Farvel 2021

Året 2021 er allerede historie. Et merkelig år som i hvert fall for min del ble sterkt preget av pandemi og covid-19 på godt og vondt. Jeg ble ekstremt god på å gjøre ingenting. Og jeg fikk god tid til å nyte akkurat det. Med andre ord, det ble en del turer.

I januar fikk vi en del snø, kulde og fine forhold for skigåing. Jeg fant fram skia mine. 

Det ble flere turer med Brovoll som utgangspunkt. Det var også kjørt opp skiløype nesten rett utenfor stuevinduet. Løype som ble benyttet flere ganger. Like før vinterferien hadde Nøve og jeg planlagt overnatting på Fønhuskoia, men den måtte avlyses rett og slett pga for mye snø eller problemer med å komme seg dit. 

Isteden flyttet jeg inn i Olabua og skiturer ble gått i Nøves "nærområde". Vinterferien ble avsluttet med tidenes kaving og kløning i løssnøen. Trodde nesten jeg måtte bli der til våren kom. Mens Nøve lo og lo og forlenget livet sitt med opptil flere år pga latter. Årets siste skitur tok jeg på Romeriksåsen i slutten av mars. 

I april var det på tide å bytte ut vinter med vår. Turer der skiløyper ble byttet ut med cacher som viste vei, var det som gjaldt både i april og mai. 

Foto: Inger Synøve Natten

Nøve og jeg møttes på midten flere ganger og utforsket Ringerike. Alt fra Pilgrims-leden, område Olav den hellige vokste opp, fossiler, Kjerraten til Kongens utsikt ble utforsket. Vi var stort sett veldig heldige med været og det var bare å nyte den vakre norske naturen og øke beholdningen av smilefjes på cachekartet. Det var faktisk veldig fint flere av stedene vi besøkte.

I slutten juni slapp vinteren også taket i fjellet og det ble noen fjellturer. 

Det ble til og med en tur over til 40 år gamle minner da vi gjorde alvor av å gå Aurlandsdalen. Også her var vi veldig heldige med været og det var litt tidlig i sesongen sånn at vi slapp å gå i kø. Jeg fikk til og med lurt med Nøve til å gå om Bjønnstigen. 

Det ble flere turer i Halling-fjella og i september gjentok vi fjorårs-suksessen med lang-helg i Vassfaret og overnatting på Bjørke. Like flotte høstfarger som året før, men litt dårligere vær. Og vi kom oss endelig på Nevlingkollen.

Denne høsten har jeg utforska Nordmarka nord. Det ble flere turer på ukjente stier og konklusjonen er at det er mange fine turmuligheter der også. Masse stier å velge i og mengder av vann og idylliske plasser. Jeg har også gått på ukjente stier  på nedre Romerike. Da først og fremst for å logge cacher. En av disse turene var Tævsjø-runden i Aurskog. En fin tur i fint vær. 

Her hadde jeg med Barfi. Og det viser seg nok at det ble siste langturen Barfi var med på. Barfi blir 13 år om et par uker og det er bare å innse at langturer ikke er noe for henne lenger. Nå er det snuseturer rundt her i området der hun bestemmer tempoet som gjelder. Det syns Barfi er helt topp. I tillegg så har hun jo mer enn nok med å passe på her hjemme og ikke minst passe på PE. Og så har hun hatt det travelt med å prøve å jage reven som kom omtrent hver eneste kveld. Barfi bjeffer og reven ser bare hånlig på henne - og meg hvis jeg kommer ut for å hjelpe til med å jage den. Nå er det en stund siden vi har sett den, men det er kanskje fordi Barfi har vært mer inne om kvelden. Barfi får litt godt stell hos Turid ganske regelmessig nå. Akkurat som mange tobente får massasje er dette noe Barfi også fortjener å få.

Det ble pinlig få turer på Nordåsen og Romeriksåsen dette året om en ser bort i fra skiturene, de ble det jo en del av. Jeg var på to-tre korte turer for å se etter cachene mine og da var det koselig å ha med Barfi på tur igjen. Ellers har jeg gått aleine, noe som er helt greit, men jeg merket jo at det var ekstra koselig å gå på tur da Barfi var med, selv om det da ble en kort tur i veldig rolig tempo.

Ellers er jeg jo så heldig at jeg får gå sammen med denne gjengen rett som det er. Jeg får ikke bedre turfølge enn dette.

Jeg fikk endelig testet ut hva via-ferrata er for noe. En ganske enkel og kort utgave i Halden-området og en atskillig mer krevende utgave i Loen. Absolutt artig å ha prøvd. 

Bortsett fra turene mine så har vi stort sett holdt oss hjemme dette året. 

Unntaket var en liten tur til Sandefjord og så ei ukes ferietur til Sogn og kjente trakter i sommer.

Året 2021 ble slettes ikke slik jeg hadde tenkt. Covid-19 var verre å overvinne enn det jeg hadde sett for meg. Plutselig stenget hele Oslo-området ned. 

Ja, når til og med Duty free er stengt, da er det virkelig stengt da... Det var som å gå i en spøkelsesby på Gardermoen. Det å bruke munnbind ble en vane, en vane jeg absolutt ikke trives med. Det er jo håpløst å kombinere med briller og det sklir alltid opp i øynene så da ser jeg jo enda mindre. Når skal dette ta slutt? Jeg har vært 100% permittert hele dette året, men samtidig så har jeg vært en av dem som har jobbet en del likevel. Sånn i gjennomsnitt har jeg vel jobbet 30%, men med kortere dager enn normalt så føles det mer som en 50%-stilling. Så jeg føler vel at jeg er i jobb, tross permitteringen. 

Det ble en del ekstra arbeid pga Avinor mente det var på tide at vi flyttet på oss igjen. Det var jo tross alt minst 5 år siden sist vi flyttet....

Hvordan været var i året som gikk har jeg allerede glemt, men det var i hvert fall kaldt i januar, en veldig varm sommer med veldig lite nedbør fram til det bare bøtta ned i oktober. Tror det var lite snø i fjellet for det sammen med en tørr sommer gjorde at vannmagasinene ikke ble fylt opp (sammen med litt politikk og økonomi) og vi fikk tidenes strøm-prissjokk like før jul. Jeg syns de snakket om en økning fra godt under kronen til helt opp i godt over ti kroner! Dieselprisen har også være faretruende høy denne høsten, nesten 19 kr.

Det har blitt lest mange bøker, strikket opptil flere gensere og så er det jo alltid noe sport på tv som det må følges med på. Det er skremmende hvordan dagene bare flyr av sted selv uten å gjøre noe fornuftig. Det kommer nok til å gå helt fint å bli pensjonist.

Et nytt år er allerede påbegynt, "med blanke ark og fargestifter til", sjelden er det vel så uvisst hvordan det nye året vil utvikle seg. Det er både spennende og skremmende. Jeg sier som statsministeren, jeg håper det vil bli et godt og bedre år.

Cachetur på grensa mellom Nes og Sør-Odal. Eievarden og Garsjøberget.

 Det har vært mye jobbing og lite turgåing i det siste. På tirsdag var det på høy tid å komme seg av sted igjen. Siden det har vært enda mindre med caching i det siste så ville jeg på en cachetur. Jeg peilet meg ut en runde i nærheten av Funnefoss. 

Jeg parkerte ved Seterstøa stasjon før jeg krysset veien og fant stistart. Det viste seg at Ti-på-topp også hadde en av turene sine her. 

Hmmm, et lite forvarsel?

Uansett så er det morsomt med slike skilt.

Enda mer skeptisk til hva som ventet meg ;)

Joda det var en del oppover, men ikke noe stort problem. I hvert fall ikke når det stadig var stopp for å lete og logge cacher. 

Et par-tre steder var det også litt utsikt. Her var det god utsikt ned på Glomma og Funnefoss.

Dette var målet på turen. Eievarden. Ikke så mye å skryte av verken toppen eller varden. Men det var laget til med sitteplass og utsikten var jo ganske bra. Det var bare litt over 1 km opp hit.

Men det  var heldigvis sti videre sånn at det ble en litt lengre runde ut av det. Terrenget var fint å gå i med variasjon av opp- og nedoverbakke og ganske flatt, slik som her. 

Og mye åpen fin furuskau. Turen var på ca 6 km og 16 cacher som var enkle og finne fordelt utover hele turen.

Denne turen tok ikke så lang tid så jeg bestemte meg for å ta en ekstra tur. Jeg hadde peilet meg ut et enkelt mål med 3 cacher som altfor få har logget. Så da var det  bare å kjøre opp mot Finnholt. Den veien har vi kjørt noen ganger før for å cache. Men nå skulle jeg altså ikke drive med bilcaching, selv om det fortsatt er 5 cacher igjen langs denne veien, jeg skulle selvfølgelig gå.

Også her begynte det med en lang oppoverbakke, men resten av turen var grei å gå og plutselig var jeg framme ved

branntårnet på Garsjøberget.

Etter at cachen var funnet og signert var det bare å komme seg opp på toppen av tårnet.

Litt uvant at det er bygget i betong.

Og der var jeg på toppen. Det var sikkert innbilning, men det kjentes ut som det svaiet litt i vinden.

Utsikten var stor. Her så man langt til alle kanter.

Grankledde åser så lang man kan se. Hele godseier Stangs rike eller "Måru så måru" sitt rike. 

Etter å ha sett litt på utsikten så måtte selvfølgelig hytta inspiseres.

Det fristet nesten å tenne opp i ovnen

og så bli her ei natt.

Men jeg nøyde meg med å ta meg en liten matpause. 

Lese litt i hytteboka. Der var det samlet litt historie. Bl.a etterlysning etter en kikkert som tyskerne hadde tatt i en razzia under krigen. 

Måtte nesten ta en sefie.

Så var det å komme seg ned igjen og tilbake til bilen. Det var bare 1,6 km en vei.

Det ble ikke så mange kilometere tilbakelagt, været var skyet, men ganske mildt, så jeg hadde altfor mye klær på meg. Alt i alt logget jeg 22 cacher og det er lenge siden jeg har logget såpass mange på en dag tror jeg. Nå har jeg logget 390 cacher, inkludert lab-runder, så langt i år, så da må jeg vel i hvert fall logge ti til før året er omme.

Fra tjern til tjern

 Fredag var det tid for en tur igjen.

Det er fint her ved Mylla dam, selv om sola gjemte seg bak skyene denne morgenen.

Dette er et av utgangspunktene for Nordmarka nord.

For å komme meg dit jeg ville så måtte denne lia forseres og den er bratt! Så alle bekymringer om at jeg hadde med for lite klær ble raskt byttet ut med at her var det bare å putte klærne ned i sekken.

Men utsikten er det ingen ting å si på når en først kommer seg opp.

I oktober i fjor gikk jeg nøyaktig samme vei og det blir akkurat de samme bildene som da, bare med forskjellen at i fjor var det solskinn i bildene.

Det blir heldigvis flatere terreng å gå i ganske fort. Men det er fortsatt mye vindfall og toppbrekk som ligger i veien som gjør det litt kronglete å gå innimellom. 

Sola var der over skyene et sted, mens nede i dalen lå tåka. Etter å ha fulgt den blåmerkede stien litt forbi Bislingsætra så skrådde jeg nedover lia for å komme til to cacher. Etter å ha logget dem fortsatte jeg til

Hulderputten

Dette var dagens hovedmål for turen. Jeg lot nemlig cacher styre hvor jeg skulle gå på denne turen. Og nå var det den siste i en serie på 10 tjern som skulle finnes. Og  nå var det bare dette tjernet jeg manglet. Hulderputten lå ganske kronglete til, spør du meg. I hvert fall ble det det med det veivalget jeg tok. Etter å ha logget en cache ved Svartbekkhytta så ble det over en km med bushing og jeg tok absolutt ikke det beste veivalget. Jeg rotet meg inn i et bratt og tett område før jeg måtte komme meg bratt oppover igjen. 

Jeg fant fram, cachen ble logget og siste tall til bonus-cachen var i boks. Da var det på tide med en pause. Sola holdt seg fortsatt gjemt så det var bare å kle på seg og vottene fra Nøve var gode å ha. Etter pausen var det bare å fortsette å gå oppover.

Vel oppe på Fjellsjøhøgda 660 moh vant sola endelig over skyene. Her var det ganske åpent og fortsatt litt spor etter trig-punktet som hadde stått her tidligere.

Etter at cachen på Fjellsjøhøgda var logget var det å gå i retning Svartbekktjernet. Nesten tilbake til der jeg hadde vært tidligere på dagen.

Svartbekktjernet.

Dette var et fint tjern med masse myr rundt.

Grønntjernet

Men jeg skulle til enda et tjern. Så etter å ha vært ved Svartbekktjernet så gikk jeg videre til Grønntjernet. Sola står ikke så høyt på himmelen lenger. Det har vært en del gåing i myr og blaut myr denne dagen.  Et kort stykke til nå så er jeg framme ved

 

Slipplassen Jan, der det fortsatt kan ses minner etter fallskjermslipp. 

Nå er det slutt på bushinga. Nå skal jeg følge vei og merket sti resten av turen. Og resten av turen gikk jeg også i fjor.

Det er kjekt med slike kul-turorienterings-poster med litt info.

Et lite gløtt av Gjerdingen før jeg begynner å gå nordover / på tilbaketuren.

Jeg trives best på merkede stier.

Selv om det er mye myr og gjørme der også.

Her krysser Formo-løypa. Skiløypa har fått navnet til minne om Ivar Formo

Så kom jeg fram til dagens andre mål. Ålsjøen/ Åssjøen. 

Da jeg var her i fjor var både sola og Barfi på plass. Her var det så fint at jeg tenkte at det burde jo vært en cache her. Det viste det seg jo at det faktisk var, nemlig bonus-cachen til Tjern2-serien.

Etter at bonus-cachen var logget ble det en kort pause her ved hytteveggen.

Sola går skrekkelig tidlig ned nå for tiden og det var på tide å komme seg tilbake til bilen. Det var fortsatt 3 km igjen før jeg var der. Denne gangen rakk jeg ikke fram før det var mørkt, selv om jeg var ved bilen i17-tiden. Jeg hadde vært forutseende nok, for en gangs skyld og tatt med meg lykt. Så det gikk bra det og.

Ca 16 km tilbakelagt på tur og 7 cacher logget. Jeg var innom 3 tjern + Ålsjøen som er for stort til å kalles tjern og så må jeg jo ta med Mylla det blir 5 tjern/vann i alt det. Selv om fokuset denne gangen var å få logget cachene i området så ble det en fin tur dette også. Det ble mye bushing, noe som jeg egentlig ikke er så glad i. Jeg var ganske våt og kald på føttene siden jeg glemte å ta på gamasjene.  Men ellers var det fint å gå. Dette var nok den siste turen i Nordmarka dette året. Det tok meg "bare" 6 år å fullføre denne cache-serien ;) Og jeg er bare den 12. som har logget bonus-cachen.