Oppover langs Fjellelvi

 Fredag 30. august

Dagen begynte med strålende solskinn og jeg ville på tur. Åsene rundt meg fristet ikke, så jeg satte kursen mot parkeringen ved Bukollplassen. Det er ikke lenger unna at jeg kan ta meg en fjelltur som en dagstur om jeg vil. 

Jeg har gått denne turen noen ganger tidligere så jeg visste at den var bratt. Og ja, jeg husket riktig, det var veldig bratt så det ble tett mellom de korte pausene og noen ganger var det jo noen obligatoriske stopp for å se på utsikten ;)

Jeg ser det er 4 år siden jeg har vært her og det har ikke vært noe problem å komme seg over her, men nå den såpass sleip ut at jeg ikke turte å gå over. Trodde det var et slags rekkverk på denne broen? Jeg valgte å vasse over elva noen meter lenger ned isteden. På tilbaketuren gikk jeg broen, fortsatt noe skeptisk, men da hadde den tørket opp litt.

Det er ikke så mye annet å si om turen så langt enn at den er bratt, veldig bratt. Da var det godt at det endelig flatet ut et stykke. Nautskardfjellet ser både spennende og helt uangripelig ut fra denne kanten. Jeg har vært der en gang for 8 år siden.

Første mål for turen var dette. Jeg syns denne fossen er litt magisk med sine store "trappetrinn" I dag var det også mye vann. Såpass at jeg motsto fristelsen til å ta meg en dusj. 

Så fortsatt har det blitt med den ene dusjen jeg tok her for 4 år siden. 

Elva heter Fjellelvi, men kalles for Trollfossen. Mulig Trollfossen kun er der jeg dusjet for 4 år siden.

Det er fint å fortsette å gå oppover i kanten av fossen

I tillegg til at dette er en fin tur så var det også noen cacher langs elva som lokket meg ut på denne turen nå. En av dem lå her ved Fosstjernet.

Nå er det nok mange som stopper der nede ved de store "trappetrinnene" i fossen. Det er liksom der Trollfossen er. Men det er veldig fint å fortsette videre oppover. Helt opp til Nedre Prestgardstjernet. 

Her ble det en god pause. 

Mens jeg vurderte hva jeg skulle gjøre videre. Det lå nemlig to cacher på den andre siden av elva. For å komme seg dit så er dette stedet å krysse elva. Det har ikke vært noe problem å gå tørrskodd over her ved å gå på steinene de gangene jeg har vært her tidligere. Nå var derimot de steinene under vann... Jeg prøvde meg, jeg har jo vanntette støvler, men snudde halvveis. Det fristet ikke å få støvlene fylt av vann og det fristet heller ikke å ta av seg støvlene for å vasse over.

Det så jeg et par turgåere gjorde like etterpå. 

Det begynte å bli litt høstfarger.

Nei, jeg lot cachene forbli ulogget for min del. Det kan jo være greit å ha dem som mål senere. Jeg satte heller kursen oppover lia på denne siden av vannet. 

Det ser ikke så vanskelig /slitsomt ut å gå ut på Nautskardfjellet når man ser det herfra.

Fjellelvi fortsetter videre. Tror jeg kun har gått videre forbi Nedre Prestgardstjern en gang. Det er kanskje på tide å gjøre noe med det også..

Nå hadde jeg Bukollen som mål, men fram dit gikk jeg bare dit nesa pekte. Jeg begynte med å peile meg ut noe som stakk opp på toppen her.

 Det var ingen varde, eller en topp med navn, men en stor stein fungerer som mål det og. 

Det hadde vært mye lyd i fossen, her var det knapt en fugl å høre ellers helt stille.

Været som begynte med strålende solskinn, var etter hvert vekslende med sol, skyer og noen regndråper om hverandre. Men det så ut som det kanskje regnet litt mer andre steder. Det var i grunn perfekt turvær. Det hadde blitt varmt om sola hadde skint hele tiden.

Der borte ligger Bukollen, den ser skrekkelig langt unna ut.

Nå som jeg var kommet meg opp så er det nesten som et flatt stuegulv. Nåja, så flatt er det ikke selv om det ser slik ut på bildet. Det er fortsatt en god del opp og ned, men forholdsvis flatt.

Jeg begynte å bli sliten så jeg skulle ikke opp på Gråkollen, det var jo tross alt enda en topp, men joda, jeg gikk dit. Satte meg ned og koste meg med vaffel og te. 

Der nede ligger Sandvatnet. Jeg må komme meg dit en gang også, jeg har lest at det skal være en sånn flott sydhavs-strand der med hvit sandstrand og så er det tre cacher der også. 

Men i dag var det altså Bukollen som var målet.

Eller var det det? Hvorfor kan det ikke bare være flatt uten alle disse dalene? For å komme meg til Bukollen så måtte jeg først ned til vannet her og så over den neste toppen. Det ser ut som en bratt vegg.  Jeg er ikke veldig glad i Fonneskardet ;) Og bak der igjen så er det også ned og opp igjen. 

Jeg bestemte meg for at nok fikk være nok. Jeg var egentlig helt klar for å legge meg rett ned.

Bare følge ned her og satse på at jeg fant stien som går ned.

Men så var det nå det da at det var tryggere å gå der jeg visste at jeg enkelt fant igjen stien. Så jeg satte nå en fot foran den andre og fortsatte på skrå litt sånn ute på siden sånn at det ikke ble altfor bratt

Og så var jeg kommet meg over og framme ved stien. Men så var det jo for gæli å ikke gå bortom Bukollen når jeg først var her. Det var jo ikke såååå langt

Og heldigvis ikke så innmari bratt den siste biten, så plutselig var jeg på Bukollen også :)

Flott utsikt i alle retninger. Nå ble det færre skyer også. 

Fjellelvi syns godt som en hvis strek på alle oversiktsbilder.

Det ble bare et kort stopp på Bukollen før jeg begynte å gå nedover.

Det var bare å stålsette seg til 4 km bratt tur ned til bilen. Den kom til å sette knær og tær på prøve. Alfa-støvlene mine er ikke snill mot tærne mine, så det er fra nå av slutt på å bruke dem på bratte fjellturer. For dette ble en vond tur.

Joda, det er sant det, men du og du så mye enklere det er nede på flata. 

Og så for ordens skyld, turen opp til Bukollen er skrekkelig bratt, men den er jammen meg bratt nedover også.

Så var jeg tilbake igjen på utkikkspunktet. Nå hadde finværet kommet for alvor. Egentlig burde jeg jo gått opp igjen til Trollfossen både for å bare nyte at det er så fint og kanskje våge seg til å ta en dusj. Eller det med tanken på en dusj ville vært dødfødt, jeg kjente på vannet tidligere på dagen og det var iskaldt og med såpass mye vann i fossen, så hadde jeg vel blitt slått i bakken.

Uansett så orket jeg ikke å gå et eneste skritt ekstra, så det var helt uaktuelt. Jeg hadde nok med å komme med ned til bilen.

Det ble i alt en tur på 15 km, med mange høydemeter. Det ser ut til at det er 440 m fra parkeringen og til Nedre Prestgardstjern og så 200 m til opp til Bukollen. Den ble etter hvert gjennomført på rein trass, det er bare å innse at jeg fortsatt ikke er sprek nok til slike turer. 

Jeg gikk omtrent akkurat den samme turen for 4 år siden, men da i motsatt retning. Det er en veldig fin tur. Så den bør tas litt oftere og den er som sagt ikke lenger unna enn at jeg kan ta den som en dagstur.

3 cacher ble logget.