En snartur på Golsfjellet

I denne varmen er det kun en ting å gjøre (ja bortsett fra å bade) nemlig å sitte helt stille ute i skyggen. Hallooooo 30 varmegrader, det er ganske enkelt ikke til å holde ut for en som syns 20 grader er mer enn nok. Har en mistanke om at Svalbard hadde vært det rette stedet å bo for meg…. Vel, mens jeg sitter her helt stille så kan jeg jo like godt gjøre meg ferdig med bloggingen. Etter å ha vært hjemme noen dager og ikke gjort noe fornuftig,  og vi som har ganske mange prosjekter som burde vært unnagort i ferien :/ så stakk vi av gårde igjen. Denne gangen skulle Barfi være med. PE og jeg er ikke enig om hva som er passende turterreng. Jeg vil gjerne opp på en topp, selv om jeg slettes ikke har kondis og erfaring til det, mens PE bare vil gå litt. Fjelltopper var ikke aktuelt, men passe turterreng litt opp i høyden var det som vi så etter nå. For noen år siden var vi på Bergsjøstølen. Der var det vakkert, men så var det noe der som gjør at vi ikke har så lyst til å overnatte der likevel. Andre steder vi så på var enten fulle eller vi fikk ikke svar. Ja, for vi bestemte jo selvfølgelig dette sånn ganske så brått og kunne heller ikke dra så langt av sted. Og vi begynner å bli gamle og konfortable så vi ville på hotell. Jeg spurte Nøve om Golsfjellet en gang tidligere og fikk til svar at det var et kjedelig turterreng! Men nå endte vi nå opp der likevel… Nytt spørsmål til Nøve, for Golsfjellet legger nemlig ut en sånn 10-topp-turer, hvilken topp var det dere gikk på i fjor? Et ganske kontant svar fra Nøve om at Gol har KUN et fjell, kom deg til Hemsedal isteden. Men det ble som sagt Golsfjellet denne gangen.

Det var varmt da vi dro og vi var ganske skeptiske til hvordan dette skulle gå? Burde vi heller holde oss hjemme? Og da var det Barfi vi tenkte på. Tåler hun å oppholde seg i denne varmen og vi visste jo ikke hvordan forholdene var der. Men det skal de ha, rommet vi fikk lå i skyggen det meste av tiden så det var ganske behagelig og det var dør rett ut så Barfi lå stort sett på grasset i skyggen utenfor rommet vårt.

Jeg har aldri vært på Golsfjellet og ja, jeg ble både overrasket og skuffet, SÅ flatt????

Oi, her er det jo bare ei stor flate med kratt og småskau på, og så noen små hauger. Golsfjellet burde kanskje vært bytta ut med Golsplatået? eller Golsvidda? eller Golsheia? Men så langt, det gjorde vi. Akkurat som på Romerikssletta det her.

Jeg hadde selvfølgelig sett en del på topp-10-kartet og ikke minst så hadde jeg sjekket geocacher som fantes i området. Nå tar det ikke så lang tid å kjøre til Gol, selv med noen cacher som skulle logges underveis, så vi hadde tid til en liten tur før middag. Vi skulle bare være her en dag, så her måtte vi utnytte tiden – mente jeg. Og PE gjør selvfølgelig som jeg sier? Litt skeptisk når han fant ut hva jeg tenkte på, men vi dura av sted. Det var nemlig en liten tur som inneholdt 5 cacher og skulle ha et bra utsiktspunkt. Litt vel kort tur syns jeg, noe alle turene egentlig var, men vi fikk prøve. Cachene var lett funnet og logget. De var enkelt gjemt. Toppen var slettes ikke høy og turen var kort, men utsikten var det ingenting å si på!

Det var faktisk veldig fint der.

Og det er jo veldig behagelig da å ikke bli sliten på tur, selv om svetten rant pga varmen. Vi fikk det litt travelt, men rakk akkurat en dusj før middagen. Perfekt utnyttelse av dagen. Og etter middagen var vi så mette at vi bare måtte ut å gå en runde i håp om å bli litt mindre stinne. Da fant vi denne kjerka.

Fin, ikke sant? Skulle jeg gifta meg og ha et lite selskap så tror jeg jammen jeg hadde lagt bryllupet hit.

 

Solnedgangen var neimen ikke så mye dårligere enn den vi så nordafor.

Så var det den ene dagen vår. Selv om “fjellet” var den toppen som lå lengst unna så skulle vi selvfølgelig bestige det! Så vi dro av sted, utstyrt med vann, gps og niste og ikke så mye mer. Det var jo varmt! Vi fant fram til parkeringsplassen og gikk av sted. Det skyet litt over – deilig! Det kom noen regndråper – deilig! Det begynte å styrtregne! Vel det var ikke så deilig… PE hadde regnjakke, jeg hadde det ikke, så jeg ble veldig våt – klissvåt, hele meg. Men regnet ga seg selvfølgelig og jeg byttet på meg en tørr genser. Etter hvert ble det så varmt at jeg tok på meg den våte igjen. Den er av den letttørkede sorten så innen turen var ferdig var jeg helt tørr og fin igjen. Hva er det med meg, småturer i fjellet og regn?

Golsfjellet reklamerer med det familievennelige fjellet.

Og ja, det har de helt rett i, dette er et Eggum-familie-vennelig fjell. Det gikk oppover, men i en veldig behagelig stigning. Tenk jeg ble ikke sliten en gang.

Sola skinte igjen og det var nesten vindstille til og med på toppen, som for øvrig heter Nystølvarden og er på hele 1296 m.o.h.

 

På vei dit hadde Barfi vært på lemenjakt.

Men hun ble litt skeptisk da hun fant ut hvor hissig den var

Vi så flere ryper med unger.

 

Rypene gjorde det de kunne for å lure oss vekk fra ungene sine.

 

Etter middagen så tok vi en snartur opp på den nærmeste toppen også. Du verden, hele tre topper kom vi oss opp på. Ja og det var selvfølgelig cacher som viste vei. Vi hadde selvfølgelig gått uten cachene også, men de dytter på litt ekstra.

De fleste av gjestene på hotellet var der p.g.a. rideleir. Det var mange flotte hester som gikk på beitet i mellom arbeidsøktene.

Selv om Golsfjellet er et kjedelig fjell og slettes ikke noe fjell å snakke om i det hele tatt, så var det altså en fin tur likevel.

PE var veldig fornøyd stedet vi hadde valgt som “ tur på fjellet”. Varmen var litt mindre intens enn den er her hjemme og utsikten var faktisk veldig flott! Så får vi se om det blir en litt mer spennnede og slitsom  fjelltur neste gang

Merkingen av turene var veldig god.