Jeg hadde store planer om å trimme i sommer, fortrinnsvis ved å jogge. Det har kun blitt med tanken. Så da får man prøve å trimme på annet vis. Gå tur. Hadde egentlig tenkt å komme meg en tur på fjellet denne helgen, men det ble med tanken det også. Ja så da får man ta til takke med Romeriksåsen da.
Klare for tur. Vi gikk et godt stykke på skauvei til å begynne med.
Litt spesiell skau i dette området. Ikke noe å rope hurra for om du skal tjene penger på tømmeret, tror jeg.Men veldig greit å bushe rundt her.For selv om hovedhensikten med turen var nettopp det, det å gå tur, så måtte jeg jo prøve å få med noen geocacher også.
Den første cachen lå ved denne tømmerkoia som Lunner Almenning nylig har restaurert.
Takrenne av tre.
Enkel, men her er det bare å slå seg ned om en vil.
Så var det disse myrene da. Vi bushet videre mot neste cache. Planen var å prøve å unngå den verste myra, men neida jeg kom midt ut på den også, men først skulle vi komme oss over denne som var helt grei, bortsett fra en stor bekk som vi måtte over.
Denne gangen hadde jeg tatt med meg skoskift. Muckboots'ne ble tatt på da vi forlot skauveien og dermed var jeg fortsatt tørr på beina da vi kom til neste cache som lå ved Skotjernet
Kunne godt ha tatt vår første matpause her, men det var litt for myrlendt rundt her.
Fylte på med litt blåbær og molter underveis isteden
Skotjernet
Nå var det slutt på bushinga, nå hadde vi en blåmerket sti å følge. Ja ikke at det nødvendigvis var så mye enklere å gå der. Litt trolsk skau med myr og vindfall. Skremte opp 4 storfugl her.
Etter et par nye km så nærmet vi oss neste mål, Råsjøen. Her fulgte vi skauveien langs vannet fra vest til øst. På med joggeskoa igjen. Etter å ha funnet den tredje og siste cachen for dagen her så var det på tide å se litt rundt.
Her har jeg aldri vært før og dette er et ganske spesielt sted. Du kan lese mer om stedet her:
Råsjøens historie som skogssamfunn går vel 300 år tilbake i tid. "Raasjøskog" var den gang kongealmenning. Hele området var en viktig arbeidsplass og et eget lite samfunn, med seter; sagbruk, smie, egen kraftstasjon, skogshusvær; staller m.m. I perioder var det grendeskole her. På det meste var det 50 - 60 mann og ca. 30 hester i arbeid i skogen og på sagbruket. De siste stokkene gikk gjennom saga i 1947. I dag er Råsjøen midtpunktet i et flott turterreng.
Det var litt av et sted! Håper bare det får et malingsstrøk eller to snart. Ville vært for ille om dette stedet får forfalle.
Det røde huset ved enden av demningen ble tydeligvis for lite standsmessig så da bygde de opp det som kalles Jaktslottet.
Det var overraskende mange bygninger her. Men ikke så rart når en tenker på at det har vært et eget samfunn her. Egen skole hadde de også en stund
Turen til nå hadde på en måte vært en omvei, kun for å få med seg de tre cachene i området jeg ikke allerede hadde logget tidligere. Nå skulle jeg begynne på den fine delen av åsen. Men først måtte jeg gå noen nye km på skauveien for å komme til enden av Råbjørn.
I enden av vannet Råbjørn så var det store spørsmålet: Korteste veien tilbake til Snellingen og Brovoll eller en aldri så liten omvei bortom østenden av vannet og Råbjørnhytta? Jeg begynte å merke det i beina, men halloooo 5 km ekstra hva gjør vel det? Så spreke som Barfi og jeg er. Så vi tok stien langs vannet. Som var den siste delen av turen som jeg ikke hadde gått tidligere. Ingen tvil om at det er stor forskjell på å gå på vei og sti. Jeg kan si mye å myrer, men skånsomme og mjuke å gå på, det er de i hvert fall. Beina ble straks mye bedre.
Da vi nærmet oss hytta så oppdaget vi at det var jammen meg en famile som allerede var ved Råbjørnhytta. Det var litt nedtur. Vel vel, da satte vi oss ned midt i stien med fin utsikt over vannet og hytta isteden.
Nå var det på tide å begynne å sette kursen i retning bilen. Myr er faktisk ganske fint det også. Mye farger i noe så enkelt som grass.
Da vi kom til langevannet så så jeg det sto ei elgku på andre siden av vannet og så på oss. Og der sto den helt stille så lenge vi gikk langs vannet i hvert fall.
Det er mange vann på Romeriksåsen. Her et bilde fra Vesle Snellingen. På denne turen gikk vi forbi hele 13 vann og tjern!
Vi tok en siste liten pause ved Vesle Snellingen. Matpauser er jo halve turen. Og her syns egentlig Barfi vi kunne bli.
Men vi måtte jo komme oss hjem før det ble mørkt. Midtveissteinen. Det betyr at det ikke er så langt igjen, bare ca 3 km. Og takk for det, for nå begynte jeg å merke det godt i beina.
Høstfargene er ikke på plass, men blåbærlyngen begynner å få litt farge.
Barfi var rask med å hoppe inn i buret sitt. Det var nok ikke bare jeg som begynte å bli sliten. I følge endomondoen så gikk vi en tur på 29 km. Det er rekord, tror jeg.Nesten 10 timer hadde vi vært på tur og gått nesten 8 av dem. En fin tur i fint vær og passe temperatur. I og med denne omveien så ble det en rundtur. En god del av den på vei, men den er i hvert fall både tørr og enkel å gå. Gikk et godt stykke på stier og veier jeg ikke har gått tidligere og avsluttet turen med den stien jeg syns er i det fineste området på Romeriksåsen. En fin tur med andre ord. Det er godt å bare sitte ned og ta det helt med ro og se fisken vake og ellers ikke noe som skjer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar