahuk og telt. Og tydeligvis et populært sted for skoleklasser. Det var mange kanoer på vannet, unger som syklet med terrengsykler og brente bål. Og jammen kom det ikke enda en klasse da jeg forlot stedet.

De har restaurert disse steinkistedemningene det siste året og har tappet ned vannet.

Nå var de ferdig og endelig har det kommet godt med regn så nå er vannkrisen over.

Høstfargene har ikke helt tatt over enda. Selv om det var litt grått da jeg dro hjemmefra så dukket sola snart fram. Og når det i tillegg var 15-18 grader så var det helt perfekt. 

Etter et stykke på grusvei stakk vi inn på stien igjen og gikk mot Myrgruvefossen.

Her er det også veldig fint. Så dagens andre pause tok vi her. 

 Det er ikke så rare fossen, men det bruser nå hvitt i elva likevel.

 Nå var det slutt på vann langs stien. Vi gikk innom noen gamle setervanger. 

Og langs Gjerimåsan. Den myra er rett og slett diger!

Det var fint å gå og Barfi var glad for å være med på tur igjen. Og det aller beste er at hun ser helt fin ut dagene etter turen også :)

Sånn ca 10-11 km gikk vi og 16 cacher i alt ble logget. Jeg syns dette ble en fin rundtur. Og det er som sagt veldig fint mad alle vanna på Romeriksåsen, nå som de har fylt seg opp igjen.