Årets første tur til Nipkollen

Jeg fikk et forvarsel om at det skulle publiseres en ny cache på vei til Nipkollen. Dermed var det uaktuelt å melde seg på FTF-jakten. Og da den ved publisering viste seg å ha en vanskelighetsgrad på 5 så var det i hvert fall helt uaktuelt å rykke ut!
I kveld ca et døgn etterpå var den fortsatt ikke logget. Og nysgjerrig som jeg er fant jeg ut at jeg fikk ta en tur uansett om den var logget eller ikke. Med en vanskelighetsgrad på 5 så sa all fornuft at denne kom jeg ikke til å finne, men jeg måtte jo bare prøve likevel. Så litt over 19 pakket jeg med meg skrivesaker og bandet til Barfi og kjørte opp til Kløvberget. Cachen skulle ligge like oppi lia der.

Ganske riktig, her var det spor, mye mer spor enn det CO hadde satt igjen. Men om den eller de som hadde vært her før meg hadde funnet cachen var jo ikke så godt å si. Og om jeg skulle finne den, nei det var i hvert fall ikke godt å si. Hintet var: nano. Hjelp! Hva skulle jeg se etter? Måtte jeg bare begynne å finkjemme området systematisk? Uff, det er jeg dårlig på. Og ikke stoler jeg helt på mobilen heller. Begynte å angre på at jeg ikke tok med GPS'n. Etter hvert begynte jeg å tenke litt på hva det kunne være.

Jammen godt Barfi er tålmodig. Og etter enda en stund begynte jeg å tenke litt mer logisk på hvor den kunne være gjemt. Men fant den fortsatt ikke. Ikke der, ikke der, men der - ja der var det noe som så meget mistenkelig ut. Hurra!. Men var jeg først? Neida og heldigvis får jeg vel si. FTF fant den en liten stund før jeg dro hjemmefra.  Uff, jeg liker slike nanologger svært dårlig, Det er noe pirk å få de ut og enda verre å få de tilbake i boksen sin.

Så kunne vi endelig begynne på turen vår. Klokka var nesten 20 før vi var klare til å forlate cachen så noen tur helt til topps var vel ikke så aktuelt. Det blir fortsatt mørkt om kvelden. Men når jeg kom opp dit jeg hadde tenkt å snu var det fortsatt ganske lyst og jeg kunne jo ikke snu før jeg hadde vært på toppen, kunne jeg vel? Vi finner sikkert fram selv om det blir mørkt.

Så vi fortsatte å gå. Det begynte å bli litt snø og is her og der, men det var ikke noe problem å gå.

Og Barfi måtte benytte  anledningen til å få tatt litt av vårreingjøringa si.

Flere ganger.

Ganske nøyaktig kl 21 var vi på toppen. Nå begynte det å skumre for alvor.

Så det var bare å signere turboka, konstatere at det fortsatt lå is på Store Vikka og så sette kursen ned mot bilen igjen. Helst i et litt brukbart tempo.

Joda det ble mørkt etter hvert. Nå er det aldri noe problem å finne fram i mørket, men midt inni skauen der kan det bli litt vel mørkt. Og i hvert fall når det i tillegg ikke akkurat er asfalt vi går på. Men vi kom oss fram uten uhell og uten noe særlig problem i det hele tatt. Det er heldigvis ganske åpent mye av stien.

Etter 50 min. var vi ved bilen igjen. Endomondoen sa vi hadde gått 4,1 km mens skiltet til DNT sa turen var 3,9 km. Det ble i hvert fall en tur på nesten 8 km og jeg har endelig fått logget en cache langs turstien til Nipkollen :)