Sommerferien 2021

 

Revebjelle, fylkesblomsten i Sogn og Fjordane

Årets sommerferie var bilferie på Vestlandet. En blanding av naturopplevelser, mimring og besøke familie og venner. Vi overnattet på Vinstra, Loen og 

Leikanger. 

Av forskjellige årsaker har vi pleid å overnatte på Knausen før, men denne gangen overnattet vi her. Her har vi vært på julebord og i gravøl og ikke minst i vår egen bryllupsfest før, men for første gang overnattet vi her. Jeg angret på at jeg ikke hadde med badetøy, for her var det fint å bade, ikke sånn brådypt 1000 m rett ned som jeg alltid har innbilt meg at det er.

Men før vi kom til Leikanger, kjørte vi over Gamle Strynefjellsveg. Vi forlot finværet på Østlandet og kom nærmere og nærmere de mørke skyene og regnværet.

Loen er sikkert kjent for mye, men en av tingene er i hvert fall de store rasene fra Ramnefjellet. Det syns fortsatt godt i fjellet hvor det har rast. 2 grender ble utslettet og 135 menneskeliv gikk tapt som følge av flodbølgen.

Ny og gammel historie. Minnesmerke over de døde ved kjerka og så skyliften i bakgrunnen

En fin minneplass og navnene til alle som ikke ble funnet, nærmere rasplassen

Det er ikke så vanlig å sette opp kors ute i naturen i Norge, men her var det helt greit

Siden vi nærmest kjørte rundt Jostedalsbreen, så ble det mye "bre-titting"

Jeg har aldri hørt om Kjenndalsbreen, men vi tok nå turen inn. Når det meste forsvant i lavt skydekke så var det ikke store brearmen vi så.

Vi tok også turen inn i Jostedalen der vi kjørte inn i både den ene og den andre dalen. Først opp til Leirdalen der Nord Europas lengste brearm Tunsbergdalsbreen kommer ned.

Nigardsbreen som kanskje er den mest kjente brearmen. 

Men vi ble veldig imponert da vi kjørte opp til Styggevatnet og fikk se breen som lå der.

Hit vil vi tilbake. Dette er helt innerst i Jostedalen og her er det kort vei over til Skjåk med Sota sæter og ikke så lange biten å gå for å god utsikt til selve breen. Dumt vi ikke hadde med "camping-bilen".

Jeg tror Lodalskåpa kan skimtes i bakgrunnen og så ser det ut som et svært delta med sand og grus i denne dalen.

Vi kjørte en tur langs Lovatnet (selvfølgelig, for å komme til Kjenndalsbreen og minnesmerket og sporene etter raset i Ramnefjellet). Jeg tenkte ikke på at alle de fine bildene tas her, men så hadde vi heller ikke det perfekte været for å få tatt de bildene. Ikke tenkte jeg på at dette tydeligvis er veldig kjent feriested heller. Men jøje meg så tett det var mellom campingplassene og jøje meg så mange telt, bobiler og campingvogner det var på alle disse plassene langs med Loenvatnet.

Her i enden av vannet, Vassenden. Så stille og idyllisk

og så frådende bare noen meter unna, på den andre siden av brua. 

Breng

Nok et sted som en gang i tiden ble utslettet av et ras. 

Gårdsbrukene her ble fraflyttet og erstattet av støler isteden. Jammen står bygningene tett her. 

Utsikt innover Loenvatnet.

Et av målene med turen vår var å kjøre skyliften til toppen av Hoven og så prøvde jo jeg meg på via ferraten.

Votedalen

Vi kjørte i trange daler, perfekt for geiter.

Stardalen

og brede flate daler. Og joda det var kort vei inn til en brearm i denne dalen og.

Men hovedmålet med turen var selvfølgelig Sogn og Leikanger.

Det ble litt mimring på gamle områder, noe var det samme som før, mens mye var forandret. Ikke så rart siden det er 32 år siden vi flyttet østover.

Men denne utsikten er i hvert fall den samme :)

Det var satt opp slike info-skilt mange steder. På et annet skilt sto det at hvis man ikke fikk det til å vokse i Leikanger så gikk det ikke noe annet sted i Norge heller. Konklusjonen på at det er et godt klima i Leikanger, i hvert fall nede ved fjorden ;)

Den ene dagen var vi altså inne i Jostedalen, mens den andre dagen holdt vi oss på hjemlige trakter.

Den nye kraftutbyggingen setter sine spor, men fordelen er at det kommer kjørbare veier og dermed kom vi oss til Stavsete for første gang. Vi kunne jo kjøre nesten helt frem :) Neste gang er nok den veien stengt den siste biten, men kanskje gjør vi alvor av å gå innover. Det er ikke langt over til Fjærlandsfjorden fra Stavsete. Det er dårlig med vann i dette området, men fjell er det nok av og utsikt om en kommer seg høyt nok.

Nyastøl

Mens PE kjørte tilbake valgte jeg å gå tilbake. På Nyastøl har jeg vel bare vært 2-3 ganger før. Sauene våre gikk ikke så langt fram og det var en bratt bakke ned hit som ble oppoverbakke tilbake så derfor pleide jeg å stoppe et stykke før. Det er fint å se at alle har bygd opp igjen selene sine her på Nyastøl.

Sauene kom springende og forventet at jeg hadde med godsaker til dem. De ble dessverre skuffet.

Trygghet, mamma passer på ikke sant?
Her var jeg derimot i kjent turområde og det var kjekt å se at jeg kjente meg igjen både her og der.

Utsikten er det ikke noe å si på

Etter ei uke på ferie så er vi fornøyd og det er på tide å finne veien østover igjen. Vi valgte å kjøre over Vikafjellet og da blir det litt fergekjøring.

Utsikt fra Vangsnes

Der denne statuen ruver godt i terrenget. Fridtjov den Frøkne, en gave fra Keiser Wilhelm 2.

Det var varmt og geitene til Erna sørget for å finne skygge mens de ventet på at det skulle bli melketid. Denne gangen ble det nemlig en tur innom Underdal også på hjemveien.

Skulpturparken i Byrkjelo

Vi fant noen cacher underveis også. 42  stk + 11 labcacher = 53 funn.  Whereigo ble testet ut for første gang. 

 Vi har mye vakker natur i Norge og de bratte og høye fjellsidene, trange daler og fjordene våre er og blir fascinerende. Og det er noe helt spesielt med Sognefjorden og Indre Sogn.