Sola forsvant for en stund og kulda taket, dermed var det greie forhold for å dra ut på skitur i Hallingdal også. Nøve og jeg greide å få fri samtidig og la store planer for en vinterferie. Gråværet som Yr lovet var ingen hindring, MEN snøværet som plutselig dukket opp på Yr, ja det spolerte de gode planene våre.
Men det stoppet oss selvfølgelig ikke, vi bare laget oss noen nye planer.
Ved Nystølen var det nyoppkjørte løyper.
Men da vi nærmet oss snaufjellet, syns vi det var for mye vind.
Det var best å snu, finne ei løype nede i skauen og etter hvert komme seg ned til bilen igjen.
Neste dag var vi tilbake igjen. Vi skimtet så vidt sola.
Den forsvant fort og runden ble litt kortere enn planlagt. Men da rakk vi Nystølen før de stengte.
Bikkjene var langt fra utslitte og måtte få litt ekstra hjernetrim.
3. dagen satte vi kursen mot Turufjell.
Hvis vi la godviljen til så skimtet vi sola et øyeblikk denne dagen også.
Det var fine løyper og forhold her også. Tassen fikk spesialbehandling i nedoverbakkene, mens Tølle trekker de andre så godt han kan. Det er jo ikke noe rart Nøve ikke blir sliten!
Bikkjene måtte stadig sjekke de spennende luktene rundt løypa, men det var ikke bare bare for på utsiden av løypa var det dyp løssnø.
Tassen brettet sammen ørene og hadde det trygt og godt på armen i nedoverbakkene.
Like viktig som å gå på ski var det å kose seg. Vi spiste både her og der, Restaurant Bergheim er alltid en vinner, men jammen får den god konkurranse av Rumi i Flå. Ørret med bulgarsk urtesaus kan virkelig anbefales.
Tølle må sjekke at det blir gjort ordentlig. Ikke så rart, for det var noen forviklinger før vi kom så langt med denne Irish coffee'n.
Det ble litt shopping også denne gangen. En god del blå garnnøster ble med meg hjem. Håpet er at jeg skal få brukt opp en del av restegarnet mitt. Jeg er litt spent på hvordan dette blir.
Men først skal denne genseren strikkes ferdig.
Tølle passet på meg mens vi satt og strikket på hver vår genser, Nøve og jeg. Meteren gjelder ikke menneske /dyr - tror jeg.
Fredag var det slutt på gråværet. Vi så både blå himmel og sola over Bergheim.
Etter litt om og men så satte vi kursen mot Silkevassrunden. På veien dit så vi en stor reinsflokk som lå og hvilte. Det var stas å få se.
Men jo nærmere vi kom Teinevassåsen jo mindre så vi til sola. Halloo! Hva skjer? Det var jo så fint vær hele veien hit. Men med nykjørte løyper og et magisk lys la vi av sted.
Det var nesten enda finere enn i fullt solskinn.
Silkevassrunden med silkeføre.
Disse tre var veldig fornøyde.
Det vekslet mellom sol og blå himmel, litt skyer
og mer og mer tåke / dis.
Snøværet de siste nettene og dagene gjør det ekstra vakkert.
Tassen speider etter
et eller annet her. Aner ikke hva det var han så.
Det var ikke kjørt opp løype opp på Høgdefjell, men da Nøve oppdaget at det var noen som hadde gått opp spor, så måtte hun jo bare prøve. Jeg var atskillig mer skeptisk...
Men etter en del overtalelse kom vi oss fram til varden på toppen.
Og mens vi sto der så kom det ei lita glipe i tåkehavet sånn at vi kunne se litt av fjellene rundt oss.
Nøve håpet i det lengste at det skulle være mulig å se Strøen også, men ble ikke bønnhørt.
 |
| Foto: Inger Synøve Natten |
Turen opp på Høgdefjell gikk ikke helt uten komplikasjoner. Og det begynte allerede etter noen meter. I tillegg til at det er mye mer snø her enn hjemme, så er den "bunnløs". Og da mener jeg at det finnes jo ikke tak i den i det hele tatt. Ok, skiene bærer, men alt annet stopper ikke før det når marka minst en meter ned. Hjelpe meg som jeg sleit for å komme meg opp.
 |
| Foto: Inger Synøve Natten |
Grav deg ned i tide, sier nå jeg.
Puddersnøkjøring er oppskrytt! I hvert fall når skia kjører seg ned i snøen istedenfor å gå oppå snøen.
 |
| Foto: Inger Synøve Natten |
Etter mye slit fikk jeg skia fram og opp over snøen, men det var kul umulig å komme seg opp i stående igjen. Nøve holdt seg på god avstand, det er jo korona-tid, mens hun holdt på å le seg i hjel. Jeg forlenget livet hennes med minst et år denne dagen 😆
Jammen stakk de av sted i frykt for at jeg skulle være blitt hissig 😉
Det ble 4 flotte dager med masse moro, skigåing, skravling, strikking og kos. Det var godt å komme seg ut litt og se noen andre de få jeg omgås med nå for tiden.
Mange fine bilder og tekst fra disse dagene finner du i de to innleggene til Nøve:
Jeg får skrive som jeg skrev til Nøve: herlighet, så deilig det er å ha en venn som alt bare klaffer med! <3 Jeg husker med gru hvordan det er å stå på ski når man først går på trynet, fordelen er at det stort sett bare er stoltheten som får seg en knekk, er sjelden man skader seg i sånne fall ;)
SvarSlettJa, jeg er kjempeheldig som får lov til å komme på besøk og å bo i Olabua stadig vekk :)
SlettDet var ingen fare for å slå seg i den snøen der i hvert fall :)
Åhh, så herlig. Neste gang tror jeg vi drar til Hemsedal og kjører Off-pist ☺️
SvarSlettHaha, nå må du ikke glemme at du lå der og kava litt du og ;)
SlettHaha, neida - så nå er vi utlært i det faget 😂
SlettTror jeg venter med ferie til det blir påske jeg. Men alltid flott å være på skitur, bare man slipper vinden. Da blir alt brått mye mindre hyggelig.
SvarSlettJa takk, begge deler :) Ja vind på fjellet kan ødelegge mye.
Slett