Tur på ukjente stier i Nordmarka

 

Jeg tok meg en ny tur ut i Nordmarka. Kjørte opp Svenådalen til Tverrsjøstallen og fortsatte så langt jeg kom og parkerte ved Kingevelta. Da var det en kort tur til Store Sinderen. Været var strålende da jeg begynte å gå.

Turen ble lagt opp med tanke på å få logget noen cacher også, så da var første post på programmet å komme seg opp på Sinnerbrenna.

Mange av stedsnavnene i området heter enten noe med Sinner eller Sinder. Det er navnet på slagget som flyter opp når myrmalmen smelter.

Så var det ned på stien igjen i Bjønnputtdalen. Og ja, selvfølgelig finnes det myr her også.

Turen min gikk litt opp og ned og hit og dit. Opp og ned av topper og åser og ned og bort til små og store vann. Ja for små og store vann er det mange av i denne delen av Nordmarka. Her er jeg ved Mosjøen der dagens første pause ble innvilget. Vanlig kart kan være greit å se på innimellom. Får litt mer helheten i det da.

Disse hyttene lå fint til ved Mosjøen.

Så var det gjennom en dal og bort til enda et vann, Djupvatnet før det gikk opp til enda en ås, Djupvasshøgda, ned igjen til Ugla og så opp på Uglahaugåsen. Her skulle det liksom være litt utsikt og ja det var mulig å se vannet Ugla mellom trærne. 

Ned igjen fra den åsen så kom jeg fram til Øyangen. Nå var det snakk om et stort vann. På andre siden av vannet er Ringkollen og da er det ikke lange biten ned til Hønefoss. 

Rundt Øyangen lå det mange hytter, noen av den gamle sorten og mange nye hytter. 

Jeg lurer på hva Øyangen betyr, for det er mange vann som heter enten Øyangen eller Øyungen, i hvert fall i de områdene jeg holder til. 

Jeg er dårlig til å se sopp, men disse var det ikke mulig å unngå å legge merke til.

En cache førte meg til denne store steinen. Det har vært en kjentmannspost her så den er litt spesiell.

Etter hvert kom jeg meg opp til den siste toppen på dagens tur, Spålsberget 629 moh. Her kunne man se langt i alle retninger i hvert fall hvis man hadde fjernet noen grantrær.

Men det var ganske snaut her oppe så utsikten var helt klart av de bedre som er mulig å få rundt her.

Været hadde gått fra knallfint vær til mer og mer skyer, en del vind og så akkurat da jeg gikk opp på denne toppen kom det ei regnskur. Den ga seg heldigvis så fort jeg kom opp på toppen. Vinden sørget for at det tørket raskt opp igjen.

Den litt puslete varden er formet som en stol.

Etter Spålsberget gikk kursen i retning bilen. Via Spålsætra og så ned til Spålen. Her kan jeg se over til der jeg hadde den siste matpausa mi på forrige tur. Videre mot Sinnerdammen og så samme sti som sist de siste 2 kilometerne til Klingevelta. 

Det er som sagt mange muligheter til å treffe på vann i dette området. Denne turen ble på ca 15 km og 9 cachefunn. 

Så kjørte jeg opp til Ølja og Hotel Bristol. Denne gangen var det ingen som hadde sjekket inn der og jeg fant både cachen og fikk tatt en titt på hvordan "hotellet" så ut.

Hytta er åpen for alle så, hvem vet, kanskje jeg overnatter her en gang?

I dag var det oppholdsvær, men det blåste såpass at det fristet ikke å sette seg ned ved vannkanten i dag heller. Jeg fant den andre cachen jeg droppet sist uke og så kjørte jeg hjem.

Så får vi se om det blir en tur eller to til i løpet av høsten. Det er fortsatt veldig mange stier jeg ikke har gått. Og sikkert mange fine steder å se fortsatt.