Skitur til Haglebu

Det var vår i Bergheim-kroken.

Men på fjellet lå det fortsatt mer enn nok snø og flotte skiforhold.

Nøve hadde spurt om jeg ville bli med Tassen og henne på skitur. Etter en del fram og tilbake så fikk jeg endelig bestemt meg – jeg ville bli med. Så lørdagskveld slang jeg det mest nødvendige i bilen å satte kursen mot Hallingdal. Jeg oppdaget senere at pakkingen hadde gått litt vel fort, for det var ikke alt som ble med, men skiutstyret var i hvert fall med.

Yr hadde lovet knallvær så dette kom til å bli en fantastisk dag.

Nåja, det er ikke alltid jeg er helt enig i varselet til Yr. For det viste seg fort at den blå himmelen hadde mange skyer der sola kunne gjemme seg bak. 

Innimellom så kunne vi konstatere at Yr hadde helt rett. Sol fra nesten skyfri himmel. Og det var jo bare fantastisk å være ute på ski. Selv om det ikke var mange varmegradene så var det vindstille og sola varmet godt. 

Da kan vi jo ikke annet enn å smile.

Denne gangen hadde Nøve funnet en perfekt runde. Det var ikke en eneste bratt opp- eller nedoverbakke. Men akkurat passe kupert til at jeg slapp å bli sliten og kunne bare kose meg på tur.

Foto: Inger Synøve Natten.

Felleskia mine passet meg perfekt denne dagen, akkurat passe trå både oppover og nedover. Jeg tror ikke jeg gikk mange meterne med fiskebein. Deilig. Og Nøve var høflig nok til å påstå at formen hennes ikke er den beste for tiden så hun fulgte mitt daffe tempo. 

Rein så vi ikke denne gangen heller, men vi så sporene etter dem.

Vi var på tur for å kose oss, og matpauser er en viktig del av turen.

Foto: Inger Synøve Natten

Det er en grunn til at jeg alltid har full sekk på tur. Jeg blir fort kald når jeg sitter stille og når sola i tillegg gjemte seg godt bak skyene så var det godt å ha en ekstra genser rundt meg.

Nøve og Tassen i fint driv. Nøve testet sine nye felleski for første gang. Hun hadde i motsetning til meg, valgt innstilling for fart.

Tassen holder vakt. Mens Nalle hadde tatt på seg oppgaven med å passe på huset. Barfi var hjemme for å holde matfar med selskap, så denne dagen var det bare Tassen av de firbeinte som var med på tur.

Rypekrysset 990 moh. var pyntet med – rype.

Det er mange muligheter for skiturer i området ved Haglebu . Ikke så lett å se, men på kartet her står det at det heter Appelsindalen et sted i området. Et sted der det i følge Nøve er veldig mange som tar pause og helt sikkert spiser bl.a. appelsiner.

Runden vår ble på ca. 16 km. Selv om sola lekte gjemsel så var det jo flott turvær og vi så sola en god del. Som sagt en fin skitur som passet meg perfekt. Og veldig godt å kunne si at jeg har vært på ski denne vinteren også.

Vi var ikke helt klar for å dra ned igjen, så vi tok oss en siste pause. Appelsin må jo spises på skitur sånn like før påske.

Jeg måtte på jobb igjen på mandag, så denne gangen ble det bare tur denne søndagen.  Det var kanskje like greit for det er rart med det, av en eller annen grunn så oppdager jeg alltid at jeg har noen ubrukte muskler når jeg er ute og går på ski. Men neste vinter, da skal jeg være bedre forberedt – trur eg…. Tidlig mandagsmorgen dro jeg hjemover igjen.
Cachingen min går det veldig smått med, men jeg plukket i det minste med meg cachen Flenten naturreservat som hang like ved der vi parkerte. Mitt 5. funn så langt i 2019

Tusen takk til den herlige gjengen i Bergheim. Håper vi får til flere turer sammen utover året.