Store Snellingen og Korsvatnet

Søndag ville jeg ut på tur igjen. Og denne gangen kunne Barfi også være med.

Vesle Snellingen

Planen var egentlig en tur på Nordåsen, men jeg ombestemte meg og kjørte til Brovoll og la i vei mot Store Snellingen isteden.

Bortsett fra den første km. så er det en fin, enkel tur til et vakkert sted.

På finnetorpet Snellingen finner du spor etter den gang jorda ble dyrket.

Nå er det beitedyra som tar seg av kultiveringa. Jammen godt det er noen som rydder opp. Det er en viss fare for at Norge kommer til å gro igjen. Vi traff på mange beitedyr denne dagen. Jeg føler meg ikke helt trygg på storfeet. De er store og de kan være mange. Og enten de springer deg ned fordi de vil bli prata med, be om mat eller jage oss pga Barfi så er de uansett store og tunge. Så jeg ble plutselig litt usikker på hvordan jeg skulle komme meg dit jeg ville, for de sto jo selvfølgelig midt i stien der det var vann på begge sider. Men de flyttet på seg og vi valgte en litt annen vei og kom oss dit vi ville.

Helt ute på enden av tangen i Store Snellingen.

Nå var det tid for matpause og ta livet helt med ro.

Etter en stund så kom bjelleklangen veldig nærme.

Oisann vi fikk visst besøk. Hele flokke sto på rekke og rad, men fant plutselig ut av jeg var veldig skummel, så de snudde og sprang tilbake enda jeg knapt hadde gjort noen ting.

Da ble det rom for enda en tekopp da

Men vi kunne jo ikke bli her hele dagen så vi gikk tilbake og valgte en litt annen sti. Joda det er fortsatt mange myrer i området.

Tror det er populært å fiske her for det er tett i tett med bålplasser langs vannet. Her ser vi bort til plassen vi satt og spiste.

Her brant det i sommer. Det lå like ved vannet så med helikopter så fikk de slukket ganske raskt.  Nå som det omsider har begynt å regne litt igjen, begynner det å grønnes allerede.

Vi fulgte stien og satset på at vi ikke havnet alt for  langt unna tilbakeveien til bilen.

Det var ingen snarvei, men kjekt å gå en ny sti og etter en stund kom vi inn på en sti som jeg visste ville føre meg tilbake til Snellingen. Derfra tok jeg nok en ukjent sti. Jeg hadde nemlig bestemt meg for at jeg endelig skulle få logget de to grønne boksene som har ligget der og ventet på meg i flere år.

Fine skilt har de i Lunner Almenning

Årsaken til at jeg ikke har logget disse er at det betyr noen km gange på grusvei, som jeg jo ikke er så veldig fan av og at jeg som regel er sliten etter en allerede lang tur når jeg er i området. Denne dagen hadde vi jo ikke gått så langt så da måtte jeg benytte sjansen. Disse cachene kan fint tas med bil. Det er bare å betale bompenger og kjøre opp fra Grue, men det er juks syns jeg

og sykling driver vi jo ikke med.

Etter en stund kunne vi velge mellom vei og blåmerket sti i retning Grua stasjon.

Vi valgte selvfølgelig stien. Vi kunne skimte vann mellom grantrærne, men det var stort sett ikke så mye annet å se enn grantrær. Men jeg syns det er lettere å gå på sti enn på vei.

Så var vi ved enden av Korsvannet, men langt i fra cachen.

Det var bare å fortsette.

Viewpoint  Langvatnet ble funnet og logget. Et kjapt blikk på vannet før vi tuslet videre, nå i riktig retning i forhold til bilen.

Nå var det ca 5 km grusvei tilbake til Brovoll, men først skulle cachen ved Korsvatnet logges.

og så skulle vi ta oss en velfortjent pause igjen.

Wow! her var det fint Kloss i veien med vann på begge siden av veien. Det går faktisk an å kjøre seg en søndagstur hit.

Klokka begynte å bli mange så vi måtte se å komme oss hjemover.

Jammen hadde det brent her og, men det var bare en liten flekk.

Barfi var fin i farta og jeg hadde nesten problemer med å holde følge med henne der hun la i vei.

Det ble en tur på 18-20 km denne gangen også.

Jeg har pyntet sekken min litt med broderiene jeg hadde på den som er utslitt. Den blei så fin atte