27. oktober 2009

Kloke ord, men ikke om hund…

Det skjer ikke noe spennende hos oss som det er verd å skrive om. Men jeg fikk lyst til å sette inn denne vandrehistorien som er vel verdt å  lese  på nytt.

Han gikk i den første 3. Klasse som jeg underviste i. Jeg likte alle mine 34 elever, men Mark Eklund var en éner. Han hadde en meget høflig opptreden, og hadde en "det-er-deilig-å-leve"- filosofi som gjorde samværet med ham muntert.
Det var bare ett minus - han snakket uavbrutt. Jeg måtte om og om igjen minne ham på at "man" ikke snakker uten først å ha fått lov. Hva som likevel imponerte meg, var hans oppriktige unnskyldning hver eneste gang, jeg måtte irettesette ham: "1000 takk for irettesettelsen, og unnskyld".
I begynnelsen visste jeg ikke riktig hvordan jeg skulle ta denne uttalelsen, men etterhvert ble jeg vant til den, ettersom jeg hørte den flere ganger om dagen.
En morgenen var min tålmodighet imidlertid brukt opp, ettersom Mark snakket og avbrøt hele tiden, og så gjorde jeg den verste feil en lærer kan gjøre!!! Jeg så på Mark og sa: "Hvis du sier ét eneste ord til, blir jeg nødt til å sette tape over munnen din, så du kan holde kjeft!"
Det gikk ikke 10 sekunder, før Chuck sa: "Mark snakker igjen!". Jeg hadde faktisk ikke bedt de andre elevene om å hjelpe meg med å holde øye med Mark, men ettersom jeg hadde startet "avstraffelsen" i hele klassens påhør, var jeg nødt til å fortsette med det. Jeg husket hva jeg hadde sagt, gikk bort til mitt skrivebord, åpnet håndfast skuffen og tok frem en rull tape. Uten å si et ord, gikk jeg ned til Marks pult, rev 2 stykker tape av og laget et stort kryss over munnen hans, og gikk tilbake. Da jeg snudde meg og så ned på Mark, vinket han til meg og blunket.
Det var det som skulle til. - Plutselig holdt jeg på å dø av latter og alle elevene lo da jeg gikk tilbake til Marks pult, fjernet tapen og "ristet" ham glad i skuldrene. Hans første ord da tapen kom av, var: - "1000 takk for irettesettelsen, og unnskyld, lærer!".
Noen år senere ble jeg lærer i videregående skole, og plutselig en dag satt Mark igjen i klassen min. Han var flottere enn noensinne, og ufattelig høflig. Ettersom han var nødt til å lytte oppmerksomt til den nye matematikken, snakket han ikke så mye. En fredag hadde jeg en følelse av at tingene ikke riktig fungerte. Vi arbeidet hardt på et nytt prosjekt og elevene
virket utilfredse og frustrerte over seg selv, de ertet hverandre og kjeftet på hverandre. Jeg måtte stoppe dette, før det tok overhånd. Jeg ba dem derfor skrive ned navnene på sine klassekamerater, og tenke på det peneste og beste de kunne si om hver enkelt, og skrive det ved siden av navnene, og til slutt legge arket på mitt skrivebord.
Alle satt og små- smilte mens de skrev, og alle sa: "Mange takk, lærer og god helg", da de gikk forbi mitt skrivebord med sine papirer. Lørdag skrev jeg alle navnene ned på hver sitt stykke papir og ved siden skrev jeg hva alle elevene hadde sagt om vedkommende. På mandag delte jeg ut papirene, og ALLES ansikter lyste opp. De smilte, noen rødmet, de vendte seg rundt i klassen, og man hørte setninger som: "Jeg viste ikke at jeg betydde
så mye!" eller "Jeg viste ikke de likte meg så godt!".
Ingen nevnte noengang papiret igjen, - jeg vet ikke engang om de snakket sammen innbyrdes om det, men det er også uten betydning, for det virket som det skulle. Elevene var tilfredse med seg selv og hverandre igjen. De ble studenter og forsvant over hele landet. Mange år senere, da jeg kom hjem fra ferie, møtte jeg mine foreldre, som hadde reist til flyplassen for å hente meg.
Mens vi kjørte hjem, stilte min mor de vanlige spørsmålene om turen, været og mine opplevelser generelt. Det ble en pause i samtalen, og min mor dyttet blidt til min far. Min far vegret seg, som han hadde for vane når han skulle si noe leit: "Familien Eklund ringte i går," sa han. "Så hyggelig", sa jeg, "dem har jeg ikke hørt fra på årevis, hvordan har "lille" Mark det?". Far svarte raskt: "Mark er blitt drept i Vietnam! Det er begravelse i morgen, og hans foreldre vil så gjerne at du kommer!"
Jeg hadde aldri sett en soldat i uniform i en militærkiste før. Mark så flott og voksen ut, og det eneste jeg kunne tenke i det sekund jeg så ham, var: "Mark, jeg ville gi all den tape som finnes i hele verden, hvis du bare vil si noe til meg nå!"
Kirken var fylt med Marks venner. Hvorfor skulle det regne i en begravelse? Etter bønnene, gikk vi én etter én - alle oss, som elsket Mark, forbi kisten og sprutet litt "vie-vann". Jeg var den siste som fikk æren, og da jeg stod der, kom én av hans soldatkamerater bort til meg:
- "Du var Marks matematikklærer?"
Jeg nikket, mens jeg stirret ned i kisten. - "Mark snakket så mye om deg", sa han.
Etter begravelsen dro de fleste, inkl. alle Marks gamle skolekamerater hjem til hans foreldres hus. Marks foreldre ventet tilsynelatende på meg og sa: "Vi har noe vi gjerne vil vise deg, noe vi har tatt ut av hans lommebok. Ingen hadde sett det før etter Marks død. Vi tenkte kanskje du visste hva det er?"
Jeg åpnet forsiktigt det omhyggelig sammenbrettede arket, og jeg visste, uten egentlig å se på det, hva det var. Det var det arket der alle Marks klassekamerater hadde skrevet pene, gode ting om ham.
"Mange, mange takk for det", sa Marks mor, "som du kan se, har det vært en dyrebar skatt for Mark". Marks klassekamerater samlet seg rundt om oss.
Charlie smilte litt skjevt og sa: "Jeg har også min liste. Den ligger øverst i min skrivebordsskuff". Chucks kone sa: "Chucks sitter i vårt bryllupsalbum!". "Min ligger i min dagbok", sa Marilyn. Vicky grep sin håndveske og tok sin liste opp. "Jeg har den alltid på meg", sa hun.
Da satte jeg meg ned og gråt. Folks selvopptatthet er så stor, at vi fullstendig glemmer at livet slutter en dag, - og vi vet ikke når.
Gjør deg selv en tjeneste, og fortell de menneskene du setter pris på og elsker, hvor spesielle og betydningsfulle de er for deg før det er for sent.
Jeg vil gjerne at du skal sende denne historien til et annet menneske, og jeg er helt sikker på at innen det har gått noen dager, har noen fortalt deg hvor betydningsfull du er. Sender du det ikke videre, har du enda engang i ditt liv kastet sjansen for at skjønnhet og kjærlighet kan komme inn i ditt liv. Hvis du har mottatt dette, er det naturligvis fordi jeg
tenker på deg og er glad i deg.
Hvis du har det for travelt til å ta ett minutt, som det tar å sende dette videre, er det første gang du IKKE gjør en liten ting som har stor betydning i dine nære forhold - eller hva? Dette er en enkel måte å nå alle de menneskene du er glad i!!!
Så kopier denne teksten inn til en mail og fortell alle du kjenner at du bryr deg

Så er det vel på plass med en annen form for visdom ;-) Jeg må innrømme at jeg kjenner meg igjen…

Det er  litt urettferdig at kvinner elsker katter.
Katter er uavhengige,
de hører ikke etter,
de kommer ikke når du roper,
de liker å være ute hele natten,
og når de er hjemme vil de helst ligge på sofaen og sove.
Med andre ord: Hver eneste egenskap kvinner misliker hos menn,
setter de pris på hos katter!!

i177251776_7386_7

Og til slutt litt griseprat:

bilde

Mens vi venter på vaksinen så er munnbind og engangshansker innført i grisehuset. Det er noe herk å bruke, men vi vil for all del ikke smitte grisene. Og jeg føler meg litt utrygg pga at jeg har kontakt med så mange slags folk på jobben.

Ha ei fortsatt flott uke :-)

15 kommentarer:

  1. Du har rett, det er ok med noe anna enn hund iblant ;o)

    Det var en tankevekkende historie. Må tilstå at jeg har tenkt ekstra mye på deg i det siste også, pga den svinesnuen og alt som følger med. Tvi - tvi.

    SvarSlett
  2. Ja det var kloke ord og en klok lærer, ble ganske så rørt av den.

    Viktig å ta vare på hverandre i hverdagen.

    Jeg har også tenkt på dere i disse dager...så nå er det altså hansker og munnbind!!! tvi-tvi-tvi sier jeg også, ha en fin dag:o)

    SvarSlett
  3. Det er en historie som bør gjentas med jevne mellomrom Tove:o) Så "god" og så alvorlig og sann!

    I likhet med Nøve og Berit har jeg tenkt ekstra mye på deg de siste dagene jeg også. Krysser fingrene for at dere unngår svineinfluensaen på folk og dyr!!!

    SvarSlett
  4. Tusen takk for en flott historie! Må innrømme at jeg også har lurt på åssen det går med dere og grisene - vet jo fra jobben at munnbind og hansker er et "must" i disse dager - ikke bare for oss på jobb, men for alle som tar kontakt med legevakta og hvor det er mistanke om svineinfluensa. Vi får vaksinen på fredag....helsepersonell er jo en prioritert gruppe...og jeg skal jobbe til helga..tvi-tvi...

    SvarSlett
  5. I likhet med veldig mange andre har jeg ikke den helt store forståelsen for hysteriet rundt svineinfluensaen. Er den så farlig???? Men så blir jeg litt skremt når jeg hører om dem som dør uten noen å være i risikogruppen. Kanskje det er farlig likevel?? Men for oss som har griser blir det noe annet også. Norske griser skal IKKE ha svineinfluensa! Nå er visst det en saga blott, men vi vil ikke ha det på våre griser. Nå har vi så få griser og minimalt med besøk så jeg anser ikke smittefaren for særlig stor. Men så er det det med at jeg jobber på flyplassen, her er det mange slags folk. I dag var det også snakk om at det kanskje er svineinfluensa i en besetning på Romerike, så huff, det begynner å bli skummelt :-( Vi får bare krysse fingrene og håpe vi slipper unna. irene går som kjent på folkehøyskole og der var det snakk om at om noen ble sjuke så håpet de at vi tok den sjuke elvene hjem og jeg begynte å tenke: eeeeh vil jeg ha hjem en svinsinfluensa sjuk Irene??? Håper vi slipper det problemet... Hun får selvfølgelig komme hjem;-)

    SvarSlett
  6. Det var litt av en historie, Tove. Nå ble jeg rørt og tankefull. Er nok ikke flink nok til det.

    Satser på at svineinfluensaen styrer unna hos deg. Vi har begynt å få telefoner på jobben om svinekjøttet vi selger. Kan en være sikker på at det er av friske griser???? JA,JA og JA. Ingen skal være redd for å spise svinekjøtt.

    SvarSlett
  7. HELT RIKTIG Nina!!! :-)

    SvarSlett
  8. Tenk at folk ringer og spør om det, Nina! Men så får jeg også mange rare spørsmål vedrørende svineinfluensaen..når jeg er på jobb, vel og merke. Hva er det med folk???

    SvarSlett
  9. Jeg vet ikke hva det er med enkelte, noen er nok usikre og det er noe som heter "ingen spørsmål er for dumme". Skjønner den, men hvor er litt sunn fornuft???

    SvarSlett
  10. Det var en fin historie. En har lett for å glemme sånne ting i værdagen.
    Så er det den svineinnlfuensan som går, skal en tro alt som kommer fram i aviser og mediar så er det veldig mange som dør, men det er en ting de "glemmer" å fortelle oss. Det er faktisk en del som dør av vanelig innfluensa åsså.
    Da Mariken gikk i 7 klasse så skulle de ta en vaksine som Terje og jeg ikke ville hun skulle ha. Vi sendte besje til skolen og vi fikk det brevet til bake om vi var klar over hva vi gjore. Vi ble innkaldt til møte med rektor og helsesøster. Ikke noe koselig samtale der, jeg ble ganske forbanda og useriøs. " Helsesøster spurte om vi var klar over hva vi ttsatte dattera vår for. Jeg svarte henne med at tror du faktisk dette ikke er gjenomtenkt?

    Føler at så fort en gjør noe som ikke er "vanelig" så blir det sånt.

    Bare en sånn ting at jeg drikker ikke alkohol eller spiser svinekjøtt. Så sier folk jamen du er jo ikke muslim? Nei jeg er ikke muslim men jeg har valgt å ikke spise svin eller drikke alkehol pga helsa mi. Jeg gjore det før og hadde det ikke bra.

    Nei dette ble et alt for teit innlegg, men jeg har nå skrivd det og jeg mener det!

    Ha en fin dag og uke videre!!

    SvarSlett
  11. Neida, dette ble ikke teit. Når det gjelder svineinfluensa-vaksina blir man rådet til å ta den fordi man søker å unngå å føre smitten videre til de som har grunnleggende sykdommer og dermed også redusert immunsforsvar, og som følelgelig da er i risikogruppen. Dette gjelder jo spesielt for oss som er i helsevesenet(les legevakta). Ja, det er noen som dør av vanlig influensa, også - men det media alltid unnlater å si er at det er de som vanligvis har redusert immunforsvar som dessverre er utsatt og som dør....Og dette gjelder også for svineinfluensaen. Vanligvis friske oppegående mennesker med normalt immunsforsvar blir også sjuke, ja, for all del, men de tåler det!!

    Og det er frivillig å ta vaksiner i Norge fortsatt....Men så synd at dere skulle oppleve det så negativt fra helsesøster og rektor - det er fortsatt ingen lov mot å ha egne meninger og gjøre seg opp egne standpunkter!!

    SvarSlett
  12. Den saklige diskusjonen om vaksine og sjukdom overlater jeg til Camilla :-)

    At noen ikke spiser svinekjøtt syns selvfølgelig jeg er synd ;-) Men det er jo veldig dumt å spise noe som ikke er bra for helsa si. Flott at du har funnet ut at det hjelper deg.

    SvarSlett
  13. Det at jeg ikke spiser svinekjøtt er pga at jeg da får helt stive ledd og klarer ikke å bevege meg noe særlig da. Både mora og søtra mi har samme sykdom og de spiser svinekjøtt. Vi mennesker reagerer forsjellig!!
    Noe jeg savner veldig er det å spise somerkotelettene!! Før om åra så tok jeg gjerne å spiste en kottelett og ble stiv og lite bevegelig neste dag. Men nå gidder jeg ikke det lenger for jeg får en del mer smerter ved det åsså! Men svine kotteletter er VELDIG godt da!!

    SvarSlett
  14. Å, nei - har på ingen måte tenkt til å starte noen diskusjon om svineinfluensa. :-) Er lei hele greia, jeg...sukk..

    SvarSlett
  15. Huff ja den svineinfluensaen...Jeg vaksinerte mitt "risikobarn" barn i går...om det er lurt eller ikke...hmm, den som visste..Tror min kevin har den nå, og sånn som han hoster om nettene har jeg aldri opplevd før..tenker på gru visst min astma unge skulle vært igjennom det der, da tror jeg det hadde gått galt..

    Flott historie Tove..noe å tenke på for alle!

    SvarSlett