Storrustefjell

Lørdag:

Jeg er litt småsur på værgudene. Nå har det vært knallvær de dagene jeg har vært på jobb, men så fort jeg skal ha fri noen dager så melder yr at sommeren er over. Oppholdsvær, lettskyet og litt sol er jo ikke så halvgær'nt det heller så for fjerde gang denne sommeren satte jeg kursen mot Flå. Vi har funnet ut at Cirkel K på Gulsvik er en perfekt møteplass. Og ikke så lenge etter var vi på vei mot Bukollplassen. Jeg stålsatte meg for den drøye motbakken som ventet. Mulig det var fordi jeg nå visste hva som møtte meg, for jeg syns ikke det var så ille å gå til Trollfossen denne gang.

Jeg er fortsatt like fasinert av denne fossen, men skulle likt å sett noe mer vann her.

 Det var på tide å få i seg litt næring før vi skulle til fjells. Det er lett å finne seg en sitteplass her. Og ja, tærne ble luftet litt mens vi var her ;)

Vi var nok litt for seint ute til å få med de fineste høstfargene, men det er fint her likevel med små vann på rekke og rad. Målet for dagen var de to cachene som lå på Storrustefjellet og ikke minst å prøve å finne helleristningen som skal være der. Men så var det det med klokka og kalenderen da... Det blir litt tidligere mørkt nå i slutten av september og det går jo ikke akkurat så fort når Barfi og jeg er med på tur.

Vi begynte å vurdere om vi skulle slå oss til ro med at vi hadde hatt en fin tur og snu uten å se etter cachene. Meeen vi var jo under 1 km fra den første cachen. En liten pause og litt eplekake senere så var vi enige (under tvil) om at det gikk ikke an å snu allerede nå ;)

Og ikke så veldig lenge etterpå var den første cachen logget. Vi ble for øvrig STF på denne. Men turen ned til steinbua som heller ikke lå så langt unna, den måtte vi droppe. Hadde vært artig å sett den, men det får bli neste gang. Vi satte kursen mot varden på Storrustefjellet som jo lå i riktig retning med tanke på turen tilbake til bilen.

Nå som vi var kommet oss opp på platået så var det lett å gå. Først peilet vi oss inn på helleristningen.

 Lykken var stor da vi fant den.

Ikke lett og se, men det ser ut som en sirkel med en del streker  i ytterkant og på kryss. Du ser det bedre i denne linken her

Selve cachen var i nærheten av varden på Storrustefjell 1224 moh. Her støkka vi opp et rypekull rett foran nesa på en rypejeger. Ikke så lenge før hadde vi støkka opp et annet stort rypekull, men jegeren klaget på at de var vanskelige å få tak på denne dagen. Ja, for denne gangen traff vi faktisk på opptil flere folk innpå fjellet og ikke bare på vei til Trollfossen.

De bygger store og solide varder. Utsikten var mer enn god, men som vanlig blåste det på toppen så det var bare å komme seg nedover i lia igjen.

 Vi peila oss inn på Øvre Prestegardstjern. Her ser vi flere av stedene vi var forrige gang vi var på tur i området. Da gikk vi langs ryggen av fjellet på den andre siden + ut på tangen i vannet.

Nå var det på tide med ei matpause! Samtidig kunne vi vurdere hvordan vi burde gå for å komme oss inn på den blåmerkede stien igjen. På oversida eller nedsida av vannet?

 Vi valgte nedsida og krysset elva akkurat i overgangen mellom vannet og elva. Det gikk så fint så. Men nå var det helt greit at det var lite vann i elva ;)

Det er mange vann / tjern i dette området.

Så var det bare å komme seg inn på stien og koste på nedover til bilen. Eeeeh knærne mine er ikke helt enig i at det er bare, men ned kom vi :)

Litt over 1/2 8 var vi nede og ikke så mange minuttene etter så begynte det bli mørkt. Snakk om perfekt turplanlegging! I følge Endomondo så hadde vi gått ca. 26 km.

Da var det godt å flytte inn på Bergheim igjen.  Ikke så lenge etter, god og mett var det vanskelig å holde øya oppe og  kroppen var mer enn klar for å krype ned i soveposen. Det er bare tull å ta med seg lesestoff og nettbrett hit. Jeg orker jo knapt nok å sjekke hva som har skjedd i løpet av dagen. Så var det bare å krysse fingre for godvær neste dag.