Gode cacheopplevelser 2016

Det er snart tid for "vareopptelling", men siden jeg håper å finne noen flere cacher dette året så får jeg vente litt med den oppsummeringen. De gode cacheopplevelsene er jeg derimot klar for å dele. Med det mener jeg ikke nødvendigvis at en cache har vært så fantastisk fin, men at jeg rett og slett sitter igjen med en spesielt god opplevelse i forbindelse med cachingen. Rett og slett det jeg husker best fra årets caching.

Takket være hjemmeside og siden blogging om lapphunder har jeg blitt kjent med Nøve og Kjersti. Etter hvert så dukket også geocaching som en felles interesse (takket være Kjerstis reklamering) og i tillegg så var både Kjersti og jeg fasinert av alle fjellturene til Nøve. Den første helgen i juli skulle vi endelig kombinere disse interessene, lapphund (og lundehund), geocaching og fjelltur.

Den helgen ble som et Kinder-egg. Trivelig selskap, flott natur og morsomt å cache sammen for første gang. Og så ble jo dette begynnelsen på en sommer med mange fjellturer for min del.

Det var rett og slett denne helgen som gjorde at jeg oppdaget at fjellet slettes ikke er så langt unna :)  Håper vi kan få til flere slike lapphund-cache-treff. For selv om jeg liker å cache aleine så er det jammen meg trivelig å være på tur med disse to :) Dette var helt klart et av årets høydepunkter, som ikke hadde blitt noe av uten geocachingen. Hjelp, jeg som er glad i vinter venter allerede nå på sommeren, sånn at vi kan gjenta dette.

En annen god opplevelse er i forbindelse med en cache vi har lagt ut selv. Vi har etter hvert lagt ut ganske mange cacher. De fleste er enkle å finne, men noen har en liten vri for å bli logget. Noen av dem har dette i cachebeskrivelsen: Dette kan fort være en enten/eller-cache. Enten kjedelig enkel eller en klø-seg-i-hode-cache. Kanskje får den fram et lite smil i tillegg?  Og akkurat denne cachen jeg skriver om her er ment å virke vanskeligere enn den faktisk er, i  og med at det er noen oppgaver knyttet til den. Nå ligger de fleste cachene våre ganske avsides til, enten må du gå et stykke ellers så må du kjøre et stykke, så geocacherne strømmer ikke akkurat på. Men FTF-jakt gjør jo i hvert fall sånn at noen tar turen i løpet av minutter, timer eller dager for å bli førstemann. Her viste det seg å være kun en person som gadd å prøve seg. Og det viste seg at h*n reagerte akkurat slik vi håpet da h*n fant cachen. Og etter hvert oppdaget jeg at geocacheren hadde tatt kontakt for å få litt hjelp. Det ble noen meldinger fram og tilbake. Geocacheren var for øvrig hjemme igjen da jeg oppdaget at h*n hadde tatt kontakt.  I og med at cachen fortsatt ikke var logget ville jeg ikke hjelpe for mye, så hjelpen var nok ganske vag. Sånn som: tenk enkelt, prøv det enkleste du vet, osv. Jeg innrømmer at jeg gikk den kvelden og smålo for meg selv og da den siste meldingen kom  om at nå hadde h*n ikke hår igjen på hodet, men cachen var signert, ja da var lykken fullkommen.
"Denne datt inn på mailen kl 1920 når vi var på vei ned fra Honsjøen, etter en FTF og STF ved Vikka. "Vi må snu" og 2 sekunder etter var vi på vei oppover igjen. Fant en fin plass til å parkere og derfra var det kort vei ned til gz. Vel fremme kjente jeg spenningen stige, skulle det bli to FTF'er i dag? Kjente spenningen stige, det var jo bare å få ut denne loggen.....ehhh akkurat ja, denne loggen skulle ut ja. Etter vel 30min begynte jeg å få lite hår igjen på hodet, og måtte bite i det sure eplet, nemlig reise fra en høyst potensiell FTF. Frustrert? JA! Vel hjemme fant jeg ikke roen, men måtte be CO om pent vær. Problemet var at det allerede var pent vær, så det var ikke bare å fiske ut løsningen der nei. Men etter en stund kom det en ny ledetråd, uten at jeg skjønte så veldig mye mer av det. Begynte å forberede meg på en helvetes natt, vel vitende om en ulogget cach, og mulig FTF! Finnes vel ikke noe værre en det. Men under tannpussen så fikk jeg en voldsom fornemmelse av noe som var uprøvd. Fruen rister på hodet, men jeg hoppet inn i bilen, og opp i skogen det bar igjen. Godt vi har årskort på denne veien Vel fremme for andre gang idag, og med en ny og sikker ide, nærmet jeg med denne jævelen nok en gang. Og dra meg baklengs inn i fulekassa, det funka jo! Endelig sto jeg med loggen i handa, men var den blank, etter så mange timer? JIPPI, det var den, og signaturen ble ført inn i loggen, håper jeg, for på vei hjemover igjen var jeg i så ekstase at jeg rett og slett fikk ett lite svart øyeblikk under signering, men jeg tror nok det ble fullført etter boka. Nok en blå sløyfe blir tatt ut av sløyfeskuffen i dag og henges på denne, for her ble jeg tatt grundig på senga. Nok en gang tusen takk for et flott utlegg fra CO, og til dere som ikke liker lange logger, god natt!! Det er ikke alltid det holder med TFTC!"
Sammen med slike logger så gjør dette at man får lyst til å sette i gang med å publisere flere cacher og det er nesten mer moro enn å finne en cache selv. Og jeg kan fortsatt begynne å småle for meg selv av denne episoden. Jada jeg vet jeg er en enkel sjel ;) Helt klart en virkelig god cacheopplevelse :)


Det har som sagt blitt noen turer på fjellet i sommer og jeg har også vært på en god del andre fine turer dette året. Ja og så har vi jo funnet en del cacher både her og der. Og det er mange fine, kreative og ikke minst frustrerende cacher rundt omkring. Og det er jo alltid morsomt å finne en geocache. Men det er et minne som jeg tror slår alt dette året. Ikke fordi cachen var så spesiell og ikke var det høyt til fjells heller. Nei, det er rett og slett solskinn og lyden av vann som dukker opp i hodet mitt. Rett og slett en helt fantastisk flott, idyllisk og avslappende avslutning på en tur og en helg. Hva jeg tenker på?

Fønhuskoia Vi hadde en flott tur i Nøves paradis i Vassfaret og Strøen og skulle bare stikke nedom DNT hytta som heter Fønhuskoia. Cachen ble enkelt funnet og det var ikke noe spesielt med den, men for et idyllisk sted og ikke minst for et fantastisk vær og en flott kveld. Nå maser jeg om at det er tur-cacher, altså cacher en må gå et stykke for å finne, helst langt til fjells og oppe på en topp med utsikt som er mine favoritter. Og vi hadde jo vært på to slike cacher denne dagen. Og ja, de var fine og turen var fin. Veldig fin:)

Men det jeg altså fortsatt kan bli salig i blikket av er den timen nede ved vannkanten, solskinn og vannet som klukket så fint mot svaet. Det er den aller aller beste cacheopplevelsen dette året.