Småplukk om Barfi og vinter

For 4 uker siden dro vi fra Turid med en Barfi uten vondter. I går var vi på nytt hos Turid for å sjekke om Barfi fortsatt var fri for vondter. Det var hun ikke. Mye bedre enn hun har vært og hun hadde ingen låsninger, men slettes ikke bra. Vondtene sitter i musklene. Noe som er lettere å fikse enn låsninger som hele tiden kommer tilbake.  Jeg skjønner jo ikke så mye, men Turid mener at hun er et “vedlikeholdsprosjekt” og at det som trenges er jevnlig massasje akkurat som på noen og enhver av oss på to bein. Nå gidder ikke jeg å spandere proff massasje på Barfi hver måned, det får være måte på dronning-behandling. Men vi tar i hvert fall turen tilbake igjen om 6 uker og så får vi se hvordan det står til da. I mellomtiden så skal jeg prøve å massere og strekke litt på Barfi selv. Akkurat det er jeg skeptisk til om jeg får til, men får jo prøve.

Barfi var nok en gang overlykkelig over å se Turid. etter litt hilsing og kos var det opp på benken med Barfi. Turid begynner alltid med å pulse (eller noe sånt)  Barfi. Da skjer det absolutt ikke noe annet enn at Turid holder hånda si på Barfi og teller tror jeg. Barfi begynte å lage den lyden hun vekker oss med eller vil ha mer kos. Det ble mer og mer av den lyden. “Halloooo, Turid, skal du ikke begynne å masserer meg snart? Ja, og jeg mener NÅ!” Helt herlig å observere. Denne gangen fikk Barfi ei nål i foten som ble festet med tape. Da fikk Turid sett pingle-Barfi også. Det gjorde jo bare såååå vondt å fjerne den tapen igjen!!

En ny runde med disse mattene på, denne gangen i en halv-time.

Barfi kan helt klart kjøpes! Og nå er det bevist. Barfi er jo så glad i PE akkurat som Vina var. Og PE møtes med full fart.

Barfi vet at borte i vognskjulet møtes hun med en tørrfisk/griseøret eller noe annet godt. Når jeg kommer hjem så er det knapt så hun gidder å se på meg. Ser jeg godt etter så kan jeg se en antydning til bevegelse i halerota. Irene kunne godt tenke seg en varm velkomst når hun kommer hjem, hun også. Så Irene begynte å ha med seg  godbit i lomma som hun ga Barfi hver gang hun kom hjem. noen ganger så kommer Irene og jeg hjem sammen. Hva skjer da? Jo Barfi kommer springende. Springer rett forbi meg og møter logrende Irene. Meg gidder hun ikke å si hei til.  Barfi kan helt klart kjøpes med godbiter!

Vi er veldig fornøyd med Barfi. Det er kun et problem og det er når vi møter andre hunder når vi går tur. Barfi bjeffer som en gal og det høres ut som hun har tenkt å drepe bikkja vi møter. Ja, bortsett fra ei svart bikkje, møter vi den så bare piper hun som en gal. Den tror jeg kanskje hun har hilst på og lekt med en gang. Jeg tror bjeffingenkommer an på om  hun faktisk har hilst på dem før og at hun egentlig bare bjeffer fordi hunvil hilse på de fremmede bikkjene vi møter. Joda, jeg vet at jeg burde trene… På ag-stevner bjeffer hun ikke. Barfi bjeffer også på alle bikkjer som går på veiene forbi her. Men hun holder seg på tunet og står der og bjeffer selv om hun er løs. På søndag så skulle PE ut en tur og Barfi er selvfølgelig med. PE slapp Barfi ut mens han kledde på seg. Jeg hørte Barfi bjeffa og så ut vinduet og så at det gikk to mennesker og 3 bikkjer (den ene løs) på jordet vårt 100 meter unna utgangsdøra. Der gikk grensa altså! Barfi sprang bort til dem og jeg sto veldig spent på hva som kom til å skje. Hadde ikke så veldig dårlig samvittighet for om hun skulle jage dem. I mine øyne kan de godt holde seg på veien, selv om det er lov å gå på innmark noen dager til. Men hva skjedde? Jo damene var tydelig skeptiske og prøvde nok å komme seg unna denne aggresive hunden. Den løse hunden gikk og snuste et stykke unna. Barfi gikk bort til damen som ikke hadde hunden i band og ville kose. Den løse hunden kom tilbake og den og Barfi begynet å hilse og leke med hverandre. Barfi er slettes ikke så skummel som hun høres ut som  

Barfi bjeffer som sagt når hun ser bikkjer på veien. Når det kommer biler og folk ned på tunet, derimot så kommer det ikke en lyd. neida, de blir møtt av en logrende hund og så går Barfi og legger seg igjen. En skrekkelig dårlig vakthund med andre ord.

Det er en merkelig vinter vi har hatt i år som definitivt er over.

Jeg har faktisk sådd mine første blomsterfrø, bare sånn ca 3 uker etter skjema.

Vi har fortsatt en del snø igjen i skauen og på morgenen er det veldig fint å gå tur på skaren.

Mens vi vasser i sand og grus innedørs.Rundt husa og på veien er det nemlig lite snø igjen. En hund som først har gått ute i søla som oppvarming og så trent ag på grusen vi har i “ag-hallen” vår, det gir ikke akkurat reine gulv nei….

Noen flere bilder

Jegeren med tvilsomme jaktmetoder har ikke greid å skyte alle rådyrene.

Fuglene merker at våren er på vei.

Det er vel ikke bare katten som får ligge i senga??

Barfi er veldig fornøyd med sin nye meny. Men det må nok atskillig timer med joggeturer skal vi få vekk kg’n på sidebeina… Vaksinasjonsbesøket hos dyrlegen viste at vekten var 18 kg. Det er en økning på over 2 kg siden sist…. Nå er jeg litt usikker på om vekten i fjor var korrekt, men hun har i hvert fall lagt på seg 2,5 kg i løpet av de siste 2 åra