JIPPIIII!!!! Nytt målebrev = mellom

Så var det tid for JENTETUR for 4 islandshundeeiere Berit, Marianne, Tina og jeg hadde leid hytte på Bø-camping. Vi skulle nemlig på NKK agility-stevne og utstilling. Alle med «nakenhunder» så den utstillingsdelen var vi veldig skeptiske til. Men vi hadde bestemt oss for å spille veldig overrasket når dommeren kom til å spørre hvor underulla på bikkjene var. Tina og Marianne som også skulle gå agility var nok også skeptiske til agility’n. Både Frøya og Wilja er heeeeeelt enig med Barfi om at vippe, ja den er kjempeskummel! Men på tur skulle vi likevel, vi skulle ha det moro, sånn var det med den saken.
Jeg skulle få sitte på med Marianne. 4 bikkjer og 2 mennesker, eeeeeh ble det plass til å ha med seg noe som helst annet? Mens jeg pakket på fredagsmorgenen var Vina helt klar, hun skulle selvfølgelig være med. Så det var best å passe på at jeg ikke dro avgårde uten henne. Mens Barfi gjorde seg så liten som mulig under stuebordet. Hun skulle ikke noe sted. Men gjett hvem som kom logrende fram da hun hørte Marianne. Selvfølgelig skulle Barfi være med Marianne!. Det er utrolig hva man får med bare man pakker riktig så vi hadde god plass da vi dro.
Selv om hytta vi hadde leid hadde rikelig med sengeplasser til oss 4 så var den ikke akkurat beregnet for at vi skulle ha med oss 7 bikkjer i tillegg. Vi hadde med oss Krumme som er DSG, Frøya, Wilja, Abba, Andri og Garm og så Barfi da. Barfi regnes som minst ½-islending. Hjelp hvor skulle vi plassere alle burene? Det første vi gjorde var å kaste ut slagbenken, den fikk et ufrivillig opphold på terassen denne helgen. Spesielt Barfi og Wilja er ikke perlevenner så bikkjene måtte stort sett oppholde seg i bur. Barfi satt litt i band på terrassen.

Men alle bikkjene var såååå flinke og lå så fint i burene sine.

Vel, noen hadde litt spesialservice da.
Lørdagmorgen var det tidlig opp inn i bilen med bikkjer, bur, stoler og div annet og avsted til Telemarkshallen. Krumme skulle i utstillingsringen, Wilja, Frøya og Barfi skulle gå ag og i tillegg så kom Hans Thollef sammen med Wenche og Charlotte, Askur skulle nemlig også gå ag. Resultatene ble ikke akkurat så mye å skryte av, men vi hadde en kjempetrivelig dag sammen. Og lyspunktene var store likevel. Garm, Andri og Abba blei øyelyst, alle med resulatat FRI.
Det STORE høydepunktet for meg denne helgen var at Barfi fikk målebrev på at hun skal gå i klasse mellom og ikke i klasse stor slik hun har gjort til nå. Det var en stoooooor lettelse. Barfi er spretten så hun har ikke problemer med å komme seg over pinnen i klasse stor, men hun må jobbe for dette. Veldig mange av i klasse stor er border collie. I tillegg til å være høyere så er de jo også lengre og når de da står på to så rekker de mye høyere opp enn Barfi. Mens de fleste andre i klassen hopper «langt og flatt» over pinnen så hopper Barfi rett opp og rett ned. Det er ikke tvil om at dette tar på. Og i tillegg så er standardtiden litt lenger i mellomklassen så for oss som ikke springer så fort så er jo det også et viktig punkt. HURRAAAAAA!!!!!!

Barfi AG 1 S

Målingen ble gjort mellom løpene våre, så først gikk vi ag i klasse stor og så etter at vi fikk målebrevet med bevis på at Barfi er en mellom-hund så startet vi i klasse mellom i hoppløpet. Det er bare å slå fast at det hjelper ikke å bare bli flyttet ned i klasse mellom. Noe MÅ gjøres med hodet mitt også. Hege, som også var i Bø, deler velvillig både gode råd og tips, men jeg tror det er omtrent som å snakke til en gråstein.... Det minste man bør kunne forlange er jo at jeg greier å gå banen slik jeg har briefet den. I begge løpene veklset jeg steder jeg ikke hadde planlagt. I ag så hadde det ikke noe å si og var vel egentlig en bedre løsning, men det er noe med prinsippet om å gå slik man har briefet! I hoppløpet så kløna jeg det til pga denne vekslingen som slettes ikke skulle være der. Det bare ble sånn fordi jeg kom litt for langt foran Barfi tror jeg. Nå kan jeg jo trygt si at jeg var litt fjern på briefingen til hoppløpet, jeg hadde jo nettopp målt Barfi og «svevde» fortsatt.

Barfi Hopp 1 M

Det var ikke bare bikkjene som var utslitt etter en lang dag i Telemarkshallen. Vi på to bein hadde et sterkt behov for en middagslur, temmelig lang ble den også. Før vi dro til sentrum og spiste veldig god mat på «Den gode nabo»
Søndag var på’n igjen. Pakke ut av hytta, inn i bilene bikkjer og alt utstyr og så finne oss en bra plass ved utstillingsringen. Islandshundene var de første som skulle inn i ringen. Deilig å slippe å vente så lenge. Vi hadde med oss 5 av de 14 som skulle stilles. Og i tillegg så var fam Bergan der med 1 og nesten alle de andre eierene har vi kontakt med på FB. Så vi hadde nesten full kontroll på hvem, hvor, hva som skulle stilles. Hva har man FB til ellers? Nå ble det dessverre ikke så mye prat med «de andre» som dro på valpetreff så fort de var ferdige i ringen. Det var koselig å hilse på dem i det minste. Når man har med seg flere venner og alle, bortsett fra en som hadde med en N UCH, er på jakt etter certet så må jo noen gå skuffet hjem. Men man kan trygt si at «gjengen» rasket med seg rikelig av premiefatet.
 
 

Marianne var helt sjokkskadet etter å få BIR på valpen Andri fra oppdrettet sitt + certet på Wilja og dermed championatet på henne. Tina tok med seg BIM og CACIB på Frøya. Mens Garm og Berit må nok ta turen til Bergen også eller en annen NKK utstilling og Hermina skal bare ha et lite cert som hun kan få «hvorsomhelst» Men hun fikk i hvertfall reserve certet, som ikke hjelper noe som helst, men beviser at det var bare bittelitt som manglet.
Da var jeg egentlig klar for å dra hjem igjen jeg. Barfi nakenhund hadde ikke noe å stille opp med, det var jeg sikker på. Så jeg hadde ikke engang klipt klør og møtte opp med ei jente med skamklipte frampoter og med tøflene i behold på bakbeina. Ganske «skakk» altså. Er’e så nøye da? Var jeg ikke sikker fra før så ble jeg det i hvert fall da jeg så Idas Lina. Lina har arvet veldig mye mer av pappa Keros pelsprakt enn det Barfi har gjort, det er det ingen tvil om. I tillegg så hadde hun latt være å legge igjen mesteparten hjemme.
Men vi var jo der. Marianne var fortsatt sjokkskadd og trengte tid til å summe seg før hun satte seg i bilen. Desuten så hadde hun jo investert i nye klær kun med tanke på å stille ut Barfi. Og ikke minst så hadde vi det jo så trivelig i lag med de andre. Så vi ble nå sittende å vente på at lapphundene skulle i ringe. Kun 10 stykker?
Jaja jeg tok nå å skamklippte bakbeina til Barfi også. Så de i det minste så litt like ut.

Og Barfi og Marianne var bare sååååå flinke i ringen denne gangen.

Barfi slipper vanligvis halen så fort hun kommer i ringen, men denne gangen sto hun så fint som bare det. Og hvis den begynte å dette litt så tok bare Marianne et lite skritt og så var den på plass igjen.
Dette var den 4. NKK utstiilingen vi har deltatt på. Nå tror jeg det holder. Barfi er og blir verdens vakreste FL. Alle dommere er enige i at hun er et godt eksempel på en rasetypisk FL. Ja kanskje bortsett fra denne finske dommeren som var på Hamar da. Christian vil nok mene at det er han som har greie på dette, men Christian har da ikke rett i alt han sier? ;-) Det vil alltid være minst en annen i ringen som er enda bedre. Joda det er fortsatt få FL som stiller så om jeg tar turen rundt på alle «de små» NKK utstillingene så ser jeg ikke bort fra at Barfi kan kapre dette storcertet som hun mangler, men det blir litt for dumt å holde på sånn. Spesielt siden jeg ikke har bruk for denne tittelen som snart alle har likevel. Og noen «diamant» av rasen er Barfi ikke. Det ser til og med jeg. Hun fikk overraskende godt resultat, men hadde lite å stille opp med mot sin yngre halvsøster. Jeg syns jo det var morsomt at det gikk til en i «familien». Vi dro hjem med noen rare farger på sløyfebånda denne dagen. Dommer Anne Indergaard ga henne denne kritikken, i hvert fall slik jeg har tolket den:
Tispe Utmerket type, størrelse, proposisjoner. Utmerket kjønnspreg Velvinklet og velgående, men kunne hatt mer bredde foran og bak i bevegelser. Velplassert hale Vakker pels Godt gemytt

Christian og Amund gjorde som vanlig reint bord i hannhundklassen og Christian stilte jo Idas  Lina også for sikkerhetsskyld. Det er bare å sette seg ned å stirre beundrene
Jeg kjøpte faktisk KUN en nummerlappholder denne gangen. Men så hadde jeg til gjengjeld handlet klær og sko på klesbutikken Design Forum i sentrum på fredag. Ikke mindre enn i fargene LILLA og ROSA. Butikkdama mente til og med at jeg burde bruke lilla strømpebukse, men ett sted går tross alt grensen.
Til vår fortvilelse så ble vi delvis holdt våkne at et kraftig blålys som sto å blunket på soverommet til Marianne og meg. Halloooooo, vi skulle sove der! Vi fant ut at det var en boks til det trådløse nettverket, så vi nappet ganske enkelt ut kontakten neste kveld. Myyyye bedre.
Summerer man trivelig selskap, flinke hunder, mange gode resultater av ulike slag, MÅLEBREV i mellomklassen og jammen så greide vi å løse noen store problemer før vi dro hjem også. Så blir resultatet: EN PERFEKT HELG!



Tusen takk til alle som var med på gjøre at helgen ble så trivelig som den ble!

Trening- agility-stevne på Moelv

Tidlig lørdag dro vi avsted til årets første agility-stevne, på Moelv. Her var det mange som deltok! Resultatet for vår del ble så som så. 3 løp med resultater ganske langt opp, langt ned og disk.  Og ingen ting å rope hurra for. Agilityløpet er vel det løpet jeg er ganske fornøyd med. Her gikk vi slik jeg hadde planlagt å føre og det fungerte greit i mine øyne.

Moelv AG1S

Lange svinger det er så og så var det all denne tiden vi bruker  her og der da. I følge videoen så tar det 6 sek på bom’n, 6 sek i slalom’n og hele 1 0 sek på vippa. Så da er det jo ikke så rart at vi ender opp med hele 15,89 i tidsfeil da  
39. plass med bare 3 bak oss av dem som ikke diska og det var vel nesten ingen som hadde tidsfeil av de 42 som kom igjennom. 68 startet i klassen. Dommer var Maj Brit Crone fra Danmark.
Så var det hopp. Her slipper vi i hvert fall vippa, men slalommen er jo fortsatt på plass. Mur fikk vi også, men det er jo ikke noe problem lenger, eller er det det, denne var nemlig blå, det har vi ikke prøvd før. I tillegg så var linja sånn at det var litt vanskelig å se hva dette faktisk var. Denne dommeren har laget veldig enkle ganger de gangene jeg har vært borti henne, men her var det ikke fullt så enkelt som det så ut til. For sikkerhets skyld briefet jeg hele 3  varianter ved hinder nr 13. Og bestemte meg for hvem jeg burde bruke, men fikk se det an underveis…

Moelv H1S

Jaja…. Det er i hvert fall veldig dumt å begynne å tenke underveis Etter en forsiktig start så fikk jeg som vanlig god tid i slalom’n. Så da var jeg innom “har lissa på venstreskoen min gått opp?” og “jammen, hvorfor tenkte jeg ikke på å veksle foran i enden av slalom’n?” All denne tankevirksomheten gjorde at jeg ikke fikk tid til å sende Barfi inn i røret før jeg krysset bak slik planen var og jeg endte opp på feil side av røret. Og kom dermed på etterskudd, feil side  og full kræsj ved de 2 neste hoppene. Ved hopp nr 13 endte jeg opp med yttersving-varianten og litt kræsj ved hjulet. Muren var ikke noe problem Jeg satt igjen med at vi hadde hatt litt fart i dette løpet på tross av all kløningen min. Og det var også tilbakemeldingene fra de andre. Vi kom på 12. plass av 71 startende. Det var kun 29 som ikke disket, så banen var nok ikke så enkel. Og med kun 3,79 tidsfeil så var jeg veldig fornøyd med resultatet. Tror aldri vi har vært så nær å få et feilfritt løp. Men løpet i seg selv var ikke så mye å skryte av nei. Dommer: Gondola Guttormsen.
Så var det åpen hopp. Her var det hele 102 påmeldte! Vi startet som nr 1 og ble ønsket både velkommen og lykke til av dommer Kees Stole fra Nedrland. Jeg dro hjem så fort vi hadde gått så hvordan andre gjorde det aner jeg ikke.

Moelv HS

Starten var litt vrien eller ikke så vrien, men litt kinkig for meg som ikke bare kan kommandere “rundt” og stole på at det fungerer. Med feller både her og der så måtte jeg ta den “riktige” føringen. Jeg hadde likevel ikke regnet med at Barfi skulle la seg friste av slalom’n her, men det gjorde hun og det holdt på med en katastrofe allerede etter 1. hinder. Så tok jeg altfor smal inngang til slalom’n og måtte bruke tid på å få henne inn der. Brukte som vanlig gooood tid der, men så gikk det ganske greit. helt til vi kløna det skikkelig til på hinder nr 17. her tenkte jeg at jeg måtte presse henne ut for å få henne på rett side. men da sa det stopp! Og det ble full stopp. Det gjorde det jo selvfølgelig ikke noe bedre når jeg da stiller med opp rett  i mot og ber henne hoppe . Vanligvis så har ikke Barfi noe stort problem med å gå i klasse stor, men der så jeg at det er ikke bare bare nei å skulle hoppe på så stor høyde. Det  var ikke valgt den laveste høyden på stor heller, tror jeg. Når hun da blir stående så nærme, så blir det HØYT. Når hun da endelig kom seg over så var jeg på feil sted og Barfi tok likeså godt et hopp på tvers av lengdehoppet som sto passende til i følge Barfi. Jeg er irritert på at jeg klønet det til her, men noen god plassering hadde det garantert ikke blitt uansett.
 Ellers så traff jeg mange IF-eiere denne dagen. Og enda så var det i hvert fall ei til jeg skulle ha prata med.  Begynner vi å bli mange? Det er i hvert fall veldig koselig å treffe på IF-eirer på ag-stevner Masse gratulasjoner til Vibeke og Frøya som gjør det så bra! Og så har vi jo en trivelig gjeng i EHK som er på stevner. Gode er de også. 2 2.plasser ble det. Og at Hanne og Mira gikk feilfritt og kom på 2. plass i ag med 68 startende er bare imponerende!
 Jeg hadde meldt på hele 7 starter denne helgen, men fasiten viser at jeg stilte opp på kun 3 av dem :-/ Vina skulle gått 2 løp på lørdag, men hun småhalter innimellom så hun ble igjen hjemme. Og så var det søndagens 2 løp. Værmeldinga lørdag viste antydning til snø. Og tanken på fare for glatt føre, kø hjem igjen og sikkert vanskelig med å finne parkering endte med at jeg sto over søndagens stevne. Ikke fritt for at jeg angrer på det nå, det hadde jo sikkert gått kjempebra akkurat i dag   Vel vel det er bare 2 uker til neste mulighet


 Vi kom hjem med en “oksepinne” i premie. Nå er spørsmålet: skal Barfi få den, hun som vant premien for 12. palssen sin, eller skal Vina få den, hun som ikke fikk lov til å være med? begge har veldig lyst på den.

Handarbeid

Helgens lykkeopplevelse har med strikking å gjøre.

Jeg har aldri vært noe stort handarbeidsmenneske, men jeg har da strikket en del gensere og litt annet småtteri, heklet noe og brodert en del. Brodering holder jeg fortsatt på med, men du verden så smått det går når det går mange måneder mellom hver gang det blir tatt fram. Pc’n og internett har tatt mye av den tiden jeg tidligere satt å broderte. Når synet i tillegg begynner å bli dårlig og broderiet krever konstant telling og å følge med på mønsteret – ja så går det smått... Hva gjør man da når broderikatalogen dumper ned i postkassa med sååååå mye fint som jeg har lyst på å sy?

Det er bare det at jeg har jo allerede flere uåpna pakker liggende i tillegg til det jeg holder på med. Det er bare en ting å gjøre: ta meg sammen, begynne å få opp tempoet og prioriteringene og i tillegg overse katalogene.  

Strikke har jeg ikke gjort på minst 10 år, tror jeg. Det sa ganske enkelt stopp pga fingre som dovnet bort bare etter å strikke noen få masker. Men med begge handledd operert for flere år siden så er jo ikke det noen gyldig grunn lenger heller. Så da er det kanskje på tide å finne fram min halvferdige Nannestadgenser  igjen?  Men det er veldig mye mønster på den og... Nå som mamma ikke er her lenger, hvem skal da strikke sokker?  Kanskje jeg rett og slett skal begynne med å strikke et sokkepar! Sokkegarn har jeg faktisk kjøpt for en stund siden. Men så kom den skrekkelig tanken: HJELP, jeg husker jo ikke åssen jeg legger opp masker! Jeg kunne 2 måter å legge opp på, men nå greide jeg rett og slett ikke å komme på hvordan jeg gjør det. Hmmmm, er det som de sier det er med å sykle? Har du først lært det, så glemmer du det aldri. På lørdag så gikk jeg opp på loftet og fant fram posen med stikkepinner og fant et sett som passet. Fram med garnet, lage den første løkka og så....JIPPI! Det gikk jo av seg selv! Det må jeg si, det var faktisk litt av en opptur. Det skal ikke så mye til for å glede en enkel sjel ;-) Så i helgen har jeg strikket. Skikkelig kos var det å sitte å strikke. Det fine med strikkingen er jo at det går det veldig godt å kombinere med tv-titting. Og når en tenniskamp til slutt viser seg å ta nesten 6 timer så er det greit å i hvert fall gjøre noe som er litt fornuftig samtidig. OK, jeg måtte til slutt forlate tv'n og gjøre litt annet en stund også. Det får da tross alt være grenser.
Felle hælen hadde jeg jo også glemt, men den gikk det an å google seg fram til en oppskrift på. Og sammen med å se på en av de sokkene som mamma har strikka til meg,  så blei sokken ganske bra den. Litt «slumping» ble det, men som sagt, den ligner på en sokk :-) Jeg må nok strikke noen til og være litt mer nøye med å følge oppskriften før den blir perfekt.

Helgens høydepunkt var altså å oppdage at jeg fortsatt kan å legge opp :-)

Siden det er veldig stille på jobben for øyeblikket så har jeg ganske enkelt tatt med meg strikketøyet på jobb idag.  

Skranken vår har flyttet på seg. Nå sitter vi like ved der spesialbagasjen sjekkes inn. Og konklusjonen i dag er at min skepsis til å sende mine bikkjer med fly, er herved bekreftet. Jeg skal aldri sende bikkjene mine med fly! Jeg får helt vondt her jeg har sittet og hørt på flere hunder som har bjeffet sin nød: «Ikke gå i fra meg! « «Jeg vil ikke sitte aleine her i dette buret!» Sett på andre som står og skjelver på utsiden av buret  osv. Det er selvfølgelig mange som ser ut til å ta det helt med ro også.

Det går greit å stå opp tidlig. Alle spørsmålene vi pleide å svare på før, er byttet ut med nye. Nå må vi bli eksperter på å hvor alle flyselskapene har innsjekkingsskrankene sine, forklare hvordan de skal sette på disse bagasjeinnsjekkingslappene.

Ha en flott uke! :-)

Utfordret

Jeg fikk en utfordring fra bloggen: Pilaris

Og i disse tider som det skjer veldig lite på bloggen min så kan det jo være greit å for en gangs skyld ta imot utfordringen også ;-) Nå går tallet 5 igjen. Ikke alltid så lett å følge opp det. noen ganger syns jeg det er for mye og andre ganger for lite, så jeg har tøyd grensene lit

1. Hva gjorde du (med hunder) for fem år siden?

Da hadde vi Vina og Mico. For temmelig nøyaktig 5 år siden, 2-3 dager feil, var de hos dyrlegen for å bli vaksinert. Vina syns dette var noe tull. Mens Mico syns det var veldig kjekt å få godsaker, et lite stikk var da ikke noe å bry seg om. Vår første ag-trening etter en lang juleferie var også en av disse dagene. Irene trente med Mico, mens jeg tuslet rundt med Vina. Men akkurat denne første treningen var hun faktisk så ivrig at de andre lurte på hva som var skjedd i jula   (greit å kunne gå tilbake å lese i hjemmesidenotater for å “huske” dette ) Ellers så var det vel de vanlige turene og stellet.

2. Hva gjorde du (med hunder) for ett år siden?

For ett år siden så hadde vi Vina og Barfi. Den 22. januar 2011 og det er jo også  nesten nøyaktig 1 år siden, så var vi i Flatebyhallen på agilitystevne. Det var Barfis debut det og min aha-opplevelse med at mur var noe man bør trene på og ikke ta som en selvfølge at ingen bruker den.  Her ble jeg kjent med Ann-Kristin og Knotten.

3. Fem snacks dine hunder liker?

De liker vel det meste tror jeg. Men det er jo veldig ofte at det som andre har er mye bedre enn det jeg har, eller det som det er en stund siden de har smakt smaker veldig godt. Men noe som det alltid er verdt å jobbe litt ekstra for er

mine fineste boller, pannekaker, makrellitomat og kattemat på boks.

Av litt mer “varig” knask er strupe og oksemuskel (som det heter på fint ) veldig populært. PE pleier nesten alltid å gi dem noe når han kommer hjem fra jobb. Er det rart han er populær og de er utålmodige når de ser bilen hans?? Hvis de får velge, så tar Vina tørrfisk, mens Barfi tar grisehale.

4. De fem hunderasene du kan mest om?

Først og fremst islandsk fårehund og finsk lapphund en del om svensk lapphund. Og så har jeg lest og undersøkt  ganske mye om lancashire heeler og kooikerhund. Men jeg må vel innrømme at jeg har glemt det meste om disse to rasene.

5. Fem ting du ville gjort med/for hundene hvis du var mangemillionær?

Da hadde vi gjerdet inn hele gården, plantet til med en del trær sånn at hele  vårt "store gods" hadde blitt en park bikkjene kunne boltre seg på. og ha som oppgave og jage vekk kråker og skjærer.  Og så hadde jeg kjøpt inn skikkelige agility-hindre. Og kjøpt en bobil med god plass til bikkjene, sånn at de hadde fått være med på ferieturer. Og så hadde jeg nok hatt flere bikkjer. En islandshund er godt å ha, to er dobbel lykke og tre er ikke en for mye, for de er de herligste som finnes ;-)

6. Fem dårlige vaner?

Hva!!! Har jeg og bikkjene det????!!! Det er at jeg er altfor dårlig til å motivere og gjøre bikkjene mine trygge. Og så er det jo at jeg er altfor lat til å trene på alt jeg burde trent på med bikkjene. Hvis det er bikkjenes dårlige vaner så kan jeg vel kanskje si at Vina bjeffer for mye. Barfi blir fortsatt bilsjuk noen ganger. Og  så sikler når hun har veldig lyst på noe. Ikke mye, men en liten flekk kan det fort bli på gulvet. Men jeg dette er vel heller ikke det jeg kaller vaner?

7. Fem ting du liker å gjøre med hundene?

Gå tur, trene agility, kose, bli ønsket velkommen hjem, se på de.

8. Fem hundesaker du ikke kan klare deg uten?

Halsband og kobbel er en nødvendighet. Bur til bil og stevner. Vaksinasjonskortet er jo også en nødvendighet siden vi stiller opp både her og der.  Vinterdressen min. Stolen må jeg  jo ha med på stevner. Og vidiokamera og fotoapparat er jo også kjøpt inn etter bikkjene kom inn i livet vårt.

9. Hundens favorittleker?

Tja si det? Barfi syns nok at nabobikkja Leo er den beste leka som finnes tror jeg. Jeg har liksom aldri funnet ut noen leke som Barfi er glad i. Tror det har en sammenheng med at hun er redd for beina sine. Hun begynner å leke ivrig med ei draleke/kose-/pipedyr, men så fort  den har vært så vidt borti beinet hennes så er det slutt. For Vina så er nok tennisball favirittleken. Når jeg kaster ballen inne i gangen vår så storkoser hun seg. Hun er også glad i pipeleker. Først tygge på de så de piper og så etter en stund så  tar hun “livet av” dem.

 

Nøve er allerede utfordret. Jeg utfordrer ingen, men det er fritt fram for andre til å følge det opp om det frister

LITT

Et nytt år betyr at jeg sliter med  å skrive 2012 istedenfor 2011.
Etter en desember med kun 3 arbeidsdager, 2 turer til Tyskland, Hedrum-turer, juleforberedleser og –feiring, som føyk avsted, så er jeg nå tilbake til hverdagen igjen.Det er alltid mye å gjøre på jobben like etter nyttår. Så det blei litt brå overgang for å si det sånn. Men det er litt deilig å komme seg vekk fra alle julekakene også. Nå er jeg litt skeptisk til åssen denne hverdagen blir om 2-3 uker. Jeg pleier å stå opp kl 4 når jeg har tidligvakt. Må jo ta høyde for at bikkjene kanskje skal luftes, og at det dagens 1. tekopp som tar minst ½ time, den skal tross alt nytes   Så jeg må stå tidlig opp for å ha god tid og likevel være på jobb kl 6. Nå skal vi snart begynne å jobbe 1 time tidligere om morgenen. Det vil jo dermed si at jeg må stå opp kl 3? Det er ikke engang tidlig, det er midt på natta det!!! Så nå tror jeg nok at jeg skal vurdere veldig alvorlig å vente med både te og spising til jeg er på jobb. Og bikkjene får hversågod og fortsette søvnen sin til lenge etter at jeg har dratt. Kl 3 blir det ikke aktuelt å stå opp. Hjelp! Til sommeren skal vi sikkert begynne enda tidligere?
På tide å begynne på årsoppgjøret både for NIHK og gården. Det er alltid like spennende det å se hvordan resultatet blei? Ofte blir det jo litt sånn: ”Hva!  har vi tjent så lite og har vi virkelig brukt sååååååå mye penger????” Jaja, men  i år blir alt sååååå myyyyye bedre. Selvfølgelig

Den finske boden på julemarkedet i Rüdesheim fikk god avsetning på slike fargerike sokketøfler til kalde GAM-jenter. De er fôret med fleece så de er veldig gode, kanskje litt vel varme innimellom.

Her er spilledåsen jeg kjøpte. Den er forøvrig best uten musikk, men litt morsom når ungene danser på isen og snøen fyker i kula.
Naboen vår kjøpte seg valp i sommer. Og Barfi er bare såååååååå lykkelig når de får leke sammen. Og heldigvis syns Leo at det er akkurat like moro. Han er en Rigdgeback og større enn Barfi allerede. Så nå fyker Barfi bort til naboen så fort hun har muligheten til det, det kan jo hende at Leo er ute?
Nå som jeg vet at jeg skal fortsette i den samme jobben kan jeg begynne å planlegge litt igjen. Kalendere er fyllt inn med tidlig- og seinvakter. AG-stevner på Østlandet, noen aktuelle utstillinger og litt annet. Resultatet er noen helger jeg absolutt skulle vært både her og der og på jobb samtidig. Men heldigvis ikke like mye kræsj i år som i fjor ser det ut til. Hmmmm det er ikke veldig mange ledige helger? Det skal helst være 1 Hedrum-besøk hver mnd også. Jeg lurer på når jeg skal prøve ut denne nye hobbyen vår???? Det spørs om jeg kanskje burde kutte ut noen ag-stevner, selv om jeg har fri?  Men 1. mai i Moss må jeg jo være med på? Det er bare det at jeg jobber 1. mai... Og lapphundspesialene?  Den i Kongsberg er selvfølgelig på en jobbehelg. Biri-utstillingen er i år på en frihelg, men det er ag-stevne den helgen...  Og Drammens-utstillinga er også samtidig med et ag-stevne i Drammen. Kongsberg blir det i hvert fall ikke. Julaften og nyttårsaften, ja det meste av jula og dagene like før skal jeg få lov til å jobbe i år.Skikkelig heldig med andre ord ;-)
Jeg har nå meldt på Barfi på utstilling i Bø. Jeg får vel hjelpe ringsekretæren med å bli kvitt noen gule bånd også. jeg er redd Barfi kommer til å stille som nakenhund den dagen. Men men noen må jo sponse NKK også Vi skal jo på jentetur og ta med både ag og utstilling når vi først er der.


I dag fikk Vina og Barfi mat som de måtte bruke tid på. Og det mens snøen dalte så de snødde nesten ned.


Pappa har fått seg katter, veldig kjælne, men de prøver visst å rive ned huset.
 
Jeg har fått meg et nytt motto:
Litt – er tross alt bedre enn ingenting.
Ikke sant?

Og nå vet jeg hva det vil si å være overtrent ;-) I fjor fikk jeg min første "idrettsskade", strekk i leggen. Nå må jeg så absolutt være det de kaller overtrent. Jeg merker at jeg har et stort potensiale som jeg sliter veldig med å få ut ;) Så det må jo være overtrening som gjør at jeg er sliten og lei allerede etter 3-4 min???????  Men som sagt: Litt, er tross alt bedre enn ingenting ;-)