Gode cacheopplevelser 2016

Det er snart tid for "vareopptelling", men siden jeg håper å finne noen flere cacher dette året så får jeg vente litt med den oppsummeringen. De gode cacheopplevelsene er jeg derimot klar for å dele. Med det mener jeg ikke nødvendigvis at en cache har vært så fantastisk fin, men at jeg rett og slett sitter igjen med en spesielt god opplevelse i forbindelse med cachingen. Rett og slett det jeg husker best fra årets caching.

Takket være hjemmeside og siden blogging om lapphunder har jeg blitt kjent med Nøve og Kjersti. Etter hvert så dukket også geocaching som en felles interesse (takket være Kjerstis reklamering) og i tillegg så var både Kjersti og jeg fasinert av alle fjellturene til Nøve. Den første helgen i juli skulle vi endelig kombinere disse interessene, lapphund (og lundehund), geocaching og fjelltur.

Den helgen ble som et Kinder-egg. Trivelig selskap, flott natur og morsomt å cache sammen for første gang. Og så ble jo dette begynnelsen på en sommer med mange fjellturer for min del.

Det var rett og slett denne helgen som gjorde at jeg oppdaget at fjellet slettes ikke er så langt unna :)  Håper vi kan få til flere slike lapphund-cache-treff. For selv om jeg liker å cache aleine så er det jammen meg trivelig å være på tur med disse to :) Dette var helt klart et av årets høydepunkter, som ikke hadde blitt noe av uten geocachingen. Hjelp, jeg som er glad i vinter venter allerede nå på sommeren, sånn at vi kan gjenta dette.

En annen god opplevelse er i forbindelse med en cache vi har lagt ut selv. Vi har etter hvert lagt ut ganske mange cacher. De fleste er enkle å finne, men noen har en liten vri for å bli logget. Noen av dem har dette i cachebeskrivelsen: Dette kan fort være en enten/eller-cache. Enten kjedelig enkel eller en klø-seg-i-hode-cache. Kanskje får den fram et lite smil i tillegg?  Og akkurat denne cachen jeg skriver om her er ment å virke vanskeligere enn den faktisk er, i  og med at det er noen oppgaver knyttet til den. Nå ligger de fleste cachene våre ganske avsides til, enten må du gå et stykke ellers så må du kjøre et stykke, så geocacherne strømmer ikke akkurat på. Men FTF-jakt gjør jo i hvert fall sånn at noen tar turen i løpet av minutter, timer eller dager for å bli førstemann. Her viste det seg å være kun en person som gadd å prøve seg. Og det viste seg at h*n reagerte akkurat slik vi håpet da h*n fant cachen. Og etter hvert oppdaget jeg at geocacheren hadde tatt kontakt for å få litt hjelp. Det ble noen meldinger fram og tilbake. Geocacheren var for øvrig hjemme igjen da jeg oppdaget at h*n hadde tatt kontakt.  I og med at cachen fortsatt ikke var logget ville jeg ikke hjelpe for mye, så hjelpen var nok ganske vag. Sånn som: tenk enkelt, prøv det enkleste du vet, osv. Jeg innrømmer at jeg gikk den kvelden og smålo for meg selv og da den siste meldingen kom  om at nå hadde h*n ikke hår igjen på hodet, men cachen var signert, ja da var lykken fullkommen.
"Denne datt inn på mailen kl 1920 når vi var på vei ned fra Honsjøen, etter en FTF og STF ved Vikka. "Vi må snu" og 2 sekunder etter var vi på vei oppover igjen. Fant en fin plass til å parkere og derfra var det kort vei ned til gz. Vel fremme kjente jeg spenningen stige, skulle det bli to FTF'er i dag? Kjente spenningen stige, det var jo bare å få ut denne loggen.....ehhh akkurat ja, denne loggen skulle ut ja. Etter vel 30min begynte jeg å få lite hår igjen på hodet, og måtte bite i det sure eplet, nemlig reise fra en høyst potensiell FTF. Frustrert? JA! Vel hjemme fant jeg ikke roen, men måtte be CO om pent vær. Problemet var at det allerede var pent vær, så det var ikke bare å fiske ut løsningen der nei. Men etter en stund kom det en ny ledetråd, uten at jeg skjønte så veldig mye mer av det. Begynte å forberede meg på en helvetes natt, vel vitende om en ulogget cach, og mulig FTF! Finnes vel ikke noe værre en det. Men under tannpussen så fikk jeg en voldsom fornemmelse av noe som var uprøvd. Fruen rister på hodet, men jeg hoppet inn i bilen, og opp i skogen det bar igjen. Godt vi har årskort på denne veien Vel fremme for andre gang idag, og med en ny og sikker ide, nærmet jeg med denne jævelen nok en gang. Og dra meg baklengs inn i fulekassa, det funka jo! Endelig sto jeg med loggen i handa, men var den blank, etter så mange timer? JIPPI, det var den, og signaturen ble ført inn i loggen, håper jeg, for på vei hjemover igjen var jeg i så ekstase at jeg rett og slett fikk ett lite svart øyeblikk under signering, men jeg tror nok det ble fullført etter boka. Nok en blå sløyfe blir tatt ut av sløyfeskuffen i dag og henges på denne, for her ble jeg tatt grundig på senga. Nok en gang tusen takk for et flott utlegg fra CO, og til dere som ikke liker lange logger, god natt!! Det er ikke alltid det holder med TFTC!"
Sammen med slike logger så gjør dette at man får lyst til å sette i gang med å publisere flere cacher og det er nesten mer moro enn å finne en cache selv. Og jeg kan fortsatt begynne å småle for meg selv av denne episoden. Jada jeg vet jeg er en enkel sjel ;) Helt klart en virkelig god cacheopplevelse :)


Det har som sagt blitt noen turer på fjellet i sommer og jeg har også vært på en god del andre fine turer dette året. Ja og så har vi jo funnet en del cacher både her og der. Og det er mange fine, kreative og ikke minst frustrerende cacher rundt omkring. Og det er jo alltid morsomt å finne en geocache. Men det er et minne som jeg tror slår alt dette året. Ikke fordi cachen var så spesiell og ikke var det høyt til fjells heller. Nei, det er rett og slett solskinn og lyden av vann som dukker opp i hodet mitt. Rett og slett en helt fantastisk flott, idyllisk og avslappende avslutning på en tur og en helg. Hva jeg tenker på?

Fønhuskoia Vi hadde en flott tur i Nøves paradis i Vassfaret og Strøen og skulle bare stikke nedom DNT hytta som heter Fønhuskoia. Cachen ble enkelt funnet og det var ikke noe spesielt med den, men for et idyllisk sted og ikke minst for et fantastisk vær og en flott kveld. Nå maser jeg om at det er tur-cacher, altså cacher en må gå et stykke for å finne, helst langt til fjells og oppe på en topp med utsikt som er mine favoritter. Og vi hadde jo vært på to slike cacher denne dagen. Og ja, de var fine og turen var fin. Veldig fin:)

Men det jeg altså fortsatt kan bli salig i blikket av er den timen nede ved vannkanten, solskinn og vannet som klukket så fint mot svaet. Det er den aller aller beste cacheopplevelsen dette året.

Julefreden har senket seg

Jeg ønsker alle som stikker innom bloggen min, fortsatt GOD JUL!

 

Her har julefreden senket seg og det er nå det er stas med jul for min del. Uansett hvo mye eller lite jeg "gjør til jul", med mine elendige husmor- og kokkeegenskaper så blir julaften en dag med mye stress for å få ting klare til julemiddagen. Joda juleribba ble svært så god den og svora ble knasende sprø. I hvert fall deler av den ;) Ja, jeg tror jammen meg jeg endelig har løst koden med å få til karamellpuddingen også :) Så selv om julekvelden er kos med familien samlet og god mat så er det først når oppvasken er tatt og ryddet bort 1. dag jul at julefreden senker seg. Ja for på julekvelden vil jeg kose meg, så her lempes bare all oppvask inn på kjøkkenet og så lukker vi døra. Kanskje nissefamilien dukker opp og gjør en god vennetjeneste i løpet av natta? Eeeeeh ikke det nei, det ble visst ikke tid til å sette ut noe julegrøt...

 I det siste rest av oppvasken var ryddet vekk så viste himmelen seg fram knallrød, vakker og fin. Mye finere i virkeligheten enn på dette bildet.

 

Og nå er tiden inne for å bare kose seg resten av jula. Nyte det å sitte i ei julepynta stue, forholdsvis ryddig, lese bøker, se på julefilmer og spise god julemat og julekaker.

 

og ikke minst, kose meg med en god kopp te. De er gode på innpakking i Japan. Denne teen må jo være god :)

Men du og du så mett en blir av all denne julematen! Her må en visst til med de gode forsettene om mer bevegelse og det lenge før jula er over.

Det ble jammen meg noen julegaver på meg i år og. Det er noen snille og gode unger og svigermor jeg har :) Takket være noen av dem så kommer jeg til å få følge av Midthun-nisser i 2017 også, jeg er så glad i Midthun-nissene :) Junior har laget vanilje-essens. Han overrasker stadig :)  Så fikk jeg ei bok som heter "Krigsseilere, å overleve freden". Jeg har lest pappas bidrag tidligere og det  var en sterk opplevelse.

 

 

Jeg har faktisk fri i ca 2 uker og i minst 1 av dem er det ingen i huset som skal på jobb, dette betyr at jeg kan sove så lenge jeg vil. Det kaller jeg luksus og god jul det!



adventstid

Det går sakte, men det går framover både med striking og juleforberedelser.

Det er nå moroa eller arbeidet med denne begynner.

 Adventskalenderen påstår at det kun er 3 dager igjen!!??? Vel i år er jeg ikke i nærheten av å være ajour med juleforberedelsen. Samtidig så har jeg et ganske avslappet forhold til det. Jul blir det, okke som. Ja i hvert fall nesten da. Det skal i hvert fall ikke så mye til. Et pyntet juletre i stua, noen nisser og juleblomster her og der og lukta av ribbe og vekk med olabuksa noen timer, ja da er det jul :) Vi har et veldig avslappet forhold til det med julegaver også, så jeg slipper altfor mye mas med å kjøpe gaver. Kjøper litt til ungene (ok de kan kanskje ikke kalles unger lenger) og det er det.

 

Ja og så hører julekort med. Jeg er en av dem som forsatt sender julekort, ok jeg jukser litt og sender en del julebrev også. Og ikke minst så syns jeg det er moro å motta julekort/-brev.  Julekortene er den siste kontakten med noen av mine gamle venner, og da setter jeg ekstra stor pris på å motta et livstegn og litt oppdatering en gang i året.  Selvfølgelig var jeg for seint ute med dette også. Men på søndag tok jeg meg sammen og fikk skrevet kortene og ordnet med julebrevet. Samtidig som jeg så på den siste episode med Lars Monsen. Nå er ikke jeg noen stor Lars Monsen fan, men syns det er artig å se på denne serien.

 

Håndballjentene og adventstid hører sammen. Det er jo ikke så rart det blir gjort lite i huset, for dette må jeg selvfølgelig ha med meg. Og jammen meg greide de ikke å bli EM-mestere i år og. Det er alltid moroå se på  en spennende kamp som ender med seier :)

 Det er sørgelig lite vinter og julesnø hos oss. Og i dag forsvant resten av det lille rimlaget som har vært.

Fordelen med snømangel er jo at da kan man gå hvor man vil. Så da dro vi likegodt av sted på cachetur, Barfi og jeg. Det var kommet noen nye cacher i "nabo-laget" Et sted jeg ikke har gått på flere år. Beveren okkuperte Hæra med demningen sin og dermed ble det så gjørmete i en del av stien at det ble håpløst å gå forbid her. Men nå tenkte jeg at kuldegradene kanskje hadde gjort det slik at det gikk an å komme fram. Og det stemte :)

 



Rondanestien gikk langs Hæra men den er også oppgitt i dette området pga beveren og dermed så er det ikke noe vedlikehodl av stien.

 



1. utfordring, Kom vi oss over elva? Brua var litt tvilsom, men den holdt selv om vi trampet over. Glatt var den også og litt på skeive, slettes ikke trygt å gå over her selv om jeg tviler på at trollet bodde under der.

2. utfordring. Det er en bratt bakke på turen og det var litt glatt i tillegg.

3. utfordring. Holke! Det var veldig glatt. Cachene lå langs ei lysløype og der hadde folk gått en del og hele løypetraseen var bare is.

 

4. utfordring Den ene cachen var en enkel (i følge co) multi. Da var det greit å kunne bruke det tynne rimlaget som tavle. Vel, jeg bommet litt på noe av oppgaveløsningen og fant ikke cachen. Ser nå hva jeg gjorde feil, så da får vi vel ta en ny tur en gang.

Spretten tar livet med ro og finner stadig nye liggeplasser. Dette er en av dem.

 

Det var tendenser til panikk på mandag. Da skulle jeg nemlig endelig se meg ut et ribbestykke på butikken, hadde jeg tenkt. Eeeeeh det var visst ikke så enkelt? At de ikke hadde det jeg ønsket var jeg forberedt på, men at de ikke hadde det 2. alternativet, nei det var jeg ikke klar for! Durte av sted til neste butikk og der var det enda dårligere med ribbestykker. Da begynte det å surre tanker som at jeg nettopp hadde hørt, at det ikke var sikkert alle fikk norsk ribbe i år. Hjelp! Ribbe MÅ vi ha! Ellers blir det ikke jul! Det ble en ny tur på butikken tirsdag, da stakk jeg turen innom den 3. butikken og gikk rett til frysedisken, der lå det stykket jeg ville ha :) Men jeg lurer virkelig på hva Gilde driver med? Det finnes jo snart ikke Gildeprodukter i butikkene lenger??

 



Nisselandsbyen har fått ny plass og løsning i år. Det fungerer dette også. Ja i hvert fall om jeg får byttet ut det grelle, skarpe hvite lyset med noe som er mer varmt og gult, som det som er øverst.



 

Denne julen skal jeg ha mye fri. Det skal bli godt. Jeg har en enkel jobb. Sitte i en skranke og si hei og farvel til den ene kunden etter den andre. Men jammen meg viser det seg at dette kan være slitsomt nok. Det tar på å smile og vær høflig dagen lang, konsentrert for å unngå å gjøre feil, aldri ha tid til å sitte ned å ha ordentlig matpause og ikke minst stå opp veldig tidlig altfor ofte. Jeg tror jeg rett og slett snart er for gammel til denne jobben. Men nå har jeg bare 8 arbeidstimer igjen og så skal jeg ha fri 2 uker. Det skal jeg nyte, så det blir nok ikke så mye stress de siste dagene med juleforberedelser heller. Jeg skal bare ditt og datt og kanskje det og ja det må jeg også huske ;)

 

Men hva er det som skjer på TV'n nå før jul? Jeg syns det virker som om alle tv-kanalene har tjuvstartet på jula i år? De faste julefilmene som Love actually og komedien Den spanske flue de pleier jo å bli sendt 1 eller 2 dager før jul eller i romjulen, men i år er disse og flere andre faste julefilmer allerede blitt sendt. Merkelig.

 

Laber cache-fangst

Det har blitt lite geocaching den siste tiden. Statistikken viser at det har vært veldig ujevnt med cachind så langt dette året.

Neida, det er ikke fordi det er få cacher i området som jeg ikke allrede har logget.

Tar du vekk Mystery-cacher og andre «håpløse»-cacher så har jeg fortsatt ca 140 cacher av typen tradisjonell innenfor en radius på 10 km som jeg ikke har logget. Og øker jeg radiusen til 20 km så ligger det hele 450 tradisjonell-cacher og venter på min signatur. Ok, dette er snakk om avstand i luftlinje så denne 20 km-grenser er i praksis mye lenger på en del av disse cachene, men det er fortsatt snakk om en kjøreavstand på max 1 time. Så det er altså rikelig med cacher å velge i i mitt cacheområde.

Og det kommer stadig flere. For her tikker det inn meldinger om publisering av cacher stadig vekk. Ikke en, to eller tre nye cacher, neida det kommer ofte 30-40-50 meldinger om nye cacher. Og det er da jeg drar i handbrekket. På jobben snakker vi ofte om annerledes-landet, her kan du trygt snakke om annerledes-cacheren. Jeg tror de fleste cachere jubler når de har mulighet til å logge mange cacher på en tur/dag, mens hos meg så stritter det i mot så fort det er snakk om mer enn 10-20 cacher. Jeg orker det liksom bare ikke. Og jeg syns ikke det er så morsomt å Ja, jeg vet – jeg er rar.

Så mange av de grønne boksene på cache-kartet rundt oss har stort sett fått ligge i fred for oss i det siste.

Men noen bokser har det blitt. Vi fikk jo i likhet med ganske mange andre snø for en stund siden. Siden var varslet mye snø, fant jeg ut at jeg måtte forte meg en tur til Hurdal for å ta en cacherunde som har ligget og ventet der, før snøen kom og satte stopp for cachingen dette året.  Siden værmeldingene sa at det ikke skulle begynne å snø før kl 14, så dro jeg av sted. Og jeg var akkurat ferdig til kl 14. Ja, bortsett fra at jeg måtte droppe den som lå et godt stykke unna de andre.

Været var grått så det ble ikke en slik kjempefin tur som sist vi var i området, men det var en del artige cachevarianter som satte en spiss på turen. Verre var det at en av dem var en klatretre-cache og nederste grein var litt for høyt oppe. Jeg vurderte å bruke nabobusken som stige opp til den første greinen, men siden jeg var aleine, fortsatt har problemer med kneet og det ble slettes ikke noe bedre av at jeg sklei på isen og slo akkurat det kneet litt tidligere på turen, så bestemte jeg meg for å være fornuftig og la cachen være. Veldig surt når jeg til og med så cachen som hang oppi treet og treet så ut til å være fint å klatre i. Du finner det for øvrig midt i denne filmen + en del andre cacher. Noen av disse har vi logget og noen ikke.

 

Så jeg fortsatte isteden mot et vann, som sikkert hadde vært veldig fint i solskinn og høstfarger på trærne.

Gikk videre til et gruveområde.

Jeg lot spor etter gruvedriften få ligge i fred. Og det var kanskje like lurt, ikke godt å vite hva som gjemte seg under snøen. Men cachen ble funnet og logget.

Og til slutt var jeg innom finnetorpet Vestlia som nå er åpent for besøk. Det har vært ganske mange finnetorp i Hurdal.

Jeg lurer på hvorfor det var gapestokk oppi lia her.

Forrige dagen fant jeg ut at jeg «måtte» dra og logge noen cacher igjen. Det er et område like borti her som det fortsatt er noen få grønne bokser igjen i. Og siden snøen nå har forsvunnet igjen så fant jeg ut at jeg i hvert fall skulle prøve meg på de 2-3 som burde være greie å finne. Og de er nå omgjort til smilefjes. Noe av vitsen var jo å gå tur med Barfi så jeg la turen bortom 3 andre cacher også. Her med stor skepsis til om jeg kom til å finne dem. Og ganske riktig, jeg gadd ikke å bruke mye tid på å finne cachen som

skal ligge i denne steinura her og hint er «under stein». I hvert fall ikke når logger forteller at de var en gjeng som sleit fælt med å finne den selv om CO sto ved siden av og kom med stadig nye hint. Men den andre som skulle være vanskelig fant jeg :)

Så nå er det bare denne i steinura + 1 til som er igjen i dette området. Ja pluss en del som jeg sannsynligvis aldri kommer til å prøve meg på. Det er en del som har funnet ut at klatrecacher er morsomt. Ja, jeg syns også klatrecacher er morsomt, men da mener jeg KLATREcacher. Slike der du klatrer oppover treet grein for grein. Og slettes ikke slike cacher der du må ha vinger eller klatresele/tau og utskytingsrampe for å komme deg opp til første grein som er sånn ca 15 m over bakken. Så nå har jeg slått meg til ro med at det alltid vil være en del grønne bokser på cachekartet mitt, selv i nærområdet. Men jeg syns altså at disse cachene kunne vært plassert litt lenger unna her vi bor ;)

Jeg ser jeg har en del funn i september. Det var en dag jeg fant ut at nå fikk jeg se å komme meg ut på en cachetur, det var nemlig siste fridagen på en stund og flott vær. Jeg valgte å dra et sted jeg var litt kjent og som jeg hadde noen gode minner fra. Og trailen hadde «bare» 24 cacher. Altså nesten innenfor akseptabelt. Det var egentlig en tabbe, for dette er en av de få gangene jeg syntes caching var kjedelig.  Tror nok årsaken til det var at etter å ha vært på en del fjellturer i det siste så ble det å

gå en langtur langs en skauvei midt inni granskauen, en skikkelig nedtur.

For vannet som lå like ved var jo selvfølgelig godt gjemt bak all skauen.

 Jaja så geocachingen i september – november har ikke vært så mye å skryte av når det gjelder antall funn, men har variert fra fine turer på fjellet, mitt første cachefunn i Spania,

noen artige, noen helt ordinære og årets funn nr 400.

Jeg merker at cachelysten begynner å ta seg opp igjen, så det blir nok noen flere funn før året er omme.

 

Små og store problemer og gleder

Det skjer ikke så mye nå for tiden. Men en stor forandring har det blitt i det siste.

Vi har satt inn en vedovn i stua. Så nå driver vi å fyrer med ved for første gang på 30 år. Det er med litt blandede følelser. Helt topp for meg som elsker å steke rompa mi foran ovnen, men samtidig så er det plutselig ved som skal bæres inn, masse vedbøss som bør feises opp og ikke minst en ovn som stadig trenger påfyll av ved. Men kos – det er det, helt klart! :) Årsaken til at vi ikke har satt inn vedovn før er at det kreves at vi setter inn ei ny pipe og vi har ikke greid å bli enig om en fornuftig plass til denne pipa. I sommer ble valget tatt og med det så måtte et skap kastes ut. Hvor skal jeg nå gjøre av kakefatene og dukene mine? Men et mye viktigere spørsmål og større problem:

Hvor skal jeg nå ha nisselandsbyen min????

Vi har etter hvert samlet en ganske stor samling av bøker og den øker stadig. Og ja, de fleste bøkene er lest.

Nå har jeg tatt en opprydding og samlet alle bøkene på et sted og i tillegg satt dem alfabetisk, sånn noenlunde i hvert fall. Tenker at da er det enklere å finne igjen ei bok om jeg ser etter en bestemt bok, eller se etter om jeg har akkurat den og den boken. MEN hva gjør jeg når jeg har kjøpt ei ny bok og den skal inn i hylla på riktig plasss? Kjøper jeg ei ny bok av f.eks Knut Faldbakken så betyr det at jeg risikerer at alle bøker av forfattere med etternavn som kommer etter Faldbakken i alfabetet må flyttes for at den nye boken skal få plass. Det kan bli ganske tidkrevende. Hmmm, tror jeg heretter kun kan kjøpe bøker av forfattere som har navn som begynner på R – Å?? Eller at alle nye bøker plasseres i ei ny hylle. Denne begynner jo å bli ganske full uansett.

Det er sånn ca 20 år siden jeg sluttet å strikke. Jeg har aldri vært noen stor-strikker, men noen gensere har det da blitt oppigjennom. Men så fikk jeg problemer med hendene mine som dovnet bort til stadighet og det siste genserprosjektet mitt ligger fortsatt nesten halvferdig og støver bort på loftet. Nå er problemene med hendene mine historie, men strikkkingen ble ikke gjenopptatt likevel. Det dukket jo opp noe som heter internett i mellomtiden ;) Men for noen få år siden så begynte jeg i det minste å strikke litt sokker. Men det har altså ikke blitt noe mer. 

Jeg får dessverre ikke snudd bildene :(

Genseren som ligger uferdig på loftet er Nannestadgenseren der jeg har kommet til det punktet der mønsteret begynner å bli litt komplisert og kjedelig, i hvert fall for meg, jeg må nemlig begynne å strikke fram og tilbake – tror jeg. Så jeg har en mistanke om at den blir liggende... Men så fikk jeg altså lyst til å prøve meg på å strikke litt igjen, noe annet enn sokker. Og da noe som jeg kan sitte med foran TV’n, noe som betyr at det ikke kan være for mye mønster. Jeg er som sagt ikke så god på dette med strikking.  

Og plutselig hadde jeg kjøpt en haug med garn.

Så får vi se om dette blir nok et halvferdig prosjekt eller om jeg fullfører denne gang? Jeg har I hvert fall kommet igang.

I likhet med de fleste andre så har vi hatt vinter og snø i noen dager.Deilig.

Det blir så mye lysere og triveligere med litt snø. Og foreløpig har det jo ikke vært mer snø enn at vi kan gå hvor vi vil likevel. I dag er det dessverre +grader, men jeg krysser fingre for at snøen blir liggende likevel og at nedbøren som er meldt kommer som snø og ikke regn. Maura er jo kjent for å være et snøhøl og vi har ofte mer til felles med temepraturene på Lillehammer enn Oslo.

Med vinteren så kommer også sportssendingene på TV’n. For meg som syns det er stusselig når det plutselig er slutt på vintersporten i mars så er jo det noe å se fram til. Men i år vet jeg ikke helt hva jeg syns. Johaug-saken er nå en ting. Men dette med astma-medisin, det syns jeg bare er flaut. Jeg har stusset på dette at det er merkelig mange som ser ut til å ha astma blant de norske skistjernene. Nå viser det seg jo at det er skrekkelig mange av de norske skiløperne som bruker astma-medisin. Da er det plutselig ikke noe moro å se på at nordmenn vinner skirenn lenger – tror jeg. Enda godt det er en del handball og fotball på tv framover. Og ikke minst det er moro å være LFC-supporter nå for tiden!