Enkel tur til Sæterknatten

På lørdag var planen at Petter med Doffen og Bjørn skulle være med oss på tur. Nå meldte jo Petter avbud pga. sykdom, men Bjørn dukket heldigvis opp.

Nøve hadde funnet på noe lurt, nemlig å kjøre til Fledda på Hedal-siden. At det viste seg at den kjøreturen var ganske lang, var ikke helt etter planen, tror jeg, men du og du så deilig det var å slippe den bratte bakken opp fra Vassfaret. Hyttefeltet på Fledda lå jo nesten oppe på fjellet :)

Ok, ikke helt da, men det var lett å gå og ingen veldig bratte stigninger.

Været derimot var langt i fra det vi hadde bestilt. Ok, sola forventet vi ikke å se, men at tåka skulle ligge tett, var absolutt ikke etter planen. Det er ikke noe vits i å gå opp på toppene hvis vi ikke ser noe annet enn "hvit bomull" rundt oss. Stien var tydelig og godt merket, så det var ikke noe problem å gå på tur likevel så lenge vi fulgte stien. 

Høstfargene lyste uansett opp.

Vi var fornuftige og droppet å gå opp på Sæterknatten og fulgte stien rett mot Stoausttjern isteden.

Vi siktet oss inn på båtnaustet. Der ville vi ta den første matpausen vår. 

Været letnet, og vi prøvde å mane fram litt finvær. Forholdsvis vindstille var det i hvert fall - en stund. Den opprinnelige planen vår var at vi skulle kjøre til Fledda, så følge Dølavegen over fjellet og så ned mot Hansesprang og Bjørke, men med en alternativ sti oppom Sæterknatten for å få det til å bli en topptur. Men planer er mulige å endre.

Nå som været hadde bedret seg satte vi kursen opp mot Sæterknatten. Det var en helt grei stigning og fint å gå.

Oppe på toppen så måtte vi selvfølgelig signere oss inn i turboka.

Før vi beundret utsikten ned i Vassfaret. Skydekket lå fortsatt ganske lavt, men under der var det mye fint å se.

Aurdalsfjorden.

Vi bestemte oss for å endre litt på turplanen. I stedenfor å gå ned til Vassfaret og Bjørke, bestemte vi oss for at det var bedre å lage en rundtur av dette og gå tilbake mot Fledda. Da slapp vi også å måtte kjøre for å hente bilen til Bjørn på Fledda. At det mye kjøring på Bjørn uansett, det tok vi ikke så tungt ;)

Så fort du kommer deg opp på fjellet så er det et enkelt terreng å gå i rundt her.

Steinete, men flatt.

Høstfargene var flotte overalt.

Jeg tok skrekkelige mange bilder, det var jo såååå fint og håpet om å få til å forevige de på et bildet levde fortsatt.

Det var litt surt denne dagen så pausene våre ble unormalt korte. Det var like greit å gå for å komme seg tilbake til bilen og så kjøre til Bjørke. 

En enkel og fin tur på 11 km ble det. Og bortsett fra et lite stykke så var det nye stier å gå for meg i hvert fall. Og med det så har jeg gått hele Dølavegen fra Vassfaret til Fledda eller omvendt. At jeg har brukt 3-4 turer for å få med meg hele, er en annen sak. Og at Dølavegen egentlig går helt fram til Hedal kirke  trenger vi i hvert fall ikke si noe om... Tenk på alle i Vassfaret som gikk hele denne veien hver gang de skulle i kjerka. Ikke klaget de på at det var bratt heller, regner jeg med.

Det som er sikkert er at fjellet her rundt Vassfaret har noen fantastiske høstfarger. Nå har jeg vært her to år på rad og det har vært like fint begge årene, både med og uten sol. Jeg tror det må bli en ny høstferie her neste år og. Bare så trist at Barfi har blitt for gammel til å være med. Dette bilde er ifra turen i fjor.

Nøve har skrevet og lagt ut mye mer om denne turen også

Høstferien i Vassfaret må fordeles på flere innlegg

Del 1 Bjørke - Høstferie i ødemarka

Del 2 Hallingviki og Hansesprang - Småturer i Vassfaret

Del 3 Nevlingkollen - endelig