God værmelding og noen dager der både Nøve og jeg hadde fri samtidig måtte bare utnyttes, så fredagsmorgen kjørte jeg nok en gang til Hallingdal.
Tølle og Tassen ga høylytt beskjed om at det var sååå lenge siden jeg var på besøk.
Etter mye kos og alle var "oppdatert" på hvordan det sto til, så pakket vi ski og niste i bilen og kjørte mot Blåfjell. Vi stoppet litt før og fant fram til Tjernsetrunden.
Turen begynte med knall og fall pga litt for ivrige trekkhunder. Og joda jeg har bildebevis og ja jeg lo av hun som lå av kava ute i løssnøen og hadde store problemer med å komme seg tilbake på sporet. Det er ikke pent å le, men denne gang hadde jeg ingen skrupler. Det var helt på sin plass at Nøve fikk litt tilbake etter at hun virkelig "godtet seg" over mine problemer i fjor....
Etter enda litt kaving og problemer med bikkjeband, så var vi tilbake i skisporet begge to.
Vi oppdaget fort at formen dessverre ikke hadde forbedret seg nevneverdig siden sist. Det var jo lov å håpe på et lite mirakel? Jeg lever jo stadig i håpet om at Lotto-millionene skal ramle inn en lørdag også... Været var derimot upåklagelig flott. Det var bare å ta det med ro og bare nyte det å kunne gå rundt her. Det er jo bare så herlig å være ute på ski når det er blå himmel, sol, snø og passe temperatur.
Til slutt fant vi en egnet pauseplass også. Der vi satte oss kunne se bort mot Tjernsetlie, der vi søkte ly for regnet under tak på en av hyttene på en tur tidligere.
Det gjorde godt med pause og litt påfyll av energi, men Nøve trang litt mer hjelp og prøvde seg på en liten bønn til høyere makter.
Mulig det hjalp, vi kom oss i hvert fall tilbake til utgangspunktet i god tid før sola gikk ned.
Lørdag skulle vi ut på nye eventyr.
Vi kjørte over åsen og over til Langedrag. Jeg har aldri vært på Langedrag tidligere så det var moro bare å se litt av anlegget. Det var flott utsikt ned til Tundhovdfjorden. Men det var ikke det vi hadde reist for å se på.
Vi hadde bestilt oss plass på hundesledetur. Vi var ute i god tid og så to av bikkjespannene kom tilbake fra en 15-minutters-tur. Jeg har vært med på hundesledetur en gang før, da jeg var i Tromsø. Der var det både aldersgrense og krav om at du var sånn noenlunde sprek. Så jeg ble overrasket da jeg så at her reklamerer de med at alle kan være med.
Årsaken til den forskjellen er nok sleden. Her satt du godt innpakket, mens i Tromsø hadde jeg nesten nok med å holde meg fast så jeg ikke falt av.
Jeg var litt spent på hvordan denne turen ville bli. Den begynte i full fart med ivrige bikkjer som skulle ut på dagens første tur. Hu hei hvor det går.
Elgen syns nok dette var bortkastet energi, hadde sett det før og ikke noe å bry seg med.
Etter en litt heftig start for å ta igjen de andre, i ei løype med mange "spretthopp" der man oppdager fordelen med å ha en veldig godt polstret sitte-muskel, så roet det seg raskt. Vi var tre bikkjespann i følge og i hvert fall vårt spann ville springe raskere enn de som lå foran oss. Noe som selvfølgelig ikke var lov.
Det føltes ille å måtte stå på bremsen store deler av turen for å hindre at bikkjene våre sprang inn i spannet før oss. Og jada, vi glemte oss bort noen ganger og hun foran oss snudde seg og lurte på hva i all verden det var vi holdt på med? Ellers var det litt jobb å holde seg i sporet. Utenfor var det nemlig løst og fort gjort å kjøre seg fast. Spannet foran oss var uheldig og både satte seg fast og senere veltet i en sving. Flaks var det at bikkjene stoppet og ikke bare fortsatt. Jeg hørte at de som veltet sa at det var høydepunktet på turen.
 |
| Foto: Inger Synøve Natten |
Jeg hadde nok likt at det hadde gått litt raskere innimellom, men alle humpene på begynnelsen og slutten av turen laget litt action og veide opp for det. Vi kjørte opp i høyden og naturen var flott med fjelltopper ikke langt unna. Været var nydelig til å begynne med før vi ble innhentet av gråvær og litt snø. Passe temperatur var det og. Det var morsomt å se bikkjene så fornøyde og ivrige på å dra oss avsted. Tenk at 5 små bikkjer greier å dra to godt voksne, litt småtunge damer, joda vi er jo ikke beinrangel noen av oss, selv om Nøve er akkurat passe, ut på en langtur og fortsatt syns det er moro!
 |
| Foto: Inger Synøve Natten |
Joda, dette er helt klart noe jeg kan være med på flere ganger. Jeg tenkte først at 1 time var en litt kort tur, men det var i grunnen akkurat passe langt både i lengde og tid. Jeg satt i sleden første del av turen og kjørte den siste delen.
 |
| Foto: Inger Synøve Natten |
Tilbake i bikkjegården tok vi oss god tid til å prate med bikkjene. De var kjælne og syns det var godt å bli prata med etter turen. De to eldste var hele 12 år gamle. Tenk om Barfi hadde vært like sprek som disse.
En film fra starten av turen. Bikkjespannet syns det tar såååå lang tid før de får lov til å dra av sted.
Og en kort filmsnutt fra litt uti selve turen.
Etter turen så gikk vi opp i kafeen og spiste kanelbolle, den var god, før vi kjørte tilbake til Bergheim og spiste nista vi hadde tatt med oss i tilfelle vi dro på mer tur. Det var ikke noe som kunne toppe hundesledeturen så det var liksom ikke noen vits i å finne på noe mer den dagen.
Jeg skulle på jobb kl. 5 dagen etter så det var greit å komme seg tidlig hjem også.
Så får vi se om det blir noe mer vinteraktivitet for min del denne vinteren.
Neste gang jeg er på Bergheim, når nå enn det måtte bli, så er det enda en firbeint venn som jeg håper å bli kjent med. Det blir spennende.
