Telttur i Nordmarka

Tove prøver ting hun ikke kan og ikke har gjort før. Min aller første tur i Nordmarka.
Siden innledningen ble altfor lang legger jeg den nederst ;)
En fin tur var i fokus, men som vanlig kombineres det med å logge en geocache her og der. Jeg bruker ofte geocachene som veiviser og ide til å finne ut hvor jeg skal gå. Selv om det er mange av dem så var det ikke akkurat så mange av dem der jeg hadde lyst til å gå.

Joda skauturer kan også være fint. Jeg tuslet av sted litt spent på hva som ville møte oss.

Brukte litt tid ved Mantjern for å logge noen cacher. Her var det fint, men det var altfor tidlig til å slå leir for natten, så vi kom oss inn på den blåmerkede stien igjen og fortsatte oppover og oppover Skinnskattberget 550 moh der grensen mellom Oslo, Oppland og Akershus møtes.

Herfra gikk det bare nedover til vi kom til en litt tvilsom bro. Og ikke så lenge etter så kom vi til enda ei bru som på avstand så fin ut, men var ganske ekkel å gå på siden den liksom søkk unna da jeg gikk utpå den.

Barfi syns den var kjempeskummel! Men siden cachen lå på den andre siden så måtte vi jo over. Og tilbake igjen for der så det ut som det var en fin leirplass.

Nå var det godt å få av seg sekken.

Teltet ble satt opp.

Jeg våget meg ut i Hakloa for å vaske av meg litt svette. Her var det fint nå som sola skinte.

Og så var det tid for å teste ut campinglivet. Det blåste litt så vi slapp heldigvis unna både mygg og knott. Nå smakte det godt med en Real-middag, eller Adventure-middag var det visst og et par kopper med te. Jeg studerte kartet for å legge en plan for morgendagens tur. Det var tungt å gå med full oppakning på ryggen så jeg vurderte om jeg skulle la teltet stå og så gå en rundtur for så og sove her ei natt til.

Neste morgen våknet vi til min store overraskelse til regn. Hmmm det skulle da ikke regne i dag? En titt på Yr sa at joda det skulle det og enda verre var det at kl 13 skulle det komme kraftig regn og torden. Oi! Hva gjør vi? Vi hadde ingen mulighet til å komme oss tilbake til bilen innen den tid. Tanken om å la teltet bli stående ble skrinlagt. Gå tilbake samme vei som vi hadde kommet var ikke aktuelt, for det å gå den lange og bratte bakken vi ville få opp til Skinnskattberget fristet ikke. Vi fikk gå over hengebrua en gang til og så følge veiene tilbake til Stryken og bilen.

Siden det hadde regnet allerede så ble buksa mi fort våt fra knærne og ned. Jeg hadde nemlig pakket for finvær. Men det var jo så behagelig temperatur at det gjorde ikke noe. Jeg gikk i vei og grublet fram og tilbake på hvor jeg skulle gå. Fornuften tilsa å følge mest mulig vei, men det er jo så kjedelig! Og når jeg først hadde kommet meg hit så burde jeg jo gå litt rundt. Så joda jeg fortsatte.

Mot Sandungsdammen.

Langs Store Sandungen. Her traff vi på det første mennesket som var ute å gikk, men han trillet på en sykkel.

Til Sandeidet. Nå var klokken 13 og været var jo ikke så gæli? Vi satte oss ned og tok en liten matpause mens jeg studerte kartet nok en gang. Så begynte det å regne litt. Hørte det tordnet i det fjerne, men det var langt unna. Men selv om tordenværet ikke kom, så kom regnet. Jeg slang opp teltet i en fart og stappet, Barfi, sekken og meg selv inn og der tok vi oss en lang middagshvil mens regnværet sto på. Jeg følte meg veldig smart for en gangs skyld :)

Det var ikke så moro å pakke sammen det våte teltet. Nå var det såpass langt på dag at det var helt uaktuelt å rekke tilbake til bilen før det ble mørkt så jeg fortsatte på den opprinnelige planen som var å gå i retning Katnosa. Fornuften sa nok en gang at jeg burde følge veien, men... Jeg valgte selvfølgelig stien det meste av veien. Buksa mi var jo våt allerede.

Hvorfor noen har satt opp denne elgen av Skule Waksvik her, lurer jeg på. Det så for øvrig ut til å være ei slags jakthytte like ved.  Jeg bommet litt på stivalget og fikk en litt lengre og brattere tur enn det jeg hadde behøvd tror jeg, mellom Sandungen gård

og Lenseløken. Spor etter tømmerfløting i elva.

Men vi kom oss fram til Katnosdammen og DNT-hytta.

Vi gikk bort på en fin rasteplass ved vannet og fant fram primusen og lagde oss mat

og tok ei god pause. Utenfor hytta var det fullt med sykler og noen av de som skulle overnatte fant fram kanoer og tok seg en tur på vannet, mens vi satt der.

Jeg hadde lyst til å gå litt til, så vi fulgte vannkanten og gikk for å se etter en cache som lå der. Her ble det en veldig sur DNF. Jeg er ganske sikker på at jeg fant tråden cachen hadde hengt i, men noen boks var det ikke der. Her var det også en kjempefin leirplass. Fint sted å sette opp teltet, fin plass ved vannet, til og med en liten strand. Joda, vi burde helt klart ha slått oss til ro her. Men jeg var litt bekymret for at det var ganske langt igjen til Stryken, så jeg ville gå litt til.

Nå måtte vi sette kursen mot Stryken så da ble det å følge veien. En laaaaang oppoverbakke i retning Snøploghøgda. Nesten på toppen fant vi et sted det var greit å slå opp teltet.

Et stusselig sted, men vi skulle tross alt bare sove og det var en bekk med vann til Barfi.

Barfi, som knapt har vært inne det siste 1/2-året, var rask med å legge seg til inni i teltet. Helst ville hun ha lagt seg oppå soveposen min.

Dagen etter våknet vi til solskinn. Det var i grunnen godt å slippe å begynne med å gå den lange bakken, så valget var ikke så dumt likevel. Jeg hadde som sagt gått med våt bukse hele forrige dagen uten at det var noe krise. Fjellstøvlene var også klissvåte og da mener jeg klissvåte som om de hadde ligget i vann ei uke. Ikke noe stort problem det heller, men det å ta på seg våte sko er ekkelt i tillegg til at de var dobbelt så tunge som normalt. Men bare de var kommet på så var det glemt. Nok en gang var spørsmålet hvor vi skulle gå. Det var dårlig med stier i den retningen jeg skulle, så det måtte bli veier. Eller kanskje ikke?

Etter å ha gått en stund på vei så valgte jeg å følge en sti som gikk mot Mantjern og så kunne jeg logge resten av cachene der før jeg fulgte den samme stien tilbake som jeg gikk første dagen. Nå viste det seg at stien på cachekartet ikke var en merket sti. Og den var ikke så tydelig alle steder så jeg mistet den et par ganger, men fant heldigvis tilbake til stien.

Her traff jeg på en kar som fortalte at jeg nå gikk Bygata, som er veien Hadelendingen gikk for å komme seg til Oslo med varer. Og ganske riktig en del av stien var faktisk ei brei gate midt inni skauen. Men så ble den mer utydelig igjen så da jeg krysset en vei valgte jeg å gå for det trygge, nemlig å følge veien. Og jeg endret nok en gang på planene for hvor jeg skulle gå. Ser jo nå at dette ble en skikkelig omvei, men pytt, pytt da fikk jeg med meg flere steder enn jeg hadde tenkt.

Først en tur ned til Store Daltjuven. Selv om vannet var nedtappet så var det fint her nå som sola skinte og allting. Tid for matpause før vi fulgte veien langs vannet til Karidalskrysset. Fra nå av gikk resten av turen i nedoverbakke og stort sett langs vei. Det å gå langs vei er jo enkelt fordi man slipper å ta hensyn til snublefeller som røtter og steiner. Men jeg merker at jeg blir mye mer sliten i beina av å gå på disse veiene og i tillegg er det som nevnt ganske kjedelig. Men nå måtte vi altså komme oss i retning Stryken og så var det greit å få logget noen av cachene som lå langs veien.

Et par kilometer før Stryken stasjon tok vi oss nok en god pause ved en idyllisk plass ved
Store Skillingen Jeg har kanskje sagt det før? Matpauser er viktig, veldig viktig ;)

Jeg har i flere år hatt lyst til å gå tur lengst nord i Nordmarka. Men jeg finnes ikke kjent vest for riksvei 4 og har vært usikker på hvor jeg burde gå, hvor jeg skulle begynne og hvordan jeg skulle komme meg dit. Etter å ha studert kartet og cachekartet nok en gang så fant jeg ut at Stryken kunne fungere som et utgangspunkt. Så var spørsmålet hvor jeg skulle gå, hvor langt det var osv. Jeg har også tenkt at jeg burde prøve å overnatte i telt. Joda jeg har selvfølgelig sovet i telt før, men det har stort sett vært i hagen eller på en campingplass. Nå var det overnatting i "villmarka" jeg tenkte på. Hvis jeg da kombinerte disse to ideene så slapp jeg å bekymre meg for at turen skulle bli for lang, med telt på ryggen så kunne jeg jo bare gå så langt jeg ville og så sette opp teltet der. Jeg hadde fortsatt noen dager igjen av ferien og været så ganske lovende ut, jeg måtte bare være tilbake før lørdagskveld for da skulle det begynne å regne i følge Yr.
Neste problem, hvordan pakker man sekken? Jeg fikk en ny fin ryggsekk til jul, men hvordan jeg skulle få plassert både telt, sovepose og underlag der, nei, det var ikke så enkelt. En mindre sovepose og tynnere underlag ble hentet fram og dermed fikk jeg alt på plass til det meste. Men hjelpe meg så tung den sekken ble! Vel det var bare å komme seg av sted.

Området var mye brukt av Milorg under krigen og det mye historie som kan oppsøkes.

Været på dag to ødela litt. Selv om det ikke regnet så mye så var det vått i lyngen. Resten av turen vekslet mellom sol og lettskyet. Egentlig perfekt turvær. Passe temperatur til å gå tur i og siden vi gikk mye i skauen så skygget jo trærne for den intense varmen fra sola, de gangene den dukket opp. 

Dette er et eldorado for syklister for det går veier på kryss og tvers og vi så ganske mange syklister på vår tur. På stiene traff vi derimot kun to personer i løpet av disse tre dagene og den ene gikk til og med og trillet på en sykkel. De fleste av geocachene jeg fant lå også langs veier og / eller skiløyper.

Jeg gikk ca. 43 km i løpet av disse tre dagene. Jeg logget 22 cacher og fikk 1 DNF. Jeg kom til mange fine og idylliske steder. Det var mange og ganske store vann og det er jo som kjent vakkert. Det å overnatte i telt fungerte helt fint. Og med mulighet til å koke vann så er det jo enkelt å få laget seg mat også. Jeg syns derimot det var tungt å gå med full oppakning på ryggen hele tiden. Den føltes blytung og jeg var overbevist om at sekken veide 20-30 kg. Jeg veide den da jeg kom hjem og den veide faktisk bare 13-14 kg. Jaja, jeg har aldri sagt jeg er sterk ;) Jeg burde hatt med meg croks'ne som jeg ikke hadde plass til og regnbukse hadde også vært smart å ha med. Stole på Yr burde jeg jo visst ikke er særlig lurt. Skal jeg gjøre alvor av å gå turen Skedsmo-Mjøsa så blir det overnatting på DNT-hytter sånn at jeg slipper å ta med meg telt, sovepose og underlag. Da slipper jeg unna med en lettere sekk. Men jeg ser ikke bort i fra at jeg tester ut teltlivet på nytt på en sånn 2-3 dagers tur. For øvrig så er det like fint på Romeriksåsen og Nordåsen :)