28. november 2008

Velkommen

Det skjer ikke så mye hos oss, ikke trener vi, ikke konkurrerer vi og ikke forsvinner vi for øyeblikket. men jeg kan jo skrive om litt småting :-)
Jeg tror ingen kan gi deg en bedre velkomst enn Vina. Viss du står å følger med på henne så vil du se følgende. Nå hun hører en av oss kommer hjem og hun er ute., så sitter hun helt stille og bare følger med til bilen er parkert. Så ser du halen begynner å bevege seg. Etterhvert går den som en propell og når du kommer nesten fram til henne så har hun reist seg opp og logrer med hele seg. Og du kan se at hele jenta jubler av gjensynsglede! Hun har lyst til å rundslikke deg og så legger seg på ryggen for bli klødd på magen. Og besøkende får nesten akkurat den samme mottagelsen :-)
Jeg leste et stykke om rasen vår i et amerikansk hundemagasin. Der sto det bl.a om en islending som ble brukt som terapihund. Tenk deg hvilken glede en slik hund kan bringe til folk på instutisjoner enten de er ensomme med lite besøk, har alzheimer, psykiske problemer, unger som blir mobbet eller har skade/sjukdom som gjør at de må oppholde seg på sjukehus... Da er det synd at mange nekter besøk av dyr pga hygienekrav eller allergiproblematikken. Sånn er det i hvert fall på sjukehjemmet her vi holder til. jeg så så vidt i Hundesport i går at det sto om terapihunder, kanskje de ikke er så strenge alle steder.
Hos oss hadde ikke PE noe ønske om bikkje, men ga til slutt etter for overmakta. Han skjønte jo selvfølgelig at han ikke hadde noe han skulle ha sagt ;-) Men hvem er det som skjemmer bort bikkja etter alle kunstens regler?? Bikkja skal selvfølgelig også smake på frokosten, ligge i sofaen - kattene får jo lov (av meg ;-)) møter henne med tørrfisk når han kommer hjem fra jobben osv. Og hvem er det som er Vinas store HELT? Og jeg har hørt om liknende tilfeller. Hva er det med mannfolk?? Vina vet veldig godt hvor hun skal plassere seg når vi eter og hvem det ikke er noe vits i å sette sine bedende øyne i. Forrige kvelden så satt jeg i sofaen og koste meg med et kakestykke. Vina kom springende inn og så på meg, mulig jeg har gitt litt etter i det sidte så hun øynet et lite håp. PE kom etter henne. Hva skjer? Jo hun ser på maten min, snur seg og ser på PE, ser på maten min og snur seg og ser på PE. Det lyser ut av øynene hennes: HJELP MEG , JEG VIL SMAKE - HJELP MEG PE, JEG VIL OGSÅ SMAKE!! Å nei du, den der gikk ikke.

16 kommentarer:

  1. Dakar Vina da, fikk hun ikke KAKE??
    Hehe, kjenner til de øynene jeg og, og selvsagt er det mannen som blir stirret i senk. Han har alltid en hund eller to under stolen sin mens han spiser....
    Siden menn er så glade i mat så synes de sikkert veldig synd på de stakkars hundene som må spise tørre forknotter...Selv om mine får middags rester og halvspiste brødskiver hver dag..så de lider ingen nød....

    Jeg leste også litt i hundesport i går, det var utrolig mange bra artikler. De har da altså nå endelig funnet ut at hunden er menneskets beste venn....har ikke vi alltid visst det?

    SvarSlett
  2. Jeg skal finne fram Hundesport nå og begynne å lese. Har bare bladd igjennom fo se hva det inneholdt. Så bl.a at det sto om Kagera :-) St. bernharden som konkurrerer i AG (fra EHK)

    Nå tror jeg forresten jeg endelig har skjønt dette med å fikse klokka :-) Det å finne den rette tidsonen, var det som var kluet. Ja,ja så lenge en fortsatt greier å lære noe nytt, er det håp ;-) har jeg funnet ut.

    SvarSlett
  3. Ja det var en tøff sankt bernhard. Det er jo det som er så gøy med agility, at alle raser kan delta og selv blandingshunder kan få registrert resultatene sine i nkk.
    Så forresten at i neste hundesport skal hoved temaet være agility...det gleder jeg meg til...

    Ha en fin dag da tove....

    SvarSlett
  4. Charlie får aldri noe ved bordet, så han går å legger seg når jeg spiser. Det er en vane som bare er blitt sånn. Han følger meg etterpå når jeg rydder av bordet. Da kan det jo være noen rester. Var streng med å ikke gi matrester den første tiden, men har blitt litt slapp der.

    Leste Hundesport, et godt stykke. Norge har nok for mange regler iht. helse og hygiene. Har en mor som bor på sykehjem og du skal se å de lyser opp når jeg kommmer med Charlie.

    SvarSlett
  5. Jeg synes det er så fint å lese "hverdagshistoriene" deres. Kjenner meg igjen i mye, og de er aldri kjedelige (kanskje fordi mye handler om hund?:o) Hos Tove er jeg desperat etter nytt fra grisefjøset. Lurer fælt på det med å ha gris (hint, hint;o)

    Som Tove og Nina tror jeg at det er for strenge regler mht. hygiene. Det må da veie opp at man får et ubetalelig besøk av en hegiven firbent som ikke gjør annet enn å by på seg selv???

    Kjenner meg så godt igjen i det du skriver om mannfolk og hund. Ola er HELT bløt. Tenkte kanskje at det var en god ide å plukke av Milli det at hun hopper opp for å hilse.... Det kom ikke på tale for "det er så koselig når hun hilser sånn.....:o)" DET slaget har jeg tapt, men det får heller være.

    SvarSlett
  6. Akkurat når det gjelder å hoppe så er Vina flink. Når jeg kommer hjem og Vina er inne, så kommer hun løpende og logrende. Men siden jeg stort sett tar av sko og ytterjakke før jeg tar noe særlig fysisk kontakt, så går hun fort ut i gangen (vi møtes som regel på vaskerommet) og venter der til jeg kommer og så er det ned på rygg for å bli klødd på magen :-) leeeenge

    Grisehus: Der er det tomt for øyeblikket kun 10 purker + 1 konsulent. Helga skal jeg bruke til å vaske der. Jeg tror jeg vasker mer i grisehuset enn inne. I hvertfall når det gjelder storvask ;-) Hadde jeg kunnet bruke høytrykkspylen inne også, så hadde det kanskje vært håp for meg. Men tror det er bedre å la det være.

    SvarSlett
  7. Jeg har heller ikke vært flink til å plukke av Charlie hopping. Finsk er en hoppende glad rase. Det som er problemet er barn. Tenker litt på når William gror til å begynner å gå. Redd det blir mye NEI, når den tiden kommer.

    SvarSlett
  8. Herlige Vina. Det er moro når de viser så tydelig hva de mener! Alltid koselige historier herfra :o)

    Nalle slutta med hilse-hopp av seg sjøl. Nå leiter han febrilsk etter noe å bære i munnen når han er glad, mens han logrer med hele kroppen og knurrer!

    SvarSlett
  9. Logrer og knurrer! Det var da litt av en kombinasjon ;-)En morsom fyr nalle også :-)

    SvarSlett
  10. En skikkelig skøyer, Nallen min ;o)
    Vi SER at'n ler, og så skal vi liksom komme og ta ham..

    Nå må det jobbes litt igjen!
    GOD HELG!

    SvarSlett
  11. 10 purker er da ikke tomt!!! Jeg fortsetter å vente:o)

    Jeg hadde også håpet det gikk an å bruke høytrykksspyler inne..... Jobb og gård går (dessverre?) på bekostning av husarbeidet. Pytt, pytt, ingen som har vært her har daua av det (enda:o)

    SvarSlett
  12. Jeg har snoka litt på et kurs som skal foregå i mars på Ås landbrukshøyskole som heter introduksjonkurs i dyreassistert terapi....Nettopp med tanken på at jeg siden en gang kanskje kan kombinere sykepleier-utdannelsen min med hund!! Tenk å kunne få jobbe med det man liker aller best, slik som du gjør Nøve...:)

    Når det gjelder den hilsinga, så blir vi alltid møtt i døra av Snorre med et eller annet i munnen - samme hva det er - men han klarer liksom ikke hilse uten at det sitter noe i munnen hans! Dimma derimot vrikker på hele kroppen og halen går som en pisk...Derfor kaller vi henne for "pisken" innimellom. :) En sjelden gang hopper de opp - spesielt når "mormor" kommer på besøk. Ho har menlig alltid noe godt i lomma til dem.

    Mine to er ALLTID sultne! Det finnes ikke bånn i Snorre - han er verst - og følger alltid godt med på om det er noen smuler/rester han kan stjele fra søpla..Slitsomt siden han er på SLANKER'N!!

    SvarSlett
  13. GRY
    Uff, ja og det blir ikke bedre med denne økende innteressen for data heller;-) Men det er rart, jeg syns jeg vasker mye mer enn før (gulv vel og merke)men hjelper det??? Jaja, sånn blir det når matmor syns det er stas å bli fotfulgt av en valp, i steden for å lære den at DER skal du ligge. Bra den samme matmora er både blind og døv når ho finner det for godt ;-)
    Du skal få oppdatering når marsipangrisene dukker opp...

    CAMILLA
    Ja det syns jeg så absolutt du skal melde deg på. Tror det blir økende interesse og forståelse får dette. men jeg så ei mor som var "hysterisk" over at noen fortalte at hun pleide å ha med hund i barnehagen hun jobbet i. Ikke enkelt det der med superallergiske barn.

    En kamerat har elgbikkje og den står ikke store deler av tiden i hundegården. Den pleier visst nok ikke å bjeffe når det kommer besøk. Men når PE kommer på besøk så sier den i fra. Den vet nemlig at PE alltid har godsaker i lomma :o)

    SvarSlett
  14. Hva snakker dere om? Gård og hus, jeg greier ikke holde leiligheten i orden. Jobb, hund og data er blitt det som tar tid hos meg. Jeg tar en skjæv inni mellom. Jeg er litt sånn at når jeg setter meg ned med TV ell er data, er det vanskelig å begynne med noe. Jeg må begynne med det når jeg kommer inn døra.
    Det kurset til Camilla høres spennede ut. Det må jo være midt i blinken.Ikke at jeg kjenner deg, men utifra din utdannelse.

    SvarSlett
  15. Men så er det det at det er oppgave-skriving for å få studiepoeng, og jeg som ikke har skrevet oppgave på over 10 år!! Jeg leste at det går ann å følge kurset uten å skrive oppgave, også...Får se hva jeg gjør framover...Kurset så i allefall spennende ut. Spørs vel om jeg kan bruke mine to hunder der..hehe..Dem er jo ikke av roligste sorten, kan jeg si.:)

    SvarSlett
  16. Tove: Gleder meg til marsipangrisene kommer! Jeg tror vi drar på hytta i jula (håper), da kan huset bare være som det er. He-he.

    Nina: Det gjelds ikke. Du er skikkelig "handywoman" og gjør masse vi andre ikke gjør;o)

    SvarSlett