Ekstjern-furua og ny skitur

Snellingen

 

Siden den forrige skituren var så fin fant jeg ut at jeg måtte på ny tur. Samme sted og samme tur, men jeg droppet omveien over tunellen og tok skia på ved Brovoll skistue. 

Denne gangen gjorde jeg alvor av å finne ut hva dette er.

Andre hadde gått dit før så jeg fulgte bare et skispor og da jeg var i nærheten var det ikke noen tvil om hvilket tre det var snakk om.

Det vises ikke så godt på bildet, men denne furua er stor! Jeg har nok sett like store trær før, men ikke ei furu.

Jeg har googlet meg fram til denne infoen: Denne furua er fredet, ei skikkelig storfuru med en omkrets på rundt tre meter.

Istedenfor å gå til Råsjøen gikk jeg over Råbjørn. Her var det kjørt scooterløype fredagkveld. Det var ikke så mye igjen av det sporet, men det gikk greit å gå.

Jeg satte meg på en liten odde ikke langt fra Råbjørnhytta. Her blåste det en del, men ellers var det deilig å sitte der i sola med en furulegg som ryggstøe.

Så gikk jeg tilbake samme vei og fulgte samme løype som sist tilbake over Store Snellingen. Det måtte bare bli ei pause på "odden min" også. Det var jo så deilig i sola.

Føret var lett blanding av isete med null feste i skyggen, men ok så fort jeg gikk ut av sporet, helt ok føre, til skikkelig bløtt og trått føre. Mesteparten av turen i dag var som å gå med handbrekket på der jeg måtte stake i nedoverbakkene. Jeg fikk ingenting gratis med andre ord, ja bortsett fra i oppoverbakken kanskje. Det var jo bare å tusle oppover uten noe problem.

Været var herlig og mye bedre enn jeg forventet. Det var noen skyer, men de var så tynne at sola skinte lett igjennom. Med 8-10 varmegrader så var det bare deilig de gangene det blåste litt. 

Det var rett og slett deilig å være ute på tur.

Turen ble på nesten 25 km i dag, men med sååå trått føre så ble det nok forbrukt minst like mange kalorier som på forrige tur. Den røde streken er dagens tur. Den blå er i fra den forrige turen.

Skitur Brovoll- Råsjøen

Som mange andre fikk vi nysnø forrige uke. Det kom mye, sånn ca. 40 cm og jeg var glad jeg ikke hadde behov for å kjøre bil den dagen. Mye smeltet de neste dagene, men vi har fortsatt en god del snø. Jeg så skiløypa på jordene rundt her ble preppet på nytt i går kveld. Oppe på åsen har de mye snø fortsatt.

I helgen påsto Yr at det skulle bli knallvær i dag så jeg bestemte at denne dagen skulle jeg gå på ski. Jeg endte opp med nok en tur til parkeringen på Brovoll. I dag ville jeg gå mot Snellingen der jeg regner med at de fleste går og ikke minst der det blir preppet ofte. 

Akkurat her var det bare skuterspor og jeg tok av meg skia. Fra turen 3. mars.

Jeg orket ikke en ny tur i isete løyper fulle av granbar. Sånn var det i hvert fall sist jeg gikk der for 2 uker siden.

Sola sviktet meg og gjemte seg bar skyer stadig vekk, men dukket opp innimellom. For øvrig var det fint. 2-3 varmegrader, fint føre ( i hvert fall for mine felleski, jeg så et par sto å smurte om allerede på Snellingen) og som sagt ganske fint vær.

Jeg begynte med en omvei som var litt lenger enn jeg hadde forutsett så jeg hadde gått 2 km før jeg egentlig begynte på turen. Så bar det rett inn i oppoverbakken på ca. 1 km. Med andre ord jeg var utslitt allerede innen jeg kom til Snellingen. 

Men så var det bare fryd å gammen. Alle de sølete myrene jeg klager på sommerstid er gode å ha når jeg går på ski. Jeg tok også en snarvei over Vesle Snellingen. Jeg er litt skeptisk til å gå på vann, men det er ikke mange dagene siden det sto at det var trygt å gå over et vann i Nordmarka, så da bør det være trygt her og.

Det var fint å gå. Etter hvert begynte det derimot å gå nedover. Slake fine nedoverbakker. Jeg hadde ingen klar plan om hvor jeg skulle gå. Det var ingen runde som var aktuell så det måtte bli å gå fram og tilbake. Tenkte jeg skulle prøve å gå til Råbjørn og snu der. Men da jeg kom dit var jeg jo så godt igang at jeg fortsatte litt til. 

4 km til så var jeg ved Råsjøen. Nå begynte jeg å bli skeptisk. 14,5 km var tilbakelagt og jeg begynte å bli sliten. Det å snu her for å gå tilbake samme løypa så jeg for meg at kom til å bli slitsomt. Sånn ca 7 km i oppoverbakke. Hjelp, det kommer ikke til å gå bra. Guri det fristet veldig å ringe PE for å spørre om han kunne hente meg på Sjonken. Jeg snakket med en kar som sa at det var stort sett 7 km med nedover og flatt dit. Nei, det ble for feigt. Men jeg tror kanskje jeg skal gjøre det en annen gang.

Jeg måtte ha meg ei matpause for å tenke litt, hvile og få i meg litt mat. Og forhåpentligvis bli klar til tilbaketuren. 

Det gikk ei løype over Råsjøen som jeg tror kunne blitt til en runde, men det var ingen dekning her så jeg fikk ikke sjekket med kartet og dessuten så viste det seg å være et dårlig og gammelt spor. Jeg bestemte meg for at det var best å gå tilbake samme vei som jeg kom. Der visste jeg jo at føret var fint.

Jeg måtte bare gå litt ut på vannet sånn at jeg fikk tatt bilde av jaktslottet. Men ikke langt nok til å unngå trærne som sto i veien. Jeg har bare vært på Råsjøen en gang tidligere. Kanskje på tide å ta en ny tur til sommeren?

Takk og lov, min skepsis var overdrevet. Joda det gikk oppover, men det var både lange så og si flate strekninger og oppoverbakkene var slake. 

Jeg kunne stabbe å gå helt vanlig uten fiskebein eller henge på armene nesten hele turen. 

Sola dukket opp igjen og det måtte nytes, så da ble det en ny pause rett ved siden av skiløypa. Ikke lenge etterpå var jeg ferdig med oppoverbakken og framme ved Store Snellingen. 

Jeg tok turen ut over vannet. Det satt det en kar og pilket. Tror han satt der noen timer tidligere også.

Odden jeg ofte tar pause på når jeg går i dette området.

Som forventet så var jeg ikke aleine i løypene her. Nå som Lunnertunellen er åpnet igjen kommer det nok folk i fra Lunnersida også. Men jammen er det deprimerende å se så mange spreke folk. Mens jeg stabber og går temmelig sliten så fyker folk av sted i proffe skiklær, med swix-rompetaske på ryggen uansett om de er i 20-årene eller ser ut til å nærme seg 90. Jaja det er godt sporet er bredt sånn at mil-slukerne  kommer forbi.

Dette var egentlig en perfekt tur. Ingen bratte opp- og nedoverbakker, jeg gikk en annen vei tilbake så jeg slapp bakken mellom Snellingen og Brovoll. Og Romeriksåsen er  jo flott sommer som vinter. Turen min endte opp med å bli nøyaktig 30 km ( de siste 800 meterne uten ski). Sjelden jeg har følt meg så sliten. Støl i muskler jeg ikke vet at jeg har, men i motsetning til langturene mine til fots så har jeg ikke fått vondt i hofter og knær. Det er tross alt enklere å gå på ski. Tror nok jeg tar denne turen flere ganger, men ikke i morgen...

Villmarkens datter?

 Det er i hvert fall ikke meg! Akkurat som at nordmenn er født med ski på beina så er vel alle nordmenn glad i natur og friluftsliv? Men så var det dette med bruksanvisningen da, jeg tror det manglet noen sider i min utgave når det gjelder villmarkslivet... Men det går jo an å ta noen snarveier.

Akkurat som veldig mange andre så har jeg anskaffet meg hengekøye. Men bortsett fra ei prøvenatt i hagen så har den ikke blitt brukt. Jeg har tenkt mange ganger at jeg skulle bruke den, men har alltid endt opp med å ta med teltet isteden. Nå bestemte jeg meg for at det måtte det gjøres noe med. Jeg droppet kravet om at den skulle henges opp på et fint sted og gikk for nærområdet isteden.

Stedet er der jeg pleier å gå på luftetur med Barfi, rett nedi skauen her, ca. en km å gå. I natt skulle det ikke være så kaldt og det skulle være opphold. Så i går kveld gikk jeg først en tur ned med en del ved, med tanke på snarveier. Jeg er ingen Lars Monsen som finner bålvirke på stedet.  Etter at jeg hadde sett ferdig Tid for hjem på tv så pakket jeg en ny sekk med masse klær, litt godt å drikke og spise pluss litt tidsfordriv. Jeg syns det er fascinerende å se på flammer, men det kan jo bli litt kjedelig i lengden så jeg tok med både strikketøy og bok. Så bar det av sted enda en tur. 

Bålet ble tent og etter hvert var det tid for grilling av pølser. Stedet ligger bare noen km i luftlinje fra flystripa så jeg hadde selskap av lyden av fly og himmelen er opplyst av lysene derfra. Jeg hadde nok med å se på flammene jeg så boka og strikketøyet fikk ligge i fred 😀Etter hvert stilnet det på flyplassen og det var på tide å krype opp i hengekøya. 

Det er ikke nødvendigvis det enkleste. I hvert fall ikke å komme seg opp i soveposen. Men det gikk etter en god del kaving. 

Bålet brant fortsatt lystig og det var koselig å ligge der å se. Det var nesten for galt å lukke øynene. Jeg hadde tatt med masse klær. Siden det fortsatt er vinter så hadde jeg to soveposer, den ene uten glidelås, det lagde problemer med å komme seg på plass. Jeg hadde vel på meg 5 lag ull, lue, votter og skjerf + de to soveposene og et liggeunderlag. Men jeg merket så fort jeg var på plass at det var akkurat for lite. Skepsisen slo til, det ble for kaldt selv om det bare 2-4 kuldegrader. Jeg skulle tatt med meg teppet mitt også! Da hadde det blitt akkurat passe. Det ble ikke så mye søvn og da jeg våknet i 3-tida fant jeg ut at jeg likeså godt kunne pakke sammen og tusle hjem igjen. Det begynte å snø på morgenkvisten også, så det var kanskje likegreit. 

Jaja, da har jeg i hvert fall prøvd. Og jeg prøver nok igjen en varm sommernatt. Tror jeg skal investere i en ny sovepose jeg :) Men dagsturer er og blir min greie og så syns jeg egentlig telt er veldig greit, bare så synd det veier en del mer og tar mer plass.

Fjellgenseren

 Nytt strikkeprosjekt. Jeg så det var tilbud på garn på Strikkemekka, men hva skulle jeg strikke? Fjellgenseren har ikke vært noen stor favoritt, men da jeg så en oppskrift på den i tynt garn syns jeg straks den var mye finere. Så var det å finne hvilke farger jeg skulle velge. Jeg sjekket bilder som er lagt ut på Instagram uten å få noe klart aha-øyeblikk. Den store ulempen med å bestille garn på nettet er at det er vanskelig å se fargene på min pc. 

Jeg hadde nok ikke kjøpt akkurat disse fargene om jeg hadde vært i en garnbutikk, men nå var de i hus så da var det bare å begynne. Jeg valgte en farge mer enn det oppskriften sier.

Garnet er Du store alpakka Sterk. Det virker som at det er et garn jeg liker. Greit å strikke av og jeg tror ikke det klør. Men det er snart på tide at jeg kjøper noe norsk garn igjen. Bortsett fra sokkegarn så har jeg nå bare kjøpt garn fra Island, Danmark og Peru de siste årene.

Det ble litt prøving underveis. Det er jo spennende å se hvordan det blir. At jeg har en tendens til å strikke for lange ermer, var det for sent å gjøre noe med.

Hmmm, jeg begynte å bli skeptisk. Det ble altfor hvitt syns jeg. Enda jeg hadde valgt natur-fargen. Jeg er sååå dårlig på å strikke mønster, så derfor velger jeg ofte oppskrifter med lite mønster, samtidig så er det jo såå mye mer spennende å strikke når det er mønster. Men å rekke opp igjen - nei det kommer jo ikke på tale... 

Det finnes heldigvis enklere løsninger 😉Det ble en ekstra grønn bord i maskesøm. Jeg syns det ble mye bedre med litt mer mønster inne i det hvite. Burde nok kanskje hatt det på oversiden av fjellene også. Jeg la ikke merke til at mønsteret er forskjellig på tynt og tjukt garn før jeg var nesten ferdig med genseren min. 

I oppskriften er det høy hals. Det ville jeg ikke ha og ikke hadde jeg så lyst på vrangbord der i det hele tatt. Hva er det med meg og det med å alltid lage min egen vri??

Alt i alt syns jeg den ble ganske fin, selv om jeg tenkte ungarn-flagg mens jeg strikket pga. fargene og grønnfargen blir litt borte i det røde. Jeg har kjøpt altfor mye garn og blir nødt til å strikke noe mer i disse fargene. Jaja kanskje jeg greier å dytte en ny genser på Irene....

Februar 2021

 

Februar begynte med å bruke mye tid på å flytte. Mens sola strålte og skiløypene fristet brukte jeg den første uka på jobb.

Det var mange esker som ble fylt og flyttet fra den ene enden av terminalen til den andre. Samtidig fikk vi ryddet opp og kastet masse.

Vi har fått mindre plass og kommer fortsatt til å bruke tid på å tilpasse oss og å finne ut av hvordan vi skal innrette oss på den nye plassen. Endelig en fordel med at grensene så og si er stengt.

Teaterscenene i Oslo er stengt, men Det norske teatret steamer noen forestillinger. 

Så nå har jeg i hvert fall sett den ene forestillingen vi hadde billetter til. 

Finværet varte heldigvis enda ei uke så da ble det en skitur med Brovoll som utgangspunkt. 

Uken etter var jeg på vinterferie i Hallingdal, da uten sol det meste av tiden. 

PE ville også på ferie så det ble en kort tur til Sandefjord. Selv om dette er nabobyen min så er det neimen ikke mange gangene jeg har vært nede i sentrum av byen og jeg har vel aldri vært inne i en butikk der. Nei, man får holde seg til sin by 😉 Jeg var ikke inne i en butikk nå heller.

Nå lekte vi litt turister og brukte geocachingen som veiviser. Tror forresten ikke geocachere på min høyde er spesielt ønsket i Sandefjord sentrum....

Det var flere lab-adventure-runder. Noen ville vise fram noen av byens skulpturer

og andre byens gatekunst.

En hadde en oppgave jeg ikke forsto hvordan skulle løses, så den måtte jeg bare avbryte. Men noen har gått bananas med å lage fuglekasser, det er helt sikkert.

Litt trim ble det også da jeg gikk opp alle trappene til Preståsen.

Man kan ikke være turist i Sandefjord uten å se på spor etter hvalfangst.

Hotellet vi bodde på hadde en spisesal som i seg selv var verdt et besøk. Spisesalen var nesten et hvalfangst-museum. Det var nesten finere her enn på selve hvalfangst-museet.

Bufféen var selvfølgelig satt opp i en hvalfangst båt.

mens spisebordene var plassert i små rom som inneholdt utsyr fra båtene. Alt dette er hentet fra et lager til et av rederiene, tror jeg. Istedenfor å bare kaste / brenne hele lageret så havnet det her. Bygg og innhold.

Det var veldig fint laget til. Og den "hvite porten" er fra en blåhval. Jøje meg så svære de var.

Sjøfolka hadde litt fritid også og brukte noe av tiden på å lage slike. Mye fint her. Jeg husker onkel hadde en sånn i vinduskarmen. 

Utenfor et annet hotell hadde de også satt opp en blåhval-kjeft.

Det var som sagt mange spor etter hvalfangst i denne byen. 

Det går framover med strikkingen. Nå skal jeg snart begynne på mønsteret så da går det vel litt treigere igjen, men det er jo mye mer spennende å strikke da.

Været:

Måneden begynte med flott vintervær de to første ukene. Sol og blå himmel, 6-13 kuldegrader. Snøen fra januar var fortsatt mer enn nok til at det var bra skiføre. Så forsvant sola ei uke, men det ble dermed også mildere og det kom en del ny snø og regn. Den siste uke ble det veldig mildt. 0-9 varmegrader og mye sol. Det minket kraftig på snøen, men det er fortsatt en god del snø igjen her. Dagene har blitt mye lysere, eller morgener og kvelder. dagene har vel alltid vært lyse. Selv om jeg liker både vinter og mørke kvelder så er det jammen meg deilig med at det har blitt lyst nesten til kvelds og. 

 

En veldig koselig og overraskende hilsen fra Avinor (eller en av de ansatte der)