AUGUST -13

Etter en varm, solrik og tørr juli så fortsatte august likedan. I år kan vi faktisk ikke klage på sommeren!

Etter sommeferien så har vi i august deltatt 3 dager på agilitystevner. De kan trygt forbigåes i stillhet… Tror ikke det har blitt logget en eneste geocache.Det har stort sett gått i maling, riving og rot. Badet vårt skal pusses opp så der er alt revet ut, konstatert at det var mye rart som var gjort der den gangen huset ble bygd, satt inn nytt vindu, lagt nye varmekabler og støpt inn de + en del annet. PE styrer på der. Jeg holder meg til maling. Låvevegger er en takknemlig vegg å jobbe med.

Nora følger med. Kan jo hende det skjer noe spennende?

Og Barfi passer også på. Fint å ligge her i skyggen på en varm augustformiddag.

Rondanestien går forbi nede i skauen her og er en tur vi har pleid å gå en del sommerstid. Men det har det blitt dårlig med i år. Slik ser en del av stien ut.

Akkurat her pleier det å være litt gjørmete, men ikke regelrett innsjø, elvekanten ligger 2 meter til venstre den. Burde gjort! “Synderen” ligger her

Jaja, da får vi vel gå den andre veien da eller ta på støvlene og vasse i vei, slik vi gjorde denne dagen. Vi beveget oss over til Nannestadsida for å sjekke opp åssen det så ut nettopp her

og i samme slengen se om vi fant noen tur-orienteringsposter. Noe vi ikke fant. Er overbevist om at de allerede var fjernet?

Og så blir det stadig noen turer til Stavern. Hva er vel mer typisk Stavern enn Blokkhus og denne husfargen?

Pappa som er årsaken til Stavern-besøkene fylte 98 år i august.

Barfi har fått seg ny sele. Etter å ha lest bloggen til Pilaris så var det en av de tingene vi bare “måtte ha”. Jeg har tenkt på det lenge, men har ikke blitt ferdig til å kjøpe det inn. Vi bruker halvstrup til vanlig, men de gangene vi er litt mer aktive og det er fare for både bråstopp og draing så er det på med sele. Denne nye sitter bedre enn den vi har brukt til nå. Men er litt verre og ta av og på. Refleksen er fullstendig bortkasta, den blir borte i pelsen.

Litt trening blir det jo inne og ute. De fleste hindrene står fortsatt  inne, men slalom trenes det på ute.

Morderen Barfi. En kveld vi gikk tur så hørte jeg plutselig masse piping. Barfi hadde stukket nesa si nedi blåbærlyngen, som hun jo til stadighet gjør. Men denne gangen hadde hun tydeligvis funnet et fuglereir. For rundt henne føyk det fugleunger. Jeg dro henne vekk og tenkte at alt gikk bra. Helt til jeg så at det jo var en unge i munnen til Barfi. Ikke rart hun lot seg dra vekk. Selv om den så ganske hel ut så gjorde jeg kort prosess med den. Ikke noen flere lidelser for fugleungen,  men heller ikke noe mat på Barfi. I sommer har Barfi ønsket å ligge ute nesten hele døgnet. Hun har måttet komme inn når vi legger oss, men det har ofte endt med at hun slippes ut igjen midt på natta/tidlig på morgenen. Ei natt hun var ute så våknet jeg av at hun skreik til. Hun er ei pingle så det skal jo ikke så mye til, men jeg gikk ut for å se etter hva i all verden det var som skjedde. Da fant jeg ei jente som lekte ivrig samtidig som jeg hørte noe piping. Haha, Barfi hadde nok fanget ei mus og musa hadde helt sikkert prøvd å forsvare seg med å klore eller bite. Så det var ganske sikkert årsaken til Barfis hyl. Jeg gikk og la meg og lot naturen gå sin gang uten min innblanding.

August har stort sett gått med til jobbing, soving og maling. Det har vært mye å gjøre på jobben i august, som det alltid er. Og med flere sjukemeldte og skolestart så blir det litt av en kabal å få vaktrullen til å gå opp. Takk og lov for våre flinke ungdommer som mer enn gjerne jobber. Altfor mye, men helt nødvendig for å få vaktene fylt opp. Nå skal det bli godt med litt roligere tidere igjen, snart… Og antall utgaver av vaktruller kan normalisere seg til 1 eller 2 utgaver før vi har fått vaktene på plass slik de blir.

Selv om det er finvær, så er det helt klart høst. Det merkes om morgenen. 4 grader er ikke uvanlig da og da er det greit å kle på seg litt igjen. Og så begyynner det å bli litt farger

Men fortsatt ikke klart for tresking

Jeg har kost meg med å se igjennom Irenes Japan-bilder. Det tar tiiiid skal jeg si deg. Tenkte jeg skulle lage en liten blogg om det og etter hvert, men som sagt det tar tid å velge ut de aktuelle bildene. Kan jo bare si at det ser ut til å være et spennende land, med mye flotte farger.