Småturer i Vassfaret

 Litt fra første og siste dag i høstferien i Vassfaret.

Torsdag - tur til Hallingviki

Torsdag kom med regn så verken Nøve eller jeg stresset med å reise mot Vassfaret. Og innen ankom Bjørke var det blitt midt på dagen, men regnet hadde også gitt seg. Etter at vi hadde bært inn alt vi hadde med kjørte vi bort til

Skrukkefyllhaugen. 

Siden det ikke var noen der kunne vi se oss litt rundt før vi gikk ned 

til Skrukkefylla. 

Skyene hang nedover  fjellsidene. Det er vakkert her nede ved utløpet av Skrukkefylla. Det rare navnet sies å vise til at det er et godt fiskevann og det var fort gjort å fylle opp fiskeskrukka. Nå vet ikke jeg hva ei fiskeskrukke er, men jeg antar det er noe legge fisken i  som kurv, bøtte, veske.

Vi gikk videre langs elva mot Greineløken og videre  til et annet sted Berte Skrukkefyllhaugen bodde.

I Hallingviki er det nå sørgelig lite igjen av bygningene som Berte med familie brukte. Stallen faller mer og mer sammen for hvert år som går.

Det er nå satt opp en minnetavle med info om det som var her og den måtte vi selvfølgelig se på.

Så gikk vi litt lenger og satte oss ned for å nyte en kaffi-/tekopp og litt lefse. Tølle og Tassen mente at de også skulle få smake. 

For å få en rundtur valgte vi å prøve å følge vannkanten tilbake istedenfor å gå stien.

Ser tilbake til der vi satt og hadde pausen vår.

Det var ikke like lett å gå hele veien, men fint er det her. Pukla viser seg godt fram og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor de heter nettopp det. Et fjell jeg har som mål å besøke en gang.

Det var fint her i overgangen mellom Greineløken og Aurdalsfjorden. Helt stille så trærne speilet seg fint i vannet. Stripene på steinene viser at vannet ofte står høyere enn nå.

Nevlingkollen gjemmer seg i det lave skydekke. Planen var å gå dit neste dag, men den planen hadde vi i fjor og, da kom vi oss ikke dit.

Det å gå langs vannkanten her tilbake til Greineløkhytta var ikke det enkleste veivalget, men det gikk helt fint, i hvert fall nå som det var lite vann. Vi kom oss tilbake til bilen og dro tilbake til Bjørke for å nyte kvelden der med god varme i ovnen og lys fra masse stearinlys. Vi måtte lade opp til fredagens tur for den skulle etter planen bli atskillig lengre og sannsynligvis litt mer slitsom.

Søndag - tur til Hansesprang

Søndag og siste dag. Vi hadde ingen planer om må langtur denne dagen, men vi ville ikke bare pakke sammen og reise hjem heller. Men først tok vi livet med ro med en solid og god frokost.

Det var nøyaktig to år siden Tølle til verden så da var det jo en selvfølge å få servert frokosten på senga. Tassen hadde ikke bursdag og syns dette var noe tull.

Etter en særdeles rolig start på dagen, selv til oss å være, kom turklær og fjellstøvler på. Første stopp på dagens tur var en tur bortom bjørnehiet ved Bjørke.

Tassen, Tølle og Nøve måtte sjekke hiet denne gang. Det er lenge siden det har overvintret bjørn her, men folk er innom her stadig vekk og noen prøver til og med å sove her. Vi skulle derimot gå videre mot Hansesprang.

Det er bratt opp til Hansesprang. Vi hadde god tid så noen småstopp her og der hører med på en god tur.

En tur bortom det spesielle treet med minne om tragedien som skjedde på Hansesprang, hører med. Det var ikke så lett å se lenger, men det er et rødt kors i dette treet. Anna Bragerhaug som var budeie på Hansesprang og ble stanget i hjel av en olm storokse i 1943.  Du kan lese mer om det i cachebeskrivelsen Hansesprang

Fine Tølle

Turen opp til Hansesprang er ikke så lang, men den er veldig bratt og det er ikke fritt for at svetten renner på turen opp. Da er det på plass med en pause.

To hytter er godt vedlikeholdt på Hansesprang, men fjøset er på vei til å bli fullstendig overtatt av naturen. Den flotte utsikten herfra minker det også på etter hvert som skauen vokser seg større.

Vi kan fortsatt se båsene som var på den ene siden av fjøset.

Det svikter mer og mer på flere kanter.

Alt har en ende og det var på tide å gå ned igjen. Flotte høstfarger, fin åpen skau og nedoverbakke.

og bratt ned mot bekken!! Jeg leste at det heter Hansesprang fordi en kar gikk utfor her i mørket. 

Bekken heter Gjuvbekken og ja det er et skikkelig juv her. Helt umulig å få det fram på bilde.

Vet ikke hva som skjedde med Nøve denne helgen, men hun begynte å bli vågal. Hun våget seg ut på kanten av stupet flere ganger?

De klorer seg fast

Så fort skauen er borte så kommer den flotte utsikten fram.

Det er mindre slitsomt å gå nedover.

Man trenger ikke å gå opp på fjellet for å finne høstfarger.

 

Hva!!! Skal vi reise hjem??

Nøve i sitt paradis , Vassfaret.

Høstferien i Vassfaret må fordeles på flere innlegg:

Del 1 Bjørke - Høstferie i ødemarka

Del 3 Nevlingkollen - endelig

Del 4 Fledda - Sæterknatten - kommer