En cache-helg

Vi fant flere slike bokser hengende i et tre denne helgen.

På lørdag fant vi ut at vi skulle kjøre en tur for å se etter noen cacher. Vi har kun logget 1 cache hittil i år, så det var på tide å komme igang igjen. Vi har logget så og si alle her i Nannestad, men i nabokommunene så er det ikke så mange cacher vi har logget enda. På vei til den første cachen så fant vi ut at vi skulle logge den ved kirken i NordKisa og. Det er jo nesten alltid cacher ved kirker. Nå lå ikke kirken i sentrum, viste det seg, så det var ikke bare å stikke bortom og da vi kom fram så sto det en bil med sjåføren inni akkurat der vi skulle ut og se etter cachen. Så da droppet vi den. PE fant noe han trodde var en snarvei til den neste. Det var tortalt feil. Vi kom nemlig nesten tilbake til kirken igjen. Lokalkunnskapen er ikke så stor i den delen av Romerike tydeligvis. Men nå var i hvert fall bilen borte og cachen ble fort funnet. Ser at mange skriver at den var vanskelig å finne. Kanskje fordi de bruker øya til å se med og ikke handa som jeg gjorde? Så satte vi kursen mot Svanfossen sluser. Ja for det er faktisk sluser her i området også, ikke bare i Telemarkskanalen og Sootkanalen som jeg har hørt om tidligere.

Det var kun et slusekammer her. Men det holder det. Det er mulig å komme seg med båt opp i Mjøsa. Det var fint laget til og et fint besøkssted i finværet. Cachen ble enkelt funnet av PE. Jeg merker at med mine 1,63 på strømpelesten så må jeg enten ha med PE eller en krakk skal jeg finne enkelte cacher. De ligger nemlig så høyt at jeg ikke ser og eller ikke får tak i dem.

Et annet sted som er et kjent historisk sted er kirkeruinene på Nes. Nok et sted på Romerike som jeg har hørt og lest om, men bare kjørt forbi. Men med en cache i området så blir det straks mer “nødvendig” å stoppe. Jeg ble overrasket over hvor mye av kirken som faktisk fortsatt sto. Det er jo nesten bare å legge på nytt tak.

 

Det pleier å være konserter her ei uke i året.

 

Solide vegger. Kontraster klokketårnet er ikke så mange årene gammelt

 

Det har gått flere store leirras her. Og kister fra garvplassen ble finni flytende i Glomma.  Og selvfølgelig mye annen elendighet, men det var det jeg beit meg merke i. Ikke så vanskelig å forstå at stedet heter Nes, når man ser på kartet. Her møtes Vorma (som kommer fra Mjøsa) og Glomma.

Og når vi først kjørte rett forbi så kunne vi jo stoppe på Stein skole også. Enda et sted vi burde ha vært… Vel her må vi dra tilbake en gang museet/skolen er åpen. Det hadde vært moro å sett hvordan denne eventyrskolen som jeg har lest om, ser ut. Det skal være masse malerier på veggene der.

Alt i alt logget vi 5 cacher, alle lå sånn til at vi fikk logget dem uten mange nysgjerrige blikk. Det liker vi!

Lørdag holdt vi oss i Nes på Romerike, søndag satte vi kursen mot Nord Odal.

 

1. stopp var på grensa mellom Eidsvoll og Nord-Odal. Og så kjørte vi et lite stykke mot to cacher som het Backe Gabrielsen. Disse cachene var lagt ut der det var omlasting av et lass med smuglercognac. Eller var det stjålet fra polet? husker ikke. Artig å se hvor nyhetene på Tv faktisk foregikk. Det har skjedd en del i de “dype skoger” rundt her tydeligvis. Øde og samtidig ikke så himla langt fra Oslo. Så satte vi kursen mot sentrum i Nord Odal. Tusenårsstedet og båthavna i Sand ble besøkt. Et flott sted dette. Vann i form av elv, innsjø, hav gjør alltid noe med et sted syns jeg.

 

Vi var innom Sigurd Hoels barndomshjem også, men det fristet ikke å leite etter cachen midt i glaninga fra bolighusene som lå rundt. Så den lot vi få bli ifred for oss. Det var flere cacher i området, men vi to bare noen av dem. Vi kjørte videre langs Storsjøen og avsluttet med å logge en av de få i Nannestad som vi fortsatt ikke har tatt, Nemlig Vigsteinen. En stein som det knytter seg et sagn til. Et sagn som gjør at denne steinen ser ut til å få bli stående i fred midt ut på jordet. det betyr nemlig ulykke å flytte den. Det har de fått merke de som flyttet på den en gang og steinen ble raskt satt tilbake der den sto.

Hele 14 cacher logget vi denne helgen. Det er neimen ikke verst til å være oss. Tror kanskje jeg skal droppe agility og andre hundeaktiviteter i år og heller satse på geocaching. Det er litt mer “familievennlig”  Vi har mange cacher i passe bilturavstand og også mange gåtur-cacher ikke så altfor langt unna. Det er bare å sette seg ned å planlegge turer. Må jo i hvert fall ha som mål å komme oss opp på Fjellsjøkampen igjen i år.