Over Skjerveknatten

 8. mai-26

Det har vært for mye innetid i det siste, så forrige fredag bestemte jeg meg for at det måtte bli en tur, nesten uansett vær.

Været var faktisk bedre enn forventet da jeg parkerte ved enden av Skjellbreia

Et obligatorisk bilde av dammen ved Skjervetråkket hører med

Etter en kort stubb på vei så er det bare å ta sats, nå skal høydemetrene forseres

Jammen godt det er nødvendig med stopp for å nyte utsikten over Skjerva. Bakenfor åsen ligger Brovoll der jeg ofte har utgangspunkt for turer.

Denne dagen var det derimot Skjerveknatten som var målet

250 høydemetre er overvunnet og de kjennes veldig tunge for mine utrente lår.

Her oppe var det en gang i tiden et branntårn

Nå er det kun dette igjen 

Utsikt i retning Lygna

Det er et stykke med flott utsikt et stykke før man kommer på toppen som jeg vanligvis tar pause, men siden det allerede satt noen der så gikk jeg denne gangen til topps før det ble pause 

Utsikt over alle vanna som pga oppdemming nå henger sammen. De har fortsatt sine navn på kartet i hvert fall. Skjellbreia, Våja, Grøa og Skyten

Denne gangen bestemte jeg meg for å fortsette videre og lage en runde av turen. Vanligvis snur jeg og går samme turen ned igjen. Bortsett fra en gang tidligere da skulle jeg finne cachene som var lagt ut i området.

Her var det fortsatt en del snø.

Neste mål var Hammartjernberget. Da fikk jeg sjekket inn topp nr. 2 på Fjelltoppjakten. Også her var det fin utsikt. Også til snødekte fjell, jeg er usikker på om det er Norefjell eller Hallingdal. Jeg konstaterte at det er en stund til det blir fjellturer, så lenge jeg ikke vil ha ski under føttene.
Jeg var her for 11 år siden også, men jeg kan ikke si jeg husker dette stedet. Jeg husker mer fra et annet vann som heter Store Helvete, for det var så svart. Det ble en pause her også, men det blåste litt for mye til at det var et blivende sted. Jeg hadde for en gangs skyld ikke tatt med så mye klær.

Jeg fulgte stien videre ned til Hammartjern. Jeg vurderte og snu for å gå stien tilbake samme vei. Det ville utvilsomt være en finere tur. Men også en del høydemetre som ikke fristet... Her ser jeg tilbake til der jeg hadde pausen min.

Så var det å finne beste vei tilbake. Litt sti, vei og sti og så 2-3 km på vei. Ikke så spennende, men det er jo greit å ha testet det ut.

Så var jeg tilbake på Skjervetråkket. Denne gangen gikk jeg innenfor den første husrekka for å se.

DNT har fått seg hytte her, den lille røde i midten.

Et siste bilde før jeg sier takk for meg. Jeg gikk oppover i hogstfeltet til venstre og så bortover åsryggen mot høyre.

Dagens tur

Godt å få det bekreftet, det er bratt!