Ny cacher

For tredje gang dette året var jeg på vei mot Gardlimåsan. Etter å ha syslet med tanken på å legge ut cacher der oppe i over et år nå så var jeg endelig på vei. Fortsatt i tvil om det var noen god ide. Jeg er tilhenger av å ha noe å vise fram hvis jeg skal legge ut en cache. Nå må det jo sies at det er flust med flydropp-plasser og mange av de har også en cache, men nå er det nå sånn at dette var den eneste plassen i Nannestad. Så jeg syns at stedet fortjente en cache. Men, og det er et stort men. For å komme seg dit så må du gå langs en skauvei i tre km. Og en skauvei der det eneste du ser er grantre på hver side av veien er ganske kjedelig tur syns jeg. Og jeg vet at det ikke er så mange som kommer til å ta denne turen. Likevel så hadde tanken slått rot og jeg hadde en veldig klar formening om hvordan cachen skulle være. Og sånne ting tar tid, veldig lang tid... Nå var den omsider klar og det var på tide å få den utplassert. Dagen før jeg skulle legge ut cachen snudde jeg om på planene mine. ganske enkelt fordi det er mye enklere å bære med seg et petrør og en taustump fire km i oppoverbakke. Og så hadde vi tross alt lagt ned litt arbeid i denne cachen, da kunne det jo være greit å få litt mer enn ti logger? Dermed bestemte jeg meg for å plassere hovedcachen ned ved veien, der folk kan parkere like ved cachen og jeg sparte meg for mye slit og praktiske utforinger.

For å bøte på den litt stusselige turen så skulle jeg sette ut noen flere cacher. Noen langs veien og så noen på steder som har tilknytning til slipp-plassen. En på sleve myra, selvfølgelig. En ved koia de bodde i, en i tjernet de gjemte containerne i og en der de leverte våpnene og utstyret for å få de fraktet ned i bygda. Jeg er egentlig ganske fornøyd med å ha fått til en sånn runde som faktisk viser til noe. Ikke at det er noe å se der lenger, men med tre vann inn i bildet så blir det jo litt idyll som bonus.

To av cachene ligger et stykke unna selve turen opp til måsan. De la jeg ut på den forrige turen min da jeg gikk en skikkelig runde rundt hele Kvernsjøen i tillegg. Så lang er det ikke nødvendig å gå for å logge disse åtte cachene som det ble til slutt. Men å gå rundt et vann er aldri feil, eller hva?

Denne gangen var Barfi med. Og etter å ha plassert ut cachen på myra så fant vi oss en fin plass i skyggen under en av de store furuene på myra. Det blåste litt så det var riktig så behagelig å bare sitte der og ta livet med ro. Denne gangen hadde jeg med te og ei lefse også så jeg kunne virkelig kose meg.

Det var overraskende mye molter på her oppe på måsan. Måsan = myr.

Og jammen meg så var ikke noen av dem modne også. det må da være tidlig? Blåbæra begynte også å bli modne så det ble dessert av både blåbær og molter. denne gangen så jeg derimot ikke storfugl. Det har jeg skremt opp på de andre turene.

Flere cacher skulle på plass og litt fram og tilbake i håp om å finne gode koordinater. Jeg hadde glemt å kjedelig akkurat det er. men jeg trøstet meg med at ingen av boksene er vanskelig å finne så da er det ikke så på livet og ha nøyaktige koordinater heldigvis.

Nå var vannliljene i blomst.

Og dyra med bjeller på plass. Jeg begynte å tenke på hvordan det er med drikkevann, for det er neimen ikke mye vann i bekkene for tiden. Men nok foreløpig i hvert fall.

Og med disse cachene så har vi nå 50 aktive cacher. Og så jeg som så påståelig sa at jeg aldri skulle legge ut en cache…. Kanskje på tide å gi seg nå? Vel, jeg lærte allerede som unge at man aldri skal si aldri og det utsagnet har nok en gang vist seg å være sant.

Nå et par dager etterpå må jeg si at jeg er imponert over at faktisk alle cachene er logget og at flere har hatt flere besøk. Blå hjerter og fine logger har de lagt igjen også. For selv om det er moro å legge ut cacher så er det enda mer moro å få besøk på de.
Tusen takk :)