Sommerferien 2018

Det ble en  kort bilferie før vi skulle tilbake på arbeid igjen. En bilferie uten noen spesielle planer eller mål, annet enn gjerne å rømme fra den unormale sommervarmen og å bli litt bedre kjent i landet vårt. Og ikke nødvendigvis reise til de flotte turistmålene denne gang.

Vi dro med tanke på å komme oss vestover og så “tungtvanns-ferga” har stått opp  igjen.

Siden vi ville over Haukelifjell så ble det først utsikt til Gaustatoppen. Ikke mye snø igjen der i år.

En kort prat med Myllarguten ble det også tid til, mens steinura i Arabygdi fant vi ikke en passende ledig parkeringsplass til. Siden dette skulle være en tur til å ta det med ro på så valgte vi å overnatte på Vågsli.

Vi var på fjellet og det merket vi godt på temperaturen.

 

Det er veldig praktisk med veituneller, men du ser jo ikke noe, så vi kjørte mest mulig på gamleveien.

Vi måtte stikke en tur nedom Haukeliseter også. Har aldri vært her, bare kjørt forbi en gang eller to.

Solid bord.

Gammel arbeidsbrakke for de som bygde veien.

Nansen-salen, tror jeg de kalte dette. Måtte inn og kjøpe noe bite-ti.

Så var det takk og farvel til Vinje og Telemark. Hordaland neste.

En del av ferieopplevelsen er å logge noen cacher underveis. Vi har derimot aldri noen planer om hvilke cacher vi skal se etter. Neida, vi cacher etter innfallsmetoden. Jeg følger ofte med på cachekartet mens vi kjører. Ligger det en cache kloss i veien vi kjører på, det er lett å parkere like ved og det ellers ikke er noe problem å stoppe, så er det mye mulig vi prøver oss på cachen. Men vi kjører også forbi mange slike. “Vi kan jo ikke ta alle, heller” er en kommentar som går igjen. Vi må jo tross alt komme oss videre, for uansett hvor enkle cachene er og hvor lagelig den ligger til så tar det tid. Ser jeg at cachen har mange FP eller en interessant beskrivelse så er det selvfølgelig vanskeligere å bare kjøre forbi.

Piparsteinen f.eks. En stor heller der folk overnattet før i tiden. Det står at det kunne være 12 stk der samtidig. Litt ekstra artig å logge denne cachen siden vi også har lagt ut en boks ved en heller.  Vi logget flere cacher langs gamle veien. Både den veldig gamle og den som lå der før de lange tunellene kom.

Det var jammen meg en tunell på den eldste veien også.

Første delen var murt opp i stein og så resten sprengt ut i fjellet. Neimen ikke lett å se tunellen herfra, gjemt bak snøfonna og går i ett med fjellet.

Det var noen steinras inni der, så litt skummelt var det å teste den ut, men det må man jo bare?

Det ble en kort tur nedom Røldal også for å logge cachen  her, for å ha vært her

og for kjøpe og spise litt mat.

Et av målene med ferien i år var å kjøre fjellveien mellom Røldal og Sauda. En smal, svingete og vinterstengt vei.

Med et helt annet fjell enn det var over Haukeli. Rart at fjell kan være så forskjellig. Nå var det også slutt på solskinn og tropevarme.

I nærheten av Sauda har det vært sink-gruvedrift og nå jobbet de med å få det til noe turistene kan besøke.

Russerbrua og smelteverket i Sauda

Jeg har aldri vært i Sauda tidligere.

Farvel til Sauda

Fossene var blitt til noen sildrebekker med skummende vann. Her gikk vi opp noen veldig bratte trapper for å se veldig lite vann i Svandalsfossen

Vi la inn  en omvei fro å se på Norges eneste saltvannsluse som fortsatt er i drift ved Skjoldastraumen.

 

Vi hadde tatt oss en pause i cahingen, men dette måtte vi hva var for noe. Nesten som Istrehågan hjemme i Vestfold.

Så var vi framme i Haugesund, her har vi vært tidligere, til og med på samme hotell.

Blått og hvitt er tydeligvis fargene i Haugesund.

Skudeneshavn er et sjarmerende sted

Vi prøvde oss på en multicache som ledet oss rundt i gamlebyen. Dessverre fant vi ikke svaret på et av oppgavene, tror det manglet. Sammen med at noen av oppgavene kunne tolkes på flere måter så kom vi aldri fram til sluttkoordinatene, men en fin runde fikk vi uansett.

En annen multi fikk vi logget, selv om også den hadde sine mangler.

Skudneshavn

Så stakk vi en tur bortom vikingegården på Avaldsnes. Det var stengetid så vi gikk bare litt rundt for å se og logge cacher.

De trang store naust til skipet sitt.

Vi ble nødt til å korte ned turen vår, så da ble det å finne veien østover igjen.

Det var ikke så mye vann i Langfossen heller.

 

Jeg ble nesten mer opptatt av å se på steinutstillingen på rasteplassen. Jammen er stein mye mer enn bare “gråstein”

Fjellet her ved Rullestadjuvet er og blir fascinerende. Svarte, glatte, bratte fjellvegger

Siste natta i Haugesund begynte det å regne, men vi kjørte i fra regnet på vei østover. Her ser det ut til å regne i Odda. Sett fra rasteplassen på Aga.

Siste overnatting tok vi her i Granvin og da tok regnværet oss igjen.

Her hadde tiden stått stille.

Hardangerbrua er prøvekjørt. Den er diger!

Den syns godt i terrenget.

Nok et stopp takket være geocachingen. Et nedlagt gårdsbruk i Måbødalen.

Solid pipe.

 

Her har de plukket mye stein.

Det ble et kort stopp ved Vøringsfossen også. Vi har vært her før, så vi gadd ikke å gjøre så mye for å få sett den.

Jeg er egentlig mer fasinert av hvordan vannet har laget denne gedigne kløfta i fjellet nedover her.

Vi kjørte Hardangervidda østover. Det ser lettgått, men kjedelig ut. Men rømmegrøten på Dyranut var god, kun rosinene som manglet

Solide brøytestikker står klare og Hallingskarvet ruver.

Kjerker er det mange av og noen skiller seg litt mer ut enn andre og veldig mange kjerker har en cache i nærheten. Det har også Geilo kulturkirke. Og snart begynte tropevarmen å møte oss igjen så fort vi gikk ut av bilen.

Det er masse fint å se på i Norges land. Noen steder besøker vi gjerne igjen og andre steder har vi sett og er egentlig ferdig med det. Tror vi lagget litt over 70 cacher i løpet av denne ferieturen.