Treningsdagbok - Brårud 18. mai -13

Denne helgen var det Nannestad og Eidsvoll som arrangerte ag-stevne i nabokommunen Nes, nærmere bestemt på Brårud. Tidligere i uka så meldte de dårlig vær med regn, kanskje mye regn. Men på lørdagsmorgen skinte sola og det så lovende ut. Og finvær ble det, til de grader! Plutselig så var det sommer på Romerike.

2M: Ag-løpet gikk for så vidt greit. Ingen feil eller tabber av noe slag, men fornøyd var jeg slettes ikke. Selv om det ikke gikk håpløst seint, og da tenker jeg på vårt nivå, så kan vi så mye bedre. I det siste har vi fått opp farta i slalommen når vi trener hjemme og da blir det sånn nedtur når vi bare siger igjennom på stevner. Hjemme så har jeg begynt å springe i fra Barfi, si bra når hun går riktig på inngngen og jage litt på underveis. Springer jeg for fort så går hun ut på 10. pinnen fordi hun får det litt for travelt. Nå prøvde jeg på det samme, vet ikke om jeg fikk det helt til, men... Og når Barfi da bremser opp så blir det bare tullball og jeg detter sammen og kommer for langt foran og må stå og vente på Barfi og Barfi detter sammen og det preger også løpet litt i fortsettelsen.

Vi endte på 4. plass med 7,82 tidsfeil og 2,83 m/sek. Dommmer var Pavol Vakonic fra Slovakia. Vi syns han satte litt vanskelig kl 1 bane, men banen vi gikk var helt grei og ganske fin syns jeg. Den skal ikke være enkel og kjedelig, men heller ikke for mye krøll og rundt for at jeg skal like den.

Så var det noen timers venting til vi skulle gå lag. Samme banetegner, mens det var Petter Nordlien som hadde oppgaven med å dømme. Fin bane her også. Men hjelpe meg for et helsvart løp fra oss! Nå var det 2 før meg som hadde disket så laget var uansett disket og dermed så var det ikke så nøye hvordan vi gjennomførte løpet og godt var det! For her gikk vi ikke bare i sirup, vi gikk rett og slett ikke i det hele tatt! Vel, vi begynte bra med brukbar fart til hinder 4 eller noe, men så var det slutt og i slalommen så seig vi så vidt igjennom og på flere av hoppene så stoppet Barfi helt opp og så på meg «Mener du at jeg skal over der? Er du heeeelt sikker???? Eh stopp litt, er du 110 % sikker på at jeg skal bruke energi på å hoppe over den pinnen der?!» En gang var det like før jeg tok tak i henne og dro henne med meg, men kom på at det kunne bli tolket som hardhent behandling og det gjør man rett og slett ikke.  Så prøvde med litt mildere metoder, les lokking, springing. SUKK!!!!!

Hoppløpet var heldigvis en ganske rein løpebane, men ikke så kjedelig bane heller. En fin bane nok en gang og noe som passet perfekt for oss etter det begredelige lagløpet. Vi fikk brukbar flyt, men samme treige slalommen, men vi beveget oss i det minste på resten av banen. Så sånn sett så var det en opptur etter lagløpet. Men det gikk seint.

9. plass med 6,63 tidsfeil og 2,68 m/sek.

Så var det å komme seg hjem før torden og regn skulle rense lufta både på Brårud om Maura. Og  for å lade opp til neste dag, da skulle jeg jobbe som skriver og rydde ned banen etterpå. En laaaaaaang og slitsom dag med andre ord, men litt moro også. Jeg fikk sjokk da jeg kom i bilen og så at det var 27 grader! Ikke rart at svetten silte og Barfi med sin svarte og fortsatt mye av vinterpelsen ikke var i humør til å springe kanskje? Inntil videre så velger jeg å legge en god del av skylda for denne begredelige innsatsen på varmen. Men i Sandefjord så trenger vi helt klart en kraftig forbedring av innsatsen vår.