Paradishaugen og Nysetergruvene. Endelig en tur på Romeriksåsen.

 Kombinasjon av finvær og ledige fridager har ikke vært så god i det siste, så det har vært dårlig med turgåing. Da værmeldingen varslet mye sol på mandag, snø på tirsdag og jeg hadde fri denne mandagen, ja da måtte jeg bare komme meg ut på tur.

Jeg kom meg som vanlig litt sent av sted så da gikk jeg for et turområde i nærheten. Bilen ble parkert som så ofte før på Brovoll og for første gang siden skiene ble pakket bort i vår skulle jeg nå gå tur på Romeriksåsen. Fy skam, det er jo nesten pinlig at jeg ikke har vært på tur på Romeriksåsen denne sommeren. Men jeg har altså prioritert å bli litt kjent med Nordmarka i sommer. 

Jeg hadde en plan for turen som jeg var veldig usikker på om kom til å fungere. Jeg liker som kjent å følge stier på turene mine, nå hadde jeg lagt opp til delvis å finne fram selv. Begynnelsen av turen var i hvert fall grei, det var bare å følge veien og et stykke der jeg alltid sliter med å finne stien, 

før jeg var framme ved utløpet av Flåtatjernet og restene etter saga som en gang sto der. Så var det bare å følge stien over til Langvatnet. Jeg gikk forbi en jeger som satt på post. Han våknet da jeg trampende forbi. Jeg glemmer at det er elgjakt og i motsetning til jegeren så hadde jeg ikke noe fargesprakende på meg.

Langvatnet. Her gikk jeg på ski en kald januardag.

Nå gikk jeg den andre veien, til nordenden av vannet. Jeg hadde sett på kartet at jeg måtte over en ganske bred elv/bekk og var skeptisk til om det var mulig. Hvis ikke måtte jeg gå tilbake og følge kanten / åsen langs hele Langvatnet. Det ville forlenge turen veldig. Det gikk en sti langs vannet så jeg tenkte at den måtte jo føre til noe?

Jeg ble veldig glad da jeg så at her var det ikke noe problem å komme seg over.

Stien videre gikk derimot ikke dit jeg skulle. Det var veldig mye toppbrekk i vinter og det er ikke alltid like enkelt å komme seg fram i skauen denne sommeren.

Etter en kort stund ble jeg møtt av en "vegg". Jeg hadde nemlig tenkt meg opp på Paradishaugen. Og det viste seg at fra den retningen jeg kom så var denne åsen veldig bratt. En titt på kartet sa at hvis jeg fulgte dalen til en av endene av åsen så burde det være grei skuring å komme seg opp. MEN jeg gadd jo selvfølgelig ikke det! Så lenge det er grønt så er det mulig å finne seg en vei opp, ikke sant? Og jada, det gikk helt fint å komme seg opp. Det var jo bare å unngå å gå akkurat der det var stupbratt fjell.

Etter hvert så ble det litt utsikt utover Langvatnet også.

Endelig var jeg på toppen. Her var faktisk utsikten av de bedre. Bortsett fra noen få trær så var det god utsikt mot Brovoll, ja, jeg så at bilen min fortsatt var på plass, Romeriksåsen og andre åser rundt videre.

Det var kommet en ny cache her oppe på Paradishaugen som jeg selvfølgelig måtte finne. Det var lettere sagt enn gjort. Mobilen min greide ikke å bestemme seg så jeg endte opp med å sjekke hvert bidige tre på hele toppen opptil flere ganger, men selvfølgelig ikke det riktige treet. Jeg var nær ved å gi opp, men det gikk jo ikke, for jeg tviler på at jeg går hit flere ganger. Heldigvis fant jeg den til slutt.  Da kunne jeg sette meg ned for å nyte utsikten, finværet og litt av nista mi.

  

Så var det på tide å komme seg videre. Nå gikk jeg den veien cacheeier hadde tenkt seg at man skal gå, nemlig åsen på langs og ned på veien mot Nysetera. Man kunne selvfølgelig gjøre denne turen mye kortere og enklere enn det jeg gjorde. Nå som jeg var så nære, ville jeg gjøre alvor av å lete etter de to cachene som er lagt ut ved Nysetergruvene.

Så da gikk jeg i den retningen. Fortsatt godt oppe på åsen, men med utsikt ned i bygda.

Her var det tydelige spor etter gruvedrift. Det var tidligere flere gruver i området rundt Grua, bl.a Norges eldste jerngruve. Her på Nysetera var det sink de utvant. 

Litt av dagbruddet.

Gruvedriften foregikk her i Nysetergruvene fra 1888 til 1927

Tydelige tipphauger og anlegg.

Midtre stoll hadde også sin cache.

Her så det fristende ut å ta seg en tur innover. Kanskje jeg skal bli med på en guidet omvisning en gang. Det ser ut til at de skal ha Halloween-tur ved gruven...

Utenfor lå disse som jeg antar er rester av malmtønner som fraktet sinkmalmen i taubane ned til vaskeriet.

Enda en gruveåpning.

Litt info om gruvedriften.

Etter at cachene var logget så fulgte jeg en blåmerket sti tilbake langs åsen i retning Korsvatnet. Her var det brukbar utsikt ned til Langvatnet.

Det var begynt å skye litt mer til så sola varmet ikke like mye lenger. Her på Korsvatnet hadde isen så vidt begynt å legge seg. Det ble selvfølgelig en pause ved Korsvatnet. Her er det nemlig veldig fint.

Så var det bare å manne seg opp til resten av turen tilbake til bilen. 

En god del km på vei. Joda, det er jo enkelt å gå langs veien, men du og du så kjedelig og når den i tillegg er ganske "nypukka" så er den ikke fullt så enkel å gå heller. Nå har det kommet enda en cache i området, men jeg vet ikke helt om det frister å gå tilbake. Neste år...

Det ble en fin rundtur på 15-16 km. Men jeg bør finne meg en snarvei til gjennom skauen sånn at det ikke blir så mye gåing på vei. 

3 cacher ble logget og da var det 1 1/2 mnd. siden sist jeg logget en cache. Cachingen min går litt i rykk og napp kan en si... Jeg var veldig ivrig i vår og så har det vært mer fokus på fine turer i sommer og høst.