Fryatreffet 8.–12. mai-13

Nok et Frya-treff er over. Egentlig skulle jeg la være å delta i år, men siden det ekstraordinære årsmøtet til NIHK ble lagt til Fryatreffet, så måtte jeg ta turen oppover. Og skulle jeg først oppover så ville jeg ha med meg mer enn et kort møte. Jeg fikk ordnet meg fri på fredag. Tusen takk, Heidi! Treffet begynte allerede på onsdag, mens jeg dro oppover sånn midt på fredagen en gang.

Jeg vurderte fram og tilbake om jeg skulle ta med Barfi eller ikke. Barfi var fortsatt ikke helt ferdig med løpetida si. Og det virker som hun hater islandshunder. Tror hun har bestemt seg for at det skal ikke komme en ny sjef inn i hennes område og det passer hun på å si høyt og tydelig i fra om til alle IF hun ser. Så for ikke å ødelegge for de andre så ble Barfi hjemme. Mye bedre det enn å ligge i bur / på rommet mye av tida. Og jeg slapp å ha dårlig samvittighet for at hun lå aleine mesteparten av tiden. Ikke skulle hun delta på noen form for aktivitet heller. Men jeg savnet rom- og turkameraten min.

Jeg ble litt overrasket da jeg ble møtt av en hel skokk elgbikkjer så fort jeg kom innenfor portene på Frya Leir. Eeeeeh, er det noe som ikke stemmer her? Det viste seg at det ikke bare var Islandshundklubben som skulle være på Frya denne helgen, også jakthunder skulle testes for sine egenskaper på Frya. Denne karen sprang fram og tilbake i området.

Tror hensikten var å teste ut hvilke bikkjer som var egnet for å dra på bjørnejakt om det skulle bli aktuelt. Og noen sa at det var ikke bare det at de skulle klare å finne bjørn, men de skulle finne DEN bjørnen som tok sauer! Åssen i alle dager er det mulig?

Jeg angret på at jeg ikke dro oppover noen timer tidligere, for da hadde jeg fått sett på noen av hundene som var med på gjetertest. Tror det hadde vært veldig artig og lærerikt å se på. Men etter middagen så fikk jeg i hvert fall høre litt om hvordan det foregikk og at det var mange gode gjeterhunder og noen perfekte gårdshunder på treffet. Tror Vina hadde hørt til de perfekte gårdshundene som sørger for jage vekk alt og alle fra tunet og eieren sin. Etterpå ble det litt info fra avlsrådet. Det er sørgelig få islandshund-valper som blir født i Norge og de strenge avlskravene har blitt gjort litt «lettere» i håp om å få flere hunder i avl. I en sånn liten rase som islandsk fårehund er , så er det viktigere med variasjon i genmaterialet enn at alle hunder har A-hofter og UCH-titler.

Selv om jeg ikke skulle være med på aktivitetene denne helgen så hadde jeg det travelt likevel. Jeg skulle jo ta igjen en del av det de andre hadde gjort før jeg ankom. Så etter frokost på lørdag så satte jeg kursen mot Juvet. Det hører med og at det ligger en geocache der var selvfølgelig også en viktig årsåk til at plassen måtte besøkes. Det var mye vann der i år. Cachen ble lokalisert, selv om jeg ikke greide å koble hintet med noe fornuftig og koordinatene ikke var helt gode på denne plassen.

Så var det tilbake til leiren for å gå naturstien. Fristen for innlevering var før lunsj lørdag og det var hele 51 spørsmål. Og formaningene var klare: «Ikke benytt Iphone, ipad eller andre hjelpemidler, ikke noe juksing, Tove!» Hæ!!!! Jeg jukser da aldri!!!???? Snakk om gode venner! Som peker ut meg! Og NEI, jeg jukser ikke, selv ikke på spørsmålet: Hvilken farge har «l» i Google? Det var mange vanskelige spørsmål i år, noen jeg burde kunnet, men ikke hadde peiling på.

Tror jeg svarte feil på alle islandshund-spørsmål. Og hvem har kontroll på lysets hastighet, hvor mange øyelokk ei and har osv? Ikke jeg i hvert fall! Tror jeg kunne svarene på sånn ca 5 spørsmål jeg. Men det er jo moro likevel da og med 4 svaralternativ så er det jo i det minste 25% sjanse for at svaret er riktig. Etter 2 runder var det plassert et kryss på alle 50 spørsmål og antall ballonger var skrevet ned. Jeg er helt sikker på at Ellen telte feil, det var da 90 ballonger og ikke 120! Og en erklæring på tro og ære om at Tove jukser ikke ble underskrevet og svarene levert innen fristen gikk ut.

Jeg gikk og så på de som prøvde seg på agility. Mange flinke nybegynnere.

Etter lunsj hadde jeg tenkt å gå med en MH-runde eller to, men kom ikke lenger enn til bordet utenfor brakka. Man er da på treff for å prate med islandshundeeiere. Det er alltid like koselig. Mange kjente som har vært med før og noen nye i år og. Diskusjon om hvordan matteoppgavene i naturstien skulle løses, ble det og. OK, selv om det er med et gangestykke med 0 så behøver ikke oppgaven i regnestykket bli 0. Det var nummeret før at det ble ekteskapsproblemer pga dette i Isakstua ble det rapportert.

Hele 13 islandshunder ble øyelyst denne lørdagen. 12 uten anmerkning, men veldig trist med den ene som fikk påvist katarakt på begge øyer. Da var spenningen stor nå to av kullsøkna hennes ble øyelyst. Heldigvis fri. Men med den ene som ikke var fri, så var jo tanken at mor ikke er aktuell for avl noe mer, søsken, slektninger hva med dem? Det var noen som fikk et lite sjokk og noe å tenke på med tanke på planlagte avlsplaner.

Nok en hyggelig kveld i peisestua uten peis forsvant fort. Denne kvelden uten fagprat, men med resultater og korrekte svar på naturstien, loddsalg og prat om både hunder og annet.

Søndag skulle jeg egentlig dra hjem litt tidlig hadde jeg bestemt meg for, jeg skulle bare gå en MH-runde først. Det endte opp med at jeg gikk med på 3 runder. Det var artig å se hvor forskjellige kullsøsknene Abba og Tira var og at risenschnauzeren oppførte seg på en helt annen måte. Hvis jeg oppfattet det riktig så hadde alle islandshundene vært veldig gode på å avreagere.

Og så måtte jeg ta en tur nedom flystripa for å få logget den cachen jeg fant i fjor, men ikke fikk logget siden jeg glemte blyanten i bilen. Og så var det jo snart lunsj så da kunne jeg like gjerne vente på den som jeg hadde betalt for før jeg satte kursen hjemover igjen.

Nok en gang har jeg vært på et morsomt, lærerikt og trivelig islandshundtreff på Frya. 27 islendinger deltok på gjetertest, 13 ble øyelyst, 6-7 gjennomførte MH, mange prøvde seg på agility, rallylydighet og utstillingstrening. Og man blir jo bare mer og mer glad i rasen og den flotte gjengen som eier dem

Jeg fant fort ut at det var veldig dumt å dra på islandshundetreff. Jeg fikk stadig info om valpekull som er født eller flotte kombinasjoner på kull som er planlagt. Ja det var også en flott unggutt som var helt klar for å bli med med hjem på prøve i et par uker. Og at jeg ikke hadde med hundebur var null problem, det fulgte med det! At islandsk fårehund er og blir verdens vakreste og herligste hunder er det jo som kjent ingen tvil om. Det blir nesten urettferdig å komme hjem til Barfi etter et sånt treff. Hun er som kjent verdens vakrste og beste, men å måle seg med en islending, det er umulig det. Men huttetu så utsulta og utmagra alle disse islendingene var! Ja for det er selvfølgelig Barfi som er i akkurat passe hold ikke sant og ikke alle de jeg traff på treffet???

På veien oppover var jeg også innom noen cacher.

Fåvang stavkirke var jo bare en kort avstikker fra veien og viste seg å være ganske enkel å finne. Den som lå på rasteplassen et stykke lenger oppover fant jeg derimot ikke, enda jeg var helt aleine og kunne gå å leite en stund. Neste gang kanskje… Ja og så kjørte jeg faktisk forbi Frya for å se etter to cacher på Hundorp. Jeg nøyde meg med å se etter den ene ved kirken.

Du verden, dette er jammen en spesiell og fin kirke! Så alt i alt logget jeg 4 cacher denne helgen.

Flere bilder:

En liten IF, men utrolig vakker syns jeg.

Spøkelser er litt skummelt, syns Tira.

Er ikke helt sikker på om hun liker spøkelser, Abba heller.

Men nå har Abba bestemt seg, spøkelser er IKKE farlige!

Nå skal jeg sitte varmt på stevner heretter.