Treningsdagbok–Maridalen 7. sept. -13

Nok en agility-helg, denne gangen med to stevner jeg aldri har deltatt på før. Lørdag foregikk det i Maridalen og på søndag i Drøbak. Man kan trygt si jeg var skeptisk denne gang. Med bare «bånn-i-bøtta»-stevner i hele sommer og ikke så altfor oppløftende trening på Bøn ( i hvert fall en gå-i-sirup-slalom, resten var ganske bra) denne uken så dro jeg på stevne fullstendig uten forventninger. Ja, egentllig angret jeg veldig på at jeg i det hele tatt hadde meldt oss på. Men, men, vi dro oss nå av sted...

MARIDALEN lørdag 7. sept.

I strålende sol var HansThollef med sine islendinger, det første som møtte meg da jeg ankom stevneplassen, så Ellen og Odd Idar med sine islendinger og Vibeke med sine islendinger. Og så fort jeg hadde fått parkert bilen og gikk for å sondere mulig sitteplass så så jeg rett på Marianne og Ola. Mulig øya mine er bittelitt selektive? Men det betydde jo i hvert fall at her var det mye kjentfolk og vakre hunder. I tillegg til alle Smurfene i fra Eidsvoll. Barfi så også ganske kjapt Tira og Abba, så det var bare å forte seg forbi, for så å gå tilbake for en prat når Barfi var plassert i bilen igjen. Barfi tåler rett og slett ikke Tira og Abba, sånn er det bare. Og ikke Frøya. Barfi er vanligvis en drøm å ha med seg. Hun ligger i buret sitt helt rolig og uten å gi en lyd ifra seg. Litt utpå dagen så begynner hun plutselig å småbjeffe. ???? Men så ser jeg jo hvem det er som går løpet sitt ikke så veldig langt ifra teltet vi sitter i. Abba går i slalommen og gir litt lyd ifra seg. Det fikk tydeligvis Barfi med seg.

H1M

Vi startet med hoppløpet denne dagen. En skikkelig enkel løpebane viste det seg å være. Siden vi skulle starte som nr 2 så kuttet jeg ut litt av brifingen for å få litt tid til å varme opp Barfi. Denne gangen varmet vi faktisk opp med en liten joggetur. Og så gjorde jeg en god jobb på startstreken. jeg greide å få Barfi til å bli leken mens hunden foran gikk og plusset på litt da jeg tok av halsbandet. Banen var 4 hopp rett fram og så inn i tunell. Altså en perfekt bane for å få med seg fart allerede fra starten. Og ja, vi var i fart allerede da tiden startet og fram til tunellen. Der stoppet det som vanlig opp litt og gikk seint gjennom de to neste hoppene. Mens det ikke gikk så aller verst gjennom slalommen. Og så var det bare å beine på resten av banen. Og det gjorde vi! For aller første gang skled jeg på banen, jeg går jo med vanlig joggesko og har aldri hatt problemer med å holde meg på beina likevel. Har nok en sammenheng med farta det …. Barfi var allerede inni tunellen og jeg kom meg opp igjen før hun var ute av den, så hun merket det ikke. Endelig gikk vi et løp som vi fikk opp farta i og der jeg ikke rotet til løpet på noe annet vis heller. Jeg ventet spent på resultatet og tida vår. Greide vi standardtida?? Dette var en bane som de fleste andre også lykkes, men vi ble ropt opp til premiering. Den ene etter den andre ble ropt opp med navn og plassering og beskjed om at de hadde fått napp – helt til min tur. 6. plass ble det på oss, men det viktige lille ordet «napp» ble ikke nevnt. Jeg var ganske skuffet og frustrert da jeg gikk derfra. Ok, på løpebaner så er standardtida ofte strammere, men hvis vi ikke greide standardtida med dette løpet, ja når skulle vi da greie det????? Og jeg hadde også fått høre at dommeren hadde satt ganske romslig tid i klasse liten. Overraskelsen og ikke minst lykken var stor da jeg gikk og så på resultatlista. NULL feil og NAPP! JIPPIIIIIII vi hadde greid det og med det også fått napp nr 3 sånn at vi kan rykke opp i klasse 2 hvis jeg vil. Men da jeg regnet ut farten vår så fikk jeg virkelig sjokk! Den var nemlig på 4,22 m/sek!!! WOW! Er det mulig?? Vi som har ligget og vaket på 2,5 m/sek eller enda dårligere i nesten hele år. Jeg kan rett og slett ikke helt tro det. Kan tida være feil? Men jeg har det jo skriftelig så da stoler vi på det, uansett hva fornuften kanskje sier. Så dette kritikkskjemaet skal inn i glass og ramme. Tror aldri vi får til den farta igjen. Drømmen min er jo at vi skal klare å komme oss opp på sånn jevnt over 3,5 m/sek.

6. plass (20) 4,22 m/sek NAPP Dommer: Allan Hansen

Beviset:

2M

Så var det ag. Også her en fin bane, men her hadde jeg problemer med banen. Jeg så for meg både den ene og den andre fella vi kunne gå i og ikke minst så sleit jeg med å huske på å få med meg alle hindrene. Jeg så for meg at jeg kom til å gå rett fra hopp 12 til hopp 14. Også her var det mye fin løpebane, men med en rundt hopp allerede på hopp 3 eller 4. Jeg ser i ettertid at jeg burde ha tatt sjansen på å føre annerledes der, for her ble det stopp og det tok tid å komme opp i fart igjen. Og så var det ved det fristende mønet vi ikke skulle opp på for 2. gang. Brukte litt ekstra tid der for å sikre og på å komme rundt. Men til min store glede så gikk bommen ganske greit. Det var ikke noe «uff, tør jeg å gå opp her, det kan jo være vippa?» Alt i alt et greit løp, men ingen stor fart å skryte av... Det ble jo ikke bedre av at jeg hadde bein som var tunge som blylodd. Det merket jeg allerede på oppvarmingen, eller det som skulle vært oppvarming. For nå orket jeg ikke å jogge eller noen andre sprell heller. Vet ikke helt hvorfor, nerver, elendig kondis, jeg hadde jo tross alt sprunget 4, 22 m/sek for 2 timer siden   i hvert fall Barfi, jeg tok jo noen snarveier. Det var kanskje ikke noe sjakktrekk å gi borten del av mine «verdifulle» bloddråper til Blodbanken bare noen dager tidligere heller? Og så var jeg nok en gang ikke flink nok på startstreken med å gire opp Barfi.

8. plass (14) 13,85 tidsfeil 2.34 m/sek Dommer: Peter Holmberg

Lag-Mellom

Dette var det viktigste løpet denne helgen. Ronja/Ace og jeg/Barfi skulle jakte det siste nappet til lag-NM. Jeg måtte stole på at de andre 3 på laget skulle gå feilfritt og at jeg ble «dratt med» hvis jeg greide meg med under 15,99 tidsfeil. Også her var det en fin løpebane. Litt enklere å huske enn i det forrige løpet, men fortsatt med ett hopp som jeg hadde problemer med å huske, det etter bommen. Og beina mine var fortsatt like blytunge. Men her måtte jeg altså bare ta meg sammen! Heller ikke her var jeg flink nok på startstreken med å få opp tempoet til Barfi. Det ble litt stress for jeg så ikke at hunden foran meg gikk i mål. Så plutselig så måtte jeg bare være klar til å ta av bandet og begynne. Det var som sagt en løpebane og vi sprang. Litt smått i slalommen, men ellers ganske greit. Men hjelp hvor var hinderet etter bommen? Det som var ekstra dumt var at nummerene var satt sånn at det ikke gikk an å lese dem. Så der var det ingen hjelp å få. Enda godt det var litt tid til å se seg om mens Barfi var på vei ned bommen. Hmmm, det må være dit vi skal? Heldigvis var det det. Så da var det bare å springe i vei igjen. Det var som sagt en enkel bane, det var hele 8 lag med denne gang og jeg syns det så ut som at alle de andre lagene kom seg igjennom uten mye feil. Ikke fikk jeg helt med meg hvordan det gikk med de 3 andre Smurfene heller. Men da jeg traff Hege etter å ha gått med Barfi så mente hun at vi kanskje hadde greid det. Det kom helt an på tidsfeila mine, for de andre tre hadde 1 feil hver. Vi ble ropt opp som nr 2, MEN hvor mange feil hadde vi????

2. plass til MellomSmurfene, 3,62 tidsfeil på Barfi med 3,02 m/sek

JIPPPIIIIII! Der var napp nr 2 i boks for både Ronja og meg! Dette betyr at MellomSmurfene fra Eidsvoll nå har 5 hunder som er kvalifisert til å delta i lag-NM i november. Og Barfi er en av dem. Det er bare 4 stk som skal gå og det er ærlig talt galskap om vi blir tatt ut på laget. Men jeg syns uansett det er stas å være kvalifisert. Noe som i utgangspunktet burde være superenkelt, men i praksis viser seg å ikke være så enkelt likevel. Vet om en del som ikke har fått det til....Jeg jobber forresten den helgen NM / Dogs4All er.

En skikkelig opptur denne dagen her altså. Vi fikk nappet i lag, vi fikk opp farta over bommen igjen. Og hoppløpet var jo bare jubel fra ende til annen! Jeg kommer til å leve lenge på det Ja i hvert fall helt fram til ag-løpet, for der er vi jo tilbake til den “gamle tralten”…. Mens en klar forbedring i lagløpet. Men jeg skal være så ærlig å si at de fine løpebanene var hovedårsaken til at vi fikk det til denne dagen. Og så må jeg bare skjerpe meg på å gjøre en skikkelig innsats på startstreken. Få giret opp Barfi akkurat slik vi gjorde  før hoppløpet. Og så var det å bli bedre på denne “rundt”-føringen da….