Handarbeid

Helgens lykkeopplevelse har med strikking å gjøre.

Jeg har aldri vært noe stort handarbeidsmenneske, men jeg har da strikket en del gensere og litt annet småtteri, heklet noe og brodert en del. Brodering holder jeg fortsatt på med, men du verden så smått det går når det går mange måneder mellom hver gang det blir tatt fram. Pc’n og internett har tatt mye av den tiden jeg tidligere satt å broderte. Når synet i tillegg begynner å bli dårlig og broderiet krever konstant telling og å følge med på mønsteret – ja så går det smått... Hva gjør man da når broderikatalogen dumper ned i postkassa med sååååå mye fint som jeg har lyst på å sy?

Det er bare det at jeg har jo allerede flere uåpna pakker liggende i tillegg til det jeg holder på med. Det er bare en ting å gjøre: ta meg sammen, begynne å få opp tempoet og prioriteringene og i tillegg overse katalogene.  

Strikke har jeg ikke gjort på minst 10 år, tror jeg. Det sa ganske enkelt stopp pga fingre som dovnet bort bare etter å strikke noen få masker. Men med begge handledd operert for flere år siden så er jo ikke det noen gyldig grunn lenger heller. Så da er det kanskje på tide å finne fram min halvferdige Nannestadgenser  igjen?  Men det er veldig mye mønster på den og... Nå som mamma ikke er her lenger, hvem skal da strikke sokker?  Kanskje jeg rett og slett skal begynne med å strikke et sokkepar! Sokkegarn har jeg faktisk kjøpt for en stund siden. Men så kom den skrekkelig tanken: HJELP, jeg husker jo ikke åssen jeg legger opp masker! Jeg kunne 2 måter å legge opp på, men nå greide jeg rett og slett ikke å komme på hvordan jeg gjør det. Hmmmm, er det som de sier det er med å sykle? Har du først lært det, så glemmer du det aldri. På lørdag så gikk jeg opp på loftet og fant fram posen med stikkepinner og fant et sett som passet. Fram med garnet, lage den første løkka og så....JIPPI! Det gikk jo av seg selv! Det må jeg si, det var faktisk litt av en opptur. Det skal ikke så mye til for å glede en enkel sjel ;-) Så i helgen har jeg strikket. Skikkelig kos var det å sitte å strikke. Det fine med strikkingen er jo at det går det veldig godt å kombinere med tv-titting. Og når en tenniskamp til slutt viser seg å ta nesten 6 timer så er det greit å i hvert fall gjøre noe som er litt fornuftig samtidig. OK, jeg måtte til slutt forlate tv'n og gjøre litt annet en stund også. Det får da tross alt være grenser.
Felle hælen hadde jeg jo også glemt, men den gikk det an å google seg fram til en oppskrift på. Og sammen med å se på en av de sokkene som mamma har strikka til meg,  så blei sokken ganske bra den. Litt «slumping» ble det, men som sagt, den ligner på en sokk :-) Jeg må nok strikke noen til og være litt mer nøye med å følge oppskriften før den blir perfekt.

Helgens høydepunkt var altså å oppdage at jeg fortsatt kan å legge opp :-)

Siden det er veldig stille på jobben for øyeblikket så har jeg ganske enkelt tatt med meg strikketøyet på jobb idag.  

Skranken vår har flyttet på seg. Nå sitter vi like ved der spesialbagasjen sjekkes inn. Og konklusjonen i dag er at min skepsis til å sende mine bikkjer med fly, er herved bekreftet. Jeg skal aldri sende bikkjene mine med fly! Jeg får helt vondt her jeg har sittet og hørt på flere hunder som har bjeffet sin nød: «Ikke gå i fra meg! « «Jeg vil ikke sitte aleine her i dette buret!» Sett på andre som står og skjelver på utsiden av buret  osv. Det er selvfølgelig mange som ser ut til å ta det helt med ro også.

Det går greit å stå opp tidlig. Alle spørsmålene vi pleide å svare på før, er byttet ut med nye. Nå må vi bli eksperter på å hvor alle flyselskapene har innsjekkingsskrankene sine, forklare hvordan de skal sette på disse bagasjeinnsjekkingslappene.

Ha en flott uke! :-)