31. desember 2009

GODT NYTT ÅR!

Ja, nå er det bare å begynne å trene på å si og skrive 2010. Det er alltid like vanskelig hver begynnelse på januar det der. Og så er det jo tid for å mimre litt over hva som har vært. 2009 har jo bydd på en god del nyheter for min del :-) Jeg har fortsatt ikke truffet så mange av dere i Bloglandia, men Nina, Gry, Hanne og Thea, Hans og Charlotte, Sissel og Per har jeg i hvert fall hatt gleden av å treffe for første gang dette året. Og de er like trivelige folk alle sammen. En annen ting som jeg setter stor pris på er at vi har gjenopptatt kontakten en ”gammel” venn og jeg, gleder meg til mer av det Erna :-) Selv om det betyr at de lange innholdsrike og koselige julekortene fra den kanten ikke blir helt det samme lenger. Ja og så har vi jo fått Barfi! Det var mye ”skal/skal ikke” i begynnelsen av dette året. Som dere vet så ble det skal :-) Ulempen med det er jo at da er det helt slutt på  å studere hjemmesider for å bestemme seg for hvilken rase en evnt. ny valp skulle være, hvilken oppdretter, om vi i det hele tatt skal ha ei ny bikkje osv. Det er liksom ikke det samme å studere valpeannonser lenger  ;-) Men Barfi er her og hun er jo verdens beste,  ja sammen med Vina da. Og sånn er det med den saken! En fin ferietur til det store utland ble det også i år. Ja og så måtte jeg jo krype til korset om melde meg inn på Facebook jeg også. Jeg kan ikke akkurat si at jeg har blitt så veldig hekta på den enda, men…Ikke helt meg det der tror jeg. I tillegg så har det vært noen nye utfordringer, oppgaver og hendelser på godt og vondt. Denne f.eks. hører til de “vonde”:

Volvo V70 21.12.09 Elg 014

Men det hadde jo vært kjedelig om alt skulle gå på skinner og i samme spor, da lærer en jo ikke å sette pris på de små og store gleder som skjer.

Nå er det bare å begynne å glede seg til å få være med på det nye året har å tilby. Det er alltid spennede se hva som dukker opp av overraskelser, utfordringer, gleder og sorger og forhåpentligvis mange helt vanlige forutsigbare hverdager. Ja også er det jo masse spennede sport å se fram til de 2 neste mnd.  Og bare for å ha sagt det,  et visst rødkledt fotball-lag er et ikke-tema de neste 5 mnd!

Jeg ønsker deg et riktig

GODT NYTT ÅR!

snø 026

Kanskje treffes vi et eller annet sted i det nye året :-)

Måtte jo sette sammen en mimre-bilde-film. Den ble altfor lang, jeg vet det, men det var neimen ikke så lett å få plass til et helt år på akkurat passe tid... Så derfor blir den dobbelt så lang som den burde, minst...

Mimrefilm fra 2009

For øyeblikket så leser jeg mer enn jeg sitter foran pc’n :-) Dermed så er jeg ikke alltid oppdatert her inne og ganske sløv med kommentarer for øyeblikket.

22. desember 2009

JUL

1candle-1

Nei, her har vi verken vaska gølv eller børi ved (vi har ikke vedovn :-( ) Ikke har vi satt opp fugleband og ikke har vi pynta tre heller. Men julekort er skrevet og sendt, kakene er i boks og det er jo det viktigste ;-) Julegaver er kjøpt / laget, ikke så mange så det er ikke så mye styr med det lenger. Nissebyen min kom opp i helga. Vasking er det derimot så som så med. Jeg er i grunnen veldig glad i mørketida jeg, da er det ikke så mange som legger merke til alle kaninene mine, rester etter en sølete høst og litt spindelvev her og der og mine øyne er utstyrt med et eget filter som luker ut slikt :-) Ribba er derimot tatt opp av fryseren og juletreet er kommet til gards, ingenting lukter vel så deilig jul som et grantre? I morgen skal hus og tre pyntes og en liten kattevask skal gjennomføres. Og så blir det nok jul hos oss også :-) Jeg skal jobbe fram til kl 13 på julaftenen så “Tre nøtter til askepott” går jeg dessverre glipp av, den hører jo med! Og jeg skal ikke gjøre tabben med å glemme å sette ut grøt til nissen, nei jeg har da lært!!! http://lapp-is.blogspot.com/2008/11/hva-skjer.html Nissen har vært snill og flink i år, ikke noe pek fra den karen nei :-)

gammelnisse-1

Vi har hatt noen morsomme episoder med både griser og mus i det siste. Der ute er det ingen som tenker på om det er jul eller ei. Men musefeller skal fjernes på julaften for i jula er alle dyr fredet :-) og purkene får litt ekstra godt til kvelds med et ønske om “spis vel og lev vel, for i kveld er det julekvelden”

Jeg ser fram til noen rolige dager, med masse god mat, mye kakespising og tedrikking, se på filmer / TV,  lese bøker, kort sagt bare nyte dagene og så må vi vel ut og bevege oss litt for å gjøre plass til enda mere godsaker ;-)

Og så ønsker jeg du får akkurat den jula du ønsker deg enten du liker den sånn eller slik!

GOD JUL!!!!

julekort 026-1

21. desember 2009

Dårlig start på dagen

Bare et lite sukk og noe som må ut....
Hva kan en gjøre når en treffer en av skogens konger når en er ute og kjører? Joda selvfølgelig, farten skal ikke være større enn at en kan stoppe på en meter, men hvem kjører så seint? Ikke jeg i hvert fall, det er det bare å innrømme. Så der kommer jeg da på vei til jobb i sånn ca 80, veien er ikke spesielt glatt, men det er tross alt ikke tørt sommerføre... kl 5.15 på en vei uten gatelys og lite trafikk så ser en jo ikke så mye heller bortsett fra det som befinner seg en del meter foran deg i veien. Og hva ser jeg? Jo en svær elg som kommer over veien ca 5 meter foran bilen. Og da er det jeg luerer på HVA GØR JEG NÅ??????? Jeg greide ikke komme på noe bedre enn å bremse. Elgen fortsatt jo på sin ferd den.... Og da gikk det som det måtte gå - det sa pang! Hjelp! I avisene leser jeg jo nesten daglig om elgpåkjørseler, elger som skades, biler som skades, folk som skades og i verste fall dyr og folk som dør. I området jeg bor er det MYE elg så dette er nesten dagligdags for vi lærer aldri og elgen lærer heller ikke.
Åssen det gikk? Frontruta var plutselig ikke hel lenger, heller veldig lik ei svær isrose, men det var i grunnen det eneste jeg registrerte. Ja hva gjør jeg nå bortsett fra å komme med noen velvalgte gloser? Jeg stopper først for å ringe, men finner ut at siden bilen fungerer og jeg ser brukbart, vel litt i hvert fall, gjennom ruta så kjører jeg sakte til ei busslomme som er et stykke lenger framme. Der kan jeg stå uten å være til hinder for andre. Helt feil, men det var nå det jeg gjorde. Det kjørte noen biler forbi meg, jeg kjørte jo seint. Men så fort jeg svinger inn på busslomma, så kommer det en bil til som gjør det samme. Den har også knust frontrute og bulk i bilen! Tenkte først at de var truffet av den samme elgen, men i ettertid så tror jeg kanskje det må ha vært to elger. Og bare for å ha sagt det, på dette stedet der jeg traff elgen er det viltgjerde sånn at det i teorien ikke er elg i veien på denne strekningen. Jaja så mye er det gjerdet verdt. Bilen som kom bak meg børstet ut litt glassskår og så kjørte de videre, de skulle nemlig rekke et fly. Jeg skulle rekke jobben. Så i tillegg til å irritere meg over hva som var skjedd så var min tanke, hjelp åssen skal jeg komme meg på jobben tidsnok!!?? Det er da det er greit å reise tidlig på jobb og ha to snille og gode karer hjemme som stiller opp. Så etter å ha ringt dem så tar jeg telefonen til politi og viltnemda for å bekjenne mine synder. Begge steder får jeg spørsmål om hvordan det er med meg? Joda jeg er like hel jeg, ikke noe problem, bilen er også overraskende hel, som sagt er frontruta en saga blott, men den sitter stort sett der den skal være, noen små glassskår inne i bilen bare Det ene speilet er herpa, men ellers ser bilen overraskende hel ut?? Snakk om å være heldig, tross alt! Kanskje hjalp det å bremse?
Etter hvert kom guttene mine og kjørte meg på jobben før de dro tilbake for å ordne med bilen og jeg kom på jobb til vanlig tid. Det hjelper å bli kjørt til døra istedenfor å måtte gå fra parkeringshuset, jeg sparer 10-15 min på det.
Åssen det er med meg? Joda bortsett fra å bekymre meg for åssen jeg skulle komme meg på jobb så ble jeg selvfølgelig veldig irritert på at bilen "min" ikke lenger er kjørbar. Hallo jeg har ikke tid til slikt NÅ! Jeg skal jo til Jessheim for å kjøpe julegaver i morgen, kjøpe inn mat til jul og jeg skal til Hedrum i romjula. Jeg utsatte nemlig det planlagte besøket der denne helgen siden jeg har bedre tid i romjula. Normal reaksjon er kanskje at jeg nå skulle vært skjelven over hva som hadde skjedd, overlykkelig over at det gikk så bra som det gjorde? Min reaksjon er irritasjon over at bilen er herpa, men ellers er det da ikke noe å bry seg om? Litt bekymret for elgen selvfølgelig, men jeg tror faktisk at den har greid seg bra... Det finner jeg vel ut når jeg leser i avisa i morgen. Jaja dette var også en måte å komme seg i avisa på...
Konklusjonen min er:
1. Jeg har noen rare sjelsevner. Ikke reagerer jeg noe særlig på dette. Jeg har også opplevd to ganger at ungene har vært innblandet i trafikkulykker. Den ene kunne i verste fall endt med dødsfall på flere, hvisomatdersomat.... Men i alle tilfellene har det jo gått veldig bra :-) Bare veldig kostbart. Ikke noe å bekymre seg for da vel? Det gikk jo bra :-)
2. Jeg kommer til å bli eldgammel og det gjør ungene også. Jeg tror, som jeg sikkert har nevnt tidligere, på sjebnen, i hvert fall noen ganger. Og hadde det vært meningen at en av oss skulle dø tidlig så har anledningen vært her. Ergo - vi blir eldgamle! Og så jeg som aldri har hatt noe ønske om å bli gammel...
Men jeg lurer fortsatt på hvordan jeg skal unngå å kjøre på elgen neste gang den dukker opp i veibanen????????

15. desember 2009

Barnevakt – fortsettelse

Har jeg først begynt så må jeg nesten fortsette ;-) Dessuten har jeg lovet Irene full rapport.

Nå har jeg sittet og kost meg og småledd i noen timer. Den 6. purka griset. PE var ute en tur med bikkjene og slapp Barfi inn til meg da han kom hjem, mens han  tok Vina med seg inn. Barfi gikk litt småfrustrert over å ikke få se hva som skjedde i grisebingen.  Jeg fant fram en unge som hun fikk se på. Hun snuser på dem og på en måte godkjenner dem og så er det greit. Denne purka hadde lagt seg så fint til med baken i døråpningen så det var enkelt å la Barfi stå der og følge med. Noe Barfi syntes var veldig spennende. Veldig ofte legger purkene seg med baken nesten oppi mattroa. Veldig kjelkete for meg som skal hjelpe til, men som sagt helt normalt både hos oss og alle andre. Aner ikke hvorfor det er slik.

Etter hvert så satte jeg meg til inne i bingen og Barfi fikk bli med inn. Spennende! men også litt skummelt. Så Barfi satt helt inntil meg og så og så. Eller under meg og hodet ut mellom beina mine og så og så. Så satt vi der og så på de nyfødte ungene som prøvde å finne ut av hvordan matkrana virka eller dem som allerede hadde funnet ut av det, men som derimot sloss om få  akkurat den spena.  Ja mens vi ventet på at neste unge skulle komme. Barfi vekslet mellom å se på grisungene og opp på meg og grisungen igjen.  Jeg måtte bare smile og kom til å tenke på BC’n Pelle vi “arvet” da vi bodde i Sogn. Tror Pelle kunne sitte slik hele dagen utenfor bingen eller gjerdet og bare se på sauene våre. Det var veldig dumt at ikke noen kom og tok bilde av oss der  vi satt.

Jeg gikk til slutt inn og hentet kamera.

luciadagen 040

luciadagen 042

Litt skeptisk..

Men det var ikke så lett å få tatt noen gode bilder. Selv om Barfi stadig ble modigere så ville hun fortsatt være sammen med meg. Og det å få tatt gode bilder når hun sitter tett inntil meg og jeg helst skal ha med noen griser også…

luciadagen 046

Som sagt modigere og modigere. Nå passet hun  på og lukte og sjekke dem også. Mens vi satt der så kom en grisunge gående over halen til Barfi, uten at vi hadde lagt merke til at den kom. Det var skummelt det! Barfi visste ikke helt hva hun skulle gjøre da :-)

luciadagen 047

Jeg kan avskrive at Barfi tenker mat når hun ser en grisunge. I hvert fall så lenge jeg er der :-) Jeg ga henne en bit av en navlestreng, hun ville ikke ha den engang! Vina elsker alt slikt æsj etter en grising og går og leiter etter det hvis jeg ikke har fått fjernet det før hun kommer. Namnam, snadder, tenker Vina.

En gang jeg dreiv og tørket en grisunge så satt jeg slik at Barfi ikke hadde oversikt. Da ga hun beskjed om at hun også ville se. Hun måtte  jo snuse på og sjekke dem. Men vaske dem, nei det syns hun ikke er  hennes jobb!

luciadagen 048

luciadagen 049

Her har purka snudd seg så da ville jeg ikke ha med meg Barfi noe mer.

Som sagt så var det ordentlig kos og være jordmor i kveld. Tror  jeg kan droppe  kveldsturen i kveld. Kan tenke meg at barnevaktjobben er slitsomt nok. ;-)

13. desember 2009

Barnevakt?

Det var visst noen spørsmål om grisebilder? Det er bare å se igjennom tidligere innlegg med etiketten Gris det så finner du rikelig av dem. Men jeg skal legge inn noen til her.  På fredag  griset den første purka og du skulle sett oppførselen til Barfi.  Hun bjeffet og skreik og hoppet for å prøve å se hva som skjedde inne i bingen. Jeg ønsker selvfølgelig å tro at hun hadde lyst til å passe på og stelle med ungene hun hørte lyden av og så et glimt av, men jeg har en sterk mistanke om at hun ikke tenker barn, men derimot MAT!!!

luciadagen 014 Vi har tre ulike bingetyper, denne bingen passer nok Barfi best, her har hun nemlig oversikten når hun står på to.

Jeg tok en unge med meg ut av bingen slik at bikkjene kunne få se og snuse på den. Vina er litt småredd dem, er de dermed døde så ser hun helt klart ikke noe skummelt, men  derimot mat. Barfi var ikke redd, men veldig ivrig på å undersøke grisungen. Og hun prøvde å ta noen tak i grisungen. I og med at jeg ikke tok noen sjanser så vet jeg ikke, men tror nok fortsatt at Barfi tenkte mat.. Etter å ha fått noen klare meldinger på hva jeg syns om det, så syns jeg hun har oppført seg bra når jeg har funnet fram grisunger til henne senere :-) Hun var derimot veldig dårlig til å vaske en nyfødt unge, da jeg viste henne en helt nyfødt en.

Jeg var litt usikker på hvordan purka som grisa  ville reagere da Barfi sto utenfor bingen og bråka som verst. Det ville ikke vært unaturlig at hun ville prøve å beskytte ungene sine? Men neida, det tok hun helt med ro. De har jo hørt bjeffing før ;-)

luciadagen 028  Barfi snuser litt på grisungen og purka tar det fortsatt fullstendig med ro. Her er grinsungen 2 dager.

luciadagen 036

Når jeg går ut til grisene så pleier Vina å springe bjeffende av gårde i full fart for å si ifra at her kommer jeg og jage vekk alle fugler i nærheten. Hun snur ved låvebrua og kommer tuslende mot meg  og fjøsinngangen. Etter en tissepause er hun klar for å bli med inn til grisene. Barfi har hele tiden sittet på trappa og vurdert hva som skjer. Når hun ser vi går til grisene så kommer også hun. Men første stell etter at denne purka hadde griset så kom det en ny vri.  Barfi sprang foran oss til fjøsdøra og ville inn i fjøset. Og så var det rett bort til bingen der grisungene var. Det var helt tydelig at hun skulle inn og se på grisungene! Snåle Barfi :-)

Det første Lucia-barnet var en nesten helt perfekt norocgris. Med brune bukser og hvit finskjorte på og kledelig fin brunfarge på hodet :-) Er han ikke fin? Her er han mindre enn 1 time gammel. Du ser den ferske navlestrengen og at jeg har vært slurvete med tørkinga. Han er fortsatt våt under øyet sitt. Purkene gjør ingen  ting med ungene annet enn å trykke dem ut og servere mat. De gjør ikke noe forsøk på å vaske / tørke dem.  Og det går helt fint det. Men det er en fordel å misnke varmetapet mest mulig så jeg tørker og tørker dem. Bruker mange meter med papir på hver unge.

luciadagen 009 

Lucia-gutten

luciadagen 039

Den neste var selvfølgelig ei flott hvit Lucia.

Jeg har omsider fått kjøpt merker til bikkjene, med gateadresse og tlf.nr. på. Så nå er jeg litt tryggere om de skal bli borte. Men med merkene så har jeg også fått to bjellekuer. Disse merkene er større enn dem jeg hadde før og de klirrer veldig mot halsbådet deres.  Siden jeg bestilte merkene på nettet så greide jeg jo ikke å bare kjøpe det. Det ble bl.a. kjøpt ei ny leke. Og denne hunden som både piper og grynter var visst veldig populær .-)

luciadagen 001

luciadagen 005

luciadagen 006

Hjernetrim: Barfi begynner omsider å få litt taket på hvordan denne virker.

Juleforberedelser: eeeeh hva er juleforberedelser?????????????????????????????????????????

Nå får jeg gå ut å se hvordan det står til med grisene. 3 stk har grisa, det var melk i juret på 4 til så de griser ganske sikkert i natt/morgen. Den siste har et jur som det ikke er så lett å skjønne seg på. Så der er det bare å følge med på hva som skjer.

Jeg ønsker dere ei flott uke! Jeg har en mistanke om at jeg kommer til å få litt følelse av panikk…..

7. desember 2009

Adventstre

desember 010

 

HURRRRAAAAAAAAA!!!! Nå har også jeg fått adventstre i hagen :-) Lysa kjøpte jeg for flere år siden, men jeg ga opp å “kle” lønnetreet og andre aktuelle tre har vi ikke til den slags. Tanken på å hogge et tre og sette opp for anledningen,  har blitt med det - tanken… Men nå :-) står treet der, med lysa på :-) Min snille bedre halvdel tro til i helga og fikset den saken :-) Jeg er ikke helt enig i valg av tre, men, men må bare passe på og se det fra den rette kanten og det lyser fint opp. Vi får nok bare se og få plantet ei einerbusk (bresk, heter det der jeg kommer fra og sprake der jeg bodde før vi kom hit) eller noe liknende. Det skal ikke være tuja! Den er det litt for mange av rundt om kring etter min mening.

 

 

 desember 018

Det snør det snør- tiddeligbom – og snart regner det igjen– tiddeligbom   Det er fortsatt hvitt på bakken, men jeg føler meg ikke trygg på hvor lenge det varer. Det snør og regner nemlig annenhver dag. Men den lille snøen, 10 cm for øyeblikket, gjør underverker. Det er lyst og fint å gå tur. Jeg behøver ikke å finne fram lommelykta noe sted selv om vi går i skauen og gulv og vegger blir ikke fulle av søle og grus når vi kommer hjem. Deilig!!!!! Men det er et men da, i tillegg til glatte og håpløse kjøreforhold, nå har jeg ingen unnskyldning til å utsette julevasken lenger.

VEKK, VEKK –se det er småfugler i treet, de skal ikke være der!!!! 

 

 

Irene var hjemme i helgen og hun ble møtt av to lykkelig logrende pelsdotter + en katt som endelig fikk selskap igjen. Da  Barfi og jeg  sto opp på lørdag så gikk Barfi rett inn til Irene og stakk den kalde fuktige snuta si opp i ansiktet til Irene “Hei Irene, klø meg litt på haka da!!”

desember 006

Bikkjene begynner å bli ivrige på musejakt. Når jeg nærmer meg ei kasse som det hender det er mus under så står de i giv akt  og klare til aksjon så fort jeg begynner å flytte litt på kassa. Men huff så vanskelig det er, det er jo så mange kriker og kroker som musa springer i mellom, mens bikkjene må springe rundt. Noen ganger er musa lurere enn bikkjene. Idag ble det 1-1 Ei mus som forsvant og ei som ble tatt av Vina. Forrige dagen så hadde Barfi fanga mus og PE hørte hun skreik til og musa fløy opp i lufta. Kanskje musa tok hevn og beit?

Julevasken er unnagjort i fødeavdelingen. Jeg er mye flinkere til å vaske der enn inne. Purkene flytta inn i går. Ergo er det ikke reint der lenger. Purkene er snare med å gjøre det hjemmekoselig i bingen sin og de har visst et utømmelig lager hvis jeg prøver å fjerne hjemmekoslighetene deres. Purkene har det fint i talleavdelingen, men det er rart med det, når tida nærmer seg så liker de å finne sitt eget krypinn. Til helgen kommer det forhåpentligvis 8x14 varme fløyelsmyke marsipangriser.

Når vi går ut så fyker Vina av gårde foran meg. Barfi blir sittende på trappa og vente. Hun må sjekke om vi skal gjøre noe morsomt før hun følger etter.

Og så var det det med julevasken da….får vel begynne å fjerne sølesprut og fluelort på kjøkkenet i hvert fall …. nå!

desember 015

desember 014

ØNSKER DERE EI FLOTT UKE!! :-)

3. desember 2009

ADVENT

Adventskalenderen er fylt med Twist og hengt på plass, bare en dag for seint. Jeg har kjøpt inn lilla lys, men staken står fortsatt et eller annet sted i kjelleren. Jeg var som kjent ikke hjemme i helgen og dermed har det ikke skjedd noe mer med den saken. Og i dag har jeg sendt av gårde en bestilling på tre julepresanger. Hurra, jeg har da begynt ;-) Men der stopper det også... Ja bortsett fra at ribba er i hus. Man er det stopp.

syltelabb 019

Nå hører jeg til dem som mener at jula ikke skal begynne før på  lillejulaften og begynner ikke å pynte til jul før da. Men siden jeg er ganske glad i nissebyen min så pleier jeg å tjuvstarte litt med den. Så den kommer fram en gang den neste uka tenker jeg. Adventstjernene og –adventstaken skal derimot på plass, det er jo advent. Det er bare sånn at av en eller annen merkelig grunn så de kommer ikke fram og på plass av seg selv...? Jaja snart...

Jeg har brukt noen timer på Fotoknudsen i det siste. Jeg har prøvd å lage ei fotobok ut av feriebildene våre. Det er ganske morsomt og ganske frustrerende. Når en sitter sånn så er det plutselig ingen fine bilder eller altfor mange bilder som jeg gjerne skulle hatt med. Og så fungerer ikke redigeringen slik som jeg vil osv. Det blir akkurat sånn som med medlemsbladet, jeg lærer noe nytt hele tiden, men det er også mange muligheter jeg ikke er klar over. Jeg har først hatt et prøveprosjekt med bilder av Barfi. Jeg lærte heldigvis litt av det. Så nå venter jeg spent på resultatet. Håper jo selvfølgelig at den blir flott, men regner med at jeg finner både det ene og det andre som ikke er så bra når det kommer til stykket... Kanskje neste bok om  Vina blir perfekt? Da jeg fikk tilbake boka om Barfi så hentet jeg den på vei til jobb og satt selvfølgelig og bladde i den mange ganger på jobben den dagen. Akkurat denne dagen så kom sjefen min i Norge (Berit som har gitt meg denne ideen) og sjefen over henne igjen (finske Kati) bortom skranken. Og de fikk selvfølgelig se på boken. Jeg fortalte jo Kati stolt at Barfi var en finsk lapphund, men hun hadde visst ingen kjennskap til den rasen, enda hun bor i Finland! Noen uker seinere kom Berit hjem fra møte i Finland med en hilsen fra Kati. Kati var blitt så innspirert av fotoboken min at hun hadde laget en fotobok med bilder og historier av deres liv og gitt som gave til mannens 60-års dag. Det syns jeg var litt morsomt.

På tirsdag så fikk vi tilbake en ½ gris. Så kvelden ble brukt til å pakke ned og legge den i fryseren. To av mine firbeinte pelsdotter var plutselig veldig gode venner av meg da. Og jeg hadde ingen problem med å oppnå kontakt med Barfi da jeg trente litt. Utrolig hva en fersk kjøttbit gjør ;-) Så skulle jeg gi de en ”pinne” hver. Nok en gang tenkte jeg at de måtte jobbe litt for maten. Men det er jo håpløst med to. Så jeg ga det ene beinet til PE og ba han ta seg av Vina og kommanderte ”på plass” til Barfi. Men der kom jo Vina. Hun følger alltid med når jeg kommanderer Barfi. Og PE har hun jo i sin hule hånd. Hun tenkte helt sikkert at PE gir ikke beinet mitt til Barfi så jeg går først og vinner Barfis bein og så får jeg beinet mitt av PE etterpå ;-)

syltelabb 013

I går fikk de hver sin labb. Takk Gilde for at dere mener vår ½ gris har 4 bein og ikke 2. I fjor tror jeg den hadde 3. Kanskje en som jobber der har ei bikkje som også er glad i labber? Barfi la seg til og begynte å gnage på sitt bein med en gang. Vina slikker litt på det og så går hun og graver det ned. Jeg la ut en ganske stor svorbit til fuglene. Vina mente at det var bare tull at skjærene skulle få noe som hun hadde lyst på!!!! Så hun lå i trappa og ga ganske klar beskjed om hva hun mente om den saken. Litt sener da hun var løs ute sprang hun rett bort og tok svora. Og enda en del seinere så hadde hun tydeligvis fått nok og gravd den ned. Og det var helt tydelig at hun voktet den for at Barfi ikke skulle grave den opp. Og Barfi hadde full kontroll, for da hun var ute litt seinere aleine så lå hun og tygde på en jordete svorbit. Døde griser er bare namnamnamnamnamnam

syltelabb 006

Her er bloggen fra samme seanse i fjor ;-)

http://lapp-is.blogspot.com/2008/11/sukk.html

Litt småplukk om rare Vina:

Her om dagen så lå Barfi og holdt på med sitt i en grisebinge. Vina og jeg var der også, men et lite stykke unna og holdt på med vårt. Griser er  nysgjerrige og de tre som gikk der ville selvsagt undersøke denne svarte pelsdotten. Barfi var som sagt opptatt med sitt og prøvde og late som ingen ting i håp om at de snusende grisetrynene gikk fort lei og trakk seg tilbake. Vina tok derimot affære. Matmor fikk greie seg selv, for Vina gikk bort til Barfi og sørget for å holde grisene unna lillesøster.

Hvis vi går tur når PE er borte så følger Vina nøye med på bilene som kommer  på veien. Spesielt om det er en kassebil. Hun setter seg ned og venter for å se om det er PEs bil som kommer. Og det har hun full kontroll på. Og er det det så ser du halen hennes gå som en propell og hun har ingen planer om å være med meg på tur nei. Hun skal hjem til PE eller sitte på i bilen!

Vina har også full kontroll på når jeg skal bort. Har funnet ut at det kanskje har noe med at jeg åpner div skuffer og skap og kanskje noen andre enn om jeg skal på jobb. For når jeg skal på jobb så forholder hun seg helt rolig eller går på plassen sin i trappa. Når jeg skal på noe annet så fotfølger hun meg og kommer med sine skarpe bjeff når hun syns jeg er for treig. Hun skal være med! Barfi derimot går og gjør seg så usynlig som mulig, hun har nemlig ingen planer om å være med på biltur!

Bilde 079

Foreldrene mine bor i sokkelhus og da blir det jo en del gåing i trappa. Så fort jeg går ned trappa så kommer Vina etter. Skulle nesten tro hun var livredd for at jeg skal reise i fra henne? Barfi tar det helt med ro.

Vi gikk en tur, da vi så et rådyr. Rådyret sprang oppover lia vekk fra oss. Og Barfi og Vina sto og bjeffa det de kunne, de var løse et stykke ifra meg. Men plutselig snur rådyret og springer ned lia igjen og rett mot bikkjene. Snålt, spør du meg. Men kanskje dette rådyret visste at pelsdottene mine bare er tøffe i trynet så lenge avstanden er stor nok, men atskillig spakere når de står ansikt til ansikt ;-) Rådyret sprang videre opp lia på andre siden og forsvant.

Bilde 089

Noen er mer kreative enn andre. Ei islandsk dame er av den typen. Jeg har sett to av hennes produkter. Det ene var et flott bilde av en islending - selvfølgelig ;-) laget av hundehår som hun hadde tovet (brukt nål) Hun hadde fått  hodet og ikke minst uttrykket veldig fint til. Og så hadde hun laget et halskjede. Det hadde mange glassperler, men også tre kuler av tovet hundehår. De liknet litt på litt store trekuler. Det som var litt artig med dette var at den ene bikkja til kjøperen syns disse kulene luktet veldig spennende.

I går prøvesmakte vi på ribba. Jeg måtte nemlig teste ut TurboBudeias oppskrift på ribbesteking. Joda, den var slettes ikke dum den :-) Men jeg lærer visst aldri å bruke nok salt!!!!!! Svora ble derimot sprø og fin og min bedre halvdel var lykkelig resten av kvelden etter å ha fått knasket i seg denne herligheten han maser så mye om.

Nå går jeg inn i ei flott tid, med julestress, ja jeg syns julestress er flott, jeg stresser nemlig bare akkurat passe mye. Kan vi få beholde den lille snøen og kuldegradene så blir det endelig levelig å gå på tur også. Og så er det jo så masse morsom vintersport på tv’n :-)))) Sukk og sukk for ei herlig tid. Bare i spedd litt frustrasjon over at jeg ikke får med meg alt siden jeg er på jobb eller ikke har de rette kanalene. Er det rart det går smått med husstell????

Ha ei flott helg.