En liten test på Barfi rygg?

 

Barfi som slapper av på vei hjem etter skauturen i går.

Skal? skal ikke?

Jeg annonserte at Barfis agility-karriere definitivt var over en gang i vår. Og vi har ikke en gang sett på ag-hindrene etter det. Men så har jeg begynt å tenke og fundere litt. Jeg er mer og mer overbevist om at “noe” skjedde med Barfi i fjor vår og at hun da hadde fått en skade som ikke dyrlegen dyrlegen og jeg så. Selv om vi ikke trener mye ag så trener vi i hvert fall minst 1 gang i uka. Det betyr jo at Barfi aldri fikk muligheten til å bli helt bra av den skaden hun sannsynligvis hadde. I vår har hun derimot fått haugevis med gode behandlinger og fullstendig hvile og ro fra ag-trening i 3-4 mnd. Vi har gått turer og jogget en del,  og det er det vi har gjort. Og Barfi ser helt fin ut, ikke noe problem med å gå i trapper eller noe annet, leker med Nora og med oss på to bein. Fortsatt ikke mye, men det har hun jo heller aldri gjort.

Så jeg har som sagt begynt å fundere litt, kanskje det er dumt å avskrive agilityen helt? Ikke fordi at jeg på død og liv vil fortsette med agility. Det har faktisk vært veldig greit å ikke være med på et eneste stevne i vår og sommer. Og jeg vet ikke om jeg kommer til å begynne igjen med det heller. Men jeg syns det er feil å ikke tørre å hoppe over et eneste hinder, hvis det faktisk ikke er noe galt. En ting er å ikke gjøre det, noe helt annet er å ikke tillate seg å gjøre det. Kanskje vi rett og slett skal teste det ut litt? Så det jeg lurer på nå er rett og slett om vi skal gå et ag-løp eller to og så ta en nøye gjennomgang av frøkna for å se hvilken virkning det hadde. Jeg luftet tanken for Turid før sommeren og hun syntes dette var en god idé. Så jeg har meldt oss på ag-stevne nå på søndag. OG bestilt timer hos Turid. En time ei uke  før stevnet og en time dagen etter. Her skal det sjekkes grundig.

Vi har som sagt ikke trent ag på veldig lenge. Litt trening MÅ vi tross alt ha før vi stiller til start. Nå har det vært ferie og løpetid så det har tatt litt lenger tid enn planlagt før vi kom i gang. men vi har prøvd oss litt de siste dagene. med det resultat at jeg er veldig i tvil om vi skal gjennomføre prosjektet. Det spruter jo ikke akkurat av Barfi på ag-banen Skal vi virkelig møte opp for å tusle igjennom der alle andre teller sekunder og tideler? Det begynner å bli litt flaut…

Uansett så dro vi til den avtalte timen hos Turid  i dag (mandag) for å sjekke om frøkna er i fin form. Turid fant en låsning i ryggen, men var forøvrig veldig fornøyd. Ikke noe spor igjen av tidligere vondt’r. Behøvde ikke hjelp av noe slag annet enn Turids hender i dag heller. Og Turid syns absolutt jeg skal gjennomføre prosjektet. Altså at jeg drar på stevnet på søndag, ikke med mål om å vinne eller få noe napp, men å kjøre igjennom en bane eller to. Jeg får se om jeg stiller opp i et eller to løp. Det blir ikke det samme bare å trene, så derfor vil jeg gå et løp på et stevne. Jeg kommer ikke til å trene noe mer denne uka, så vi stiller med minimalt med trening. Ja, så det må jo med andre ord gå “galt” Men det er som sagt ikke resultatet på banen som er det viktige denne gang. Det som er viktig er hva Turid finner ut på mandag når vi er på plass til en ny undersøkelse av Barfi.

Blir trøtt av Turid-besøk

Det er ikke bare Barfi som er ute av trening, hun husker nok det meste uansett. Jeg er derimot helt ute av det. Så nå har jeg begynt å tørrtrene litt for meg selv. Hvordan var det nå dette her med blindbytter, framsendinger, bowling, smash. golf,  bein og hender skulle de sånn eller slik? Hjelp, jeg har visst glemt alt jeg

 

Ny hekk og litt annet småtteri

OI! Jeg har faktisk bodd her i 25 år. Det er jammen meg lenge  - og det sier noe om at man begynner å bli gammel…. Mine svigerforeldre var flinke med hagen. Da vi kom hit var hagen rammet inn av baærbusker mot sør, bjerk og hekk (husker ikke navnet på sorten) mot øst, hekk av den samme husker-ikke-navnet + sibirkornell + bjerk mot nord og bjerk og tun mot vest. For en del år siden så kom det noe sjukdom på hekken. Så sibirkornellen hadde det samme problemet over hele bygda. Og den andre ble også litt tufs, så vi fjernet hekkene. Planen var å plante nye hekker mot nord og øst.

Jeg undersøkte litt og fant fram noen sorter som var aktuelle. Jeg hadde noen krav og det var selvfølgelig at den ikke skulle behøve noe stell i form av beskjæring og denslags, den måtte ha god herdighet, vi bor jo på fjellet har jeg fått høre, den skal ha blomster og fine høstfarger og være passe høy. Det vil si at noe skal være høy og noe lav, sånn at vi fortsatt kan følge med på hva som skjer hos naboen. Ja han har samme krav andre veien   Jeg kom fram til 3 aktuelle sorter og skreiv de opp på en lapp som ble hengt på oppslagstavla mi. Og der har den hengt så lenge at skriften snart er falmet bort og det er fortsatt ikke noe hekk rundt hagen vår. Bjerkene er der fortsatt og bærbuskene også, men ripsen begynner å bli ganske pjusk så vi har lyst til å fjerne de. Så i det siste har vi tenkt en del på å lage hekk mot sør. Det kan jo være greit at Barfi får litt mindre oversikt over hva som skjer på veien også. Jeg fant fram den falma lappen googlet litt for å sjekke hvordan plantene jeg hadde sett meg ut så ut og fant ut at det fortsatt var et godt forslag. Og i går kom vi faktisk i gang. En tur på Myrvold hagesenter egentlig for å bare se om de hadde noe fontene-saker der. Jeg drømmer om rennende vann i hagen. Og kom hjem med plantene vi trengte til hekken vår.

Dekker med aviser i håp om å holde på fuktigheten og dempe ugrasset.

 

Så er det bare å krysse fingre for at de slår rot, vokser og trives selv med en start i denne varmen vi har nå. Og at vi om noen år har en fin passe høy hekk med både blomster, fine høstfarger og bær som sannsynligvis fuglene får mest glede av. Plantene vi har plantet er Bærsøtmispel (Amelanchier alnifolia) Alvdal

I tillegg så hadde jeg lyst på en hageblåbærplante og tenkte at den kunne få stå i enden av hekken.

Jeg fikk høre at jeg måtte ha TO for at det skulle bli noe pollinering. Ok da kjøpte jeg jo to stk da. Litt verre var det at dama i kassa også sa at elgen og rådyra elsket denne planta…Da spørs det om jeg får ha de i fred så lenge? Kanskje vi må til å gjerde de inn.

Denne uken har vi faktisk vært flinke til å bruke cachingen til å få oss ut på tur. Egentlig galskap å gå tur i denne varmen, men vi tok nå turen til noen nye cacher som var lagt ut etter en fin turvei på Hauerseter. Litt artig siden vi har slekt/bekjente som bodde i enden av denne stien. 

I dag satte vi Hurdals dype skoger. I dag var temepratuen tilbake til nesten normal sommer. Og når sola glimrer med sitt fravær så var det behagelig å gå tur. At det i tillegg romlet og til dels smalt i det fjerne det meste av var ikke fullt så bra. Vi gikk hele tiden å fryktet at det skulle begynne å bøtte ned. Det regnet, men ikke så mye at vi ble våte.

De første 2 km var skauvei med en jevn god stigning opp til Osttjennet og demningen der.

Nå begynte det å regne litt heftigere så vi tjuvlånte terrassen på damvokterboligen og spiste nista vår mens regnet roet seg igjen.

Så gikk vi videre mot Glassberget. Denne stien var godt merket.

Her hentet de kvarts til glassverket i Hurdal

Og steinen var veldig hvit og fin

Ei gedigen maurtue som var nesten dekket av blåbærlyng

3 cacher ble logget i dag. Og vi kom oss tilbake til bilen før det begynte å regne på ordentlig. Hjemme hadde det det nesten ikke regnet noen ting og blomstene og hekken har det fortsatt like tørt.

I følge statistikken så er det er ikke så mange som er innom bloggen min. Det har heller aldri vært meningen. Men noe som forundrer meg er at dette innlegget tydeligvis har stort besøk, veldig stort besøk i forhold til alle de andre innleggene, stort sett amerikanere.  Og jeg fatter ikke hvorfor? Jeg tror jeg skal slette det. Ser ingen grunn til at utlendinger skal drive å snuble innom her. Bloggen min har nok en del tvilsomme besøk også pga en del innlegg om griser, men det får nå så bare være. Mulig det er årsaken til den spesielle siden også.

I morgen er det en ny tur til Turid. Det kommer nok et innlegg om hvorfor om ikke så lenge. Så er det slutt på sommerferien for min del.

En snartur på Golsfjellet

I denne varmen er det kun en ting å gjøre (ja bortsett fra å bade) nemlig å sitte helt stille ute i skyggen. Hallooooo 30 varmegrader, det er ganske enkelt ikke til å holde ut for en som syns 20 grader er mer enn nok. Har en mistanke om at Svalbard hadde vært det rette stedet å bo for meg…. Vel, mens jeg sitter her helt stille så kan jeg jo like godt gjøre meg ferdig med bloggingen. Etter å ha vært hjemme noen dager og ikke gjort noe fornuftig,  og vi som har ganske mange prosjekter som burde vært unnagort i ferien :/ så stakk vi av gårde igjen. Denne gangen skulle Barfi være med. PE og jeg er ikke enig om hva som er passende turterreng. Jeg vil gjerne opp på en topp, selv om jeg slettes ikke har kondis og erfaring til det, mens PE bare vil gå litt. Fjelltopper var ikke aktuelt, men passe turterreng litt opp i høyden var det som vi så etter nå. For noen år siden var vi på Bergsjøstølen. Der var det vakkert, men så var det noe der som gjør at vi ikke har så lyst til å overnatte der likevel. Andre steder vi så på var enten fulle eller vi fikk ikke svar. Ja, for vi bestemte jo selvfølgelig dette sånn ganske så brått og kunne heller ikke dra så langt av sted. Og vi begynner å bli gamle og konfortable så vi ville på hotell. Jeg spurte Nøve om Golsfjellet en gang tidligere og fikk til svar at det var et kjedelig turterreng! Men nå endte vi nå opp der likevel… Nytt spørsmål til Nøve, for Golsfjellet legger nemlig ut en sånn 10-topp-turer, hvilken topp var det dere gikk på i fjor? Et ganske kontant svar fra Nøve om at Gol har KUN et fjell, kom deg til Hemsedal isteden. Men det ble som sagt Golsfjellet denne gangen.

Det var varmt da vi dro og vi var ganske skeptiske til hvordan dette skulle gå? Burde vi heller holde oss hjemme? Og da var det Barfi vi tenkte på. Tåler hun å oppholde seg i denne varmen og vi visste jo ikke hvordan forholdene var der. Men det skal de ha, rommet vi fikk lå i skyggen det meste av tiden så det var ganske behagelig og det var dør rett ut så Barfi lå stort sett på grasset i skyggen utenfor rommet vårt.

Jeg har aldri vært på Golsfjellet og ja, jeg ble både overrasket og skuffet, SÅ flatt????

Oi, her er det jo bare ei stor flate med kratt og småskau på, og så noen små hauger. Golsfjellet burde kanskje vært bytta ut med Golsplatået? eller Golsvidda? eller Golsheia? Men så langt, det gjorde vi. Akkurat som på Romerikssletta det her.

Jeg hadde selvfølgelig sett en del på topp-10-kartet og ikke minst så hadde jeg sjekket geocacher som fantes i området. Nå tar det ikke så lang tid å kjøre til Gol, selv med noen cacher som skulle logges underveis, så vi hadde tid til en liten tur før middag. Vi skulle bare være her en dag, så her måtte vi utnytte tiden – mente jeg. Og PE gjør selvfølgelig som jeg sier? Litt skeptisk når han fant ut hva jeg tenkte på, men vi dura av sted. Det var nemlig en liten tur som inneholdt 5 cacher og skulle ha et bra utsiktspunkt. Litt vel kort tur syns jeg, noe alle turene egentlig var, men vi fikk prøve. Cachene var lett funnet og logget. De var enkelt gjemt. Toppen var slettes ikke høy og turen var kort, men utsikten var det ingenting å si på!

Det var faktisk veldig fint der.

Og det er jo veldig behagelig da å ikke bli sliten på tur, selv om svetten rant pga varmen. Vi fikk det litt travelt, men rakk akkurat en dusj før middagen. Perfekt utnyttelse av dagen. Og etter middagen var vi så mette at vi bare måtte ut å gå en runde i håp om å bli litt mindre stinne. Da fant vi denne kjerka.

Fin, ikke sant? Skulle jeg gifta meg og ha et lite selskap så tror jeg jammen jeg hadde lagt bryllupet hit.

 

Solnedgangen var neimen ikke så mye dårligere enn den vi så nordafor.

Så var det den ene dagen vår. Selv om “fjellet” var den toppen som lå lengst unna så skulle vi selvfølgelig bestige det! Så vi dro av sted, utstyrt med vann, gps og niste og ikke så mye mer. Det var jo varmt! Vi fant fram til parkeringsplassen og gikk av sted. Det skyet litt over – deilig! Det kom noen regndråper – deilig! Det begynte å styrtregne! Vel det var ikke så deilig… PE hadde regnjakke, jeg hadde det ikke, så jeg ble veldig våt – klissvåt, hele meg. Men regnet ga seg selvfølgelig og jeg byttet på meg en tørr genser. Etter hvert ble det så varmt at jeg tok på meg den våte igjen. Den er av den letttørkede sorten så innen turen var ferdig var jeg helt tørr og fin igjen. Hva er det med meg, småturer i fjellet og regn?

Golsfjellet reklamerer med det familievennelige fjellet.

Og ja, det har de helt rett i, dette er et Eggum-familie-vennelig fjell. Det gikk oppover, men i en veldig behagelig stigning. Tenk jeg ble ikke sliten en gang.

Sola skinte igjen og det var nesten vindstille til og med på toppen, som for øvrig heter Nystølvarden og er på hele 1296 m.o.h.

 

På vei dit hadde Barfi vært på lemenjakt.

Men hun ble litt skeptisk da hun fant ut hvor hissig den var

Vi så flere ryper med unger.

 

Rypene gjorde det de kunne for å lure oss vekk fra ungene sine.

 

Etter middagen så tok vi en snartur opp på den nærmeste toppen også. Du verden, hele tre topper kom vi oss opp på. Ja og det var selvfølgelig cacher som viste vei. Vi hadde selvfølgelig gått uten cachene også, men de dytter på litt ekstra.

De fleste av gjestene på hotellet var der p.g.a. rideleir. Det var mange flotte hester som gikk på beitet i mellom arbeidsøktene.

Selv om Golsfjellet er et kjedelig fjell og slettes ikke noe fjell å snakke om i det hele tatt, så var det altså en fin tur likevel.

PE var veldig fornøyd stedet vi hadde valgt som “ tur på fjellet”. Varmen var litt mindre intens enn den er her hjemme og utsikten var faktisk veldig flott! Så får vi se om det blir en litt mer spennnede og slitsom  fjelltur neste gang

Merkingen av turene var veldig god.