23. april 2017

Raviner og Operasjon Doomsday

Jeg bestemte meg for å glemme alle gode forsetter om å leke husmor og dro med meg Barfi og cacheutsyr og satte kursen mot enden av den ene rullebanen på Gardermoen. Sola skinte, men det blåste friskt, da var det godt at vi hadde tenkt oss inn i skauen.

Etter litt fram og tilbake før jeg fant ut av hvor jeg skulle gå og så var vi i gang. Dette er 3. gang jeg skulle gå tur i dette området.
Den første gangen i 2012 gikk vi for å se på gravplassen etter de som mistet livet da et fly styrtet her i 1945. Det står litt om flystyrten i denne cachebeskrivelsen Det står litt om den turen her og 2. gang da jeg skulle samle logger for å kunne runde 400 funn om ikke så lenge. Noe jeg skrev om her Begge innleggene er samleinlegg så man må scrolle litt.
Det ligger 15 cacher i dette området, nesten alle ligger langs en natursti / sti. Men i tillegg til cachene så er dette området verdt et besøk i seg selv. Her finner du nemlig noen av ravinene som det var så mye av på Romerike. De fleste er planert vekk, men her er de altså bevart i et landskapsvernområde.
Og jeg syns de er fascinerende. I hvert fall så lenge jeg kan gå de på langs.
Det blir straks litt verre når jeg må krysse en ravine. For de er bratte -
vanvittig bratte! Helt umulig å få det fram på bilde hvor bratt det kan være. Men tenk at her på flate Romerikssletta så har vi altså disse stupbratte liene.

Jeg hørte det blåste, men merket ikke mye til det inne i mellom trærne. Riktig så vårlig var det.
Noen av trærne begynte så vidt å bli grønne og sola skinte.
Hvitveisen blomstret
og maiblom også.
De gamle hulveiene var veldig tydelige.
Det var kommet nye info-tavler.
Det var noen merkelige mosegrodde trær.


Nede i dalbunnen renner elva, selvfølgelig. Det er også laget til en rasteplass her, ikke så langt unna gravstedet.

Vi gikk selvfølgelig en tur bort dit også.
Du kan fortsatt finne vrakrester etter flyet som styrtet her i mai 1945


Mens nåtidens fly stadig for over oss.


Da vi var på vei for å finne den siste cachen så forsvant sola og det begynte å hagle.
Her hadde de hogd ned skauen så vinden tok skikkelig. Trodde nesten jeg skulle blåse ned i ravina da jeg logget cachen.

I alt så ble 7 cacher logget på dagens tur. Nøyaktig 5 år etter at vi logget våre to første cacher. Noe vi "feiret" med å publisere en ny cache :) Den cachen begynte jeg å planlegge allerede like etter nyttår i 2016, så det går ikke så fort med disse utleggene våre ;) Og når vi hadde brukt så lang tid kunne vi likesågodt velge en spesiell dag.


6 kommentarer:

  1. For et flott område! Dit må jeg nok ta meg en tur snart! Gratulerer med nytt utlegg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er i hvert fall et helt spesielt sted og lett tigjengelig. Og med litt mer grønt på trærne så er ganske fint :) MEN ikke gå der når det har regnet mye. Disse bratte stiene fungerer dårlig på sleipt underlag tror jeg.

      Slett
  2. Får mer og mer utferdstrang, jeg! Det er så anderleds enn skogene våre...

    SvarSlett
    Svar
    1. JA, du må ta deg en tur :) Disse ravinene er nok en av de turene jeg ville valgt å vise fram. Ikke fordi det er så fint der, men fordi det er veldig spesielt og typisk Romerike. Det var i hvert fall typisk Romerike. Ellers så er det jo turer på Romeriksåsen og Nordåsen som er mine favoritter.

      Slett
  3. Er det der vi tok noen få cacher når jeg var hos deg? Mener jeg kjenner igjen navnet Doomsday. Kunne godt tenke meg å ta resten av cachene der, jeg også :)

    SvarSlett