En tur i Hurdals “dype skoger og høye topper”

Jeg hadde sett på FB at det skulle legges ut noen nye cacher i Hurdal. På bildene så det ut som om dette var noen “ut-i-marka-cacher”  Så dette var sannsynligvis cacher jeg hadde lyst til å prøve meg på. Sammen med en del andre i dette området. Jeg har sittet og sett litt på cache-kartet i dette området i det siste, men det har ikke passet å dra på noen cachetur enda. Nå er ikke vi noen FTF (førstemann til å finne cachen) –jegere, men det hadde helt sikkert vært litt stas å få til det en gang. Og siden Hurdal er langt i fra å være verdens navle og jeg kan ikke tenke meg at det finnes noen lang kø av cache-jegere der så burde det kanskje være en mulighet? Jeg bestemte meg i hvert fall å følge litt med på når de ble offentliggjort. Nå viste det seg at jeg ikke fulgte så veldig godt med for jeg ser at noen hadde oppdaget denne søndagskveld, mens jeg så den først midt på dagen i går (mandag) men den var fortsatt ikke logget? Været var fint, cachen lå slik til at til og med jeg burde greie å finne fram og ikke altfor innviklet kjøring (jeg er en dårlig sjåfør… ), jeg hadde fri. Hmmm, skulle jeg dra av sted? Jeg lastet inn både denne og andre aktuelle cacher i området. Sendte melding til PE som var på jobb. Ventet en god stund for å se om han hadde lyst til å dra på tur (han har mulighet til å komme og gå litt innimellom), noe det viste seg at han ikke kunne denne gang. Men det tok 1 time før jeg fant ut av det. Men jeg hadde nbestemt meg for å dra. Pakket ned gps, kamera, mobil, litt vann og litt mat og en tannsteinkjeks til Barfi og satte kursen mot Hurdal. Etter 1 km kom jeg på at cache-beskrivelsen jeg hadde printet ut fortsatt lå i printeren. Jaja, jeg greier meg vel uten den…. Ehhh, burde kanskje hatt med meg litt mer klær? Det er jo ikke 25 varmegrader lenger, men derimot 15. men sola skinte, går sikkert bra, holder jo varmen når jeg går.

Jeg finnes ikke  kjent i Hurdal, men har jo kjørt igjennom bygda neon ganger og utifra kartet så skulle denne cachen ligge i nærheten av Knaisetra og dit var det skilt før i tiden, men var det det nå? Driften der en nemlig avsluttet. Men joda, skiltet var der og jeg svingte inn et sted der det var parkeringsplass for å begynne å orientere meg litt. Tja det var det da. Gps’n min er ikke helt god og sliter ofte med å oppdatere seg og tror at jeg er der jeg var sist den sto på som denne gangen var i Stavern. Ikke mye hjelp å få der nei. Ingen fare jeg hadde jo mobilen der finner jeg cacher som er i nærheten av der jeg befinner meg i øyeblikket. Ja, når den har kontakt med omverdenen da….. Det hadde den selvfølgelig ikke! Hurdal er som kjent ikke verdens navle. Oi! hva gjør jeg nå? Det var nå jeg absolutt skulle hatt den utskriften av cachebeskrivelsen, for hvis jeg har koordinatene så får jeg brukt gps’n, men den lå jo hjemme. Men et nytt blikk på gps’n viste til min store glede at den hadde våknet og at cahen bare lå noen 100-meter i fra der jeg var. Så da var det bare å ta med seg Barfi og begynne å gå. 

Cachen ble funnet og det viste seg å være en tabbe å vente på svar fra PE. Cachen var nemlig allerede logget for 35 min siden. Men plassen var fin og vel verdt et besøk. Et idyllisk sted bare 100 m fra veien, men likevel skjermet og gjemt for trafikken.

Barfi syns derimot ikke at det var noen fin badeplass. Hun liker ikke å bade og hadde ingen planer om å endre på det nå heller.

Knaisetra lå bare 800 m unna (luftlinje) og vi var på tur, Barfi og jeg, ja så da var det vel bare å fortsette å gå da?

På Knaisetra så ble det for noen år siden satt igang med aktivitet. De var der med kuene sine om sommeren samtidig som de solgte vafler og rømmegrøt, i hvert fall på søndager. Vi har hatt planer om å besøke dette stedet lenge, men aldri gjort alvor av det. Denne aktiviteten tok slutt etter en brann.

Så vi traff ikke på andre enn noen sauer. Og cachen ble funnet og logget i fred for muggler-øyne.

Neste cache lå ved Skrukkelisjøen-demningen. Det enkleste her ville være å gå til bilen og kjøre opp til demningen som ligger like ved veien, men neida smarte meg fant ut at vi bare kunne fortsette å gå oppover en av skauveiene og så bushe litt nedover lia. Det var vel kanskje ikke det smarteste veivalget jeg har tatt. Det var nemlig litt myrlendt og cachen lå på den andre sida av elva, like ved veien. Men det er jo tørt så det gikk greit å gå i myra og vi gikk litt på steinene i elvekanten. Og fikk se en masse og da mener jeg mye, vaking av sultne fisker. Det var snodig å se så ivrige som de var.

Vi kom fram til demningen og kom oss over til den rette sida og cachen ble funnet og logget. Nok et idyllisk sted. Men her ligger vannet helt inntil veien. Nå tok vi den enkleste veien tilbake til bilen. Nemlig å følge veien 1 km.

Så var det det store spørsmålet da, skulle vi ta turen opp på Fjellsjøkampen? PE hadde ikke akkurat gitt uttrykk for at han ønsket å ta denne turen på nytt. Oi! er det sååå lenge siden vi var der?? Klokka begynte å bli langt på dag, jeg hadde en god del jeg skulle gjøre hjemme og kjøkkenet så ikke ut siden jeg bare dro av sted ganske så brått og uplanlagt. Ja og dette med dårlig planlegging, jeg hadde med meg lite drikke, lite mat kun 1 rundstykke og jeg hadde nesten ikke spist før på dagen heller. Nei så jeg bestemte meg for å dra hjem. Men når skiltet til Fjellsjøkampen dukket opp så svingte jeg jammen meg av likevel. Fikset bombetalingen, sms-betaling, smart oppfinnelse og kjørte av sted oppover. Litt fornøyd med meg selv, denne delen hadde jeg nemlig gruet meg for.

Sauer traff vi på både her og der.

Og disse sauene fikk  Barfi hilse snute-mot-snute på før hun ble litt skeptisk og trakk seg unna  og begynte å pipe isteden. Flinke jenta mi.

Så var det bare å begynne å gå oppover og oppover. Det gikk faktisk mye bedre enn ventet.

Enten så har vi kommet i bittelitt bedre form, eller så husker jeg feil, det var ikke så slitsomt som det jeg trodde. Og nå som PE ikke var med så kunne jeg gå i mitt tempo, noe som betyr atskillig lengre mellom pausene. Ja det gikk i hvert fall bra til vi kom hit.

700 moh klart man begynner å merke den tynne lufta her, ikke sant???

Vi kom oss opp etter 40 min. Cachen ble funnet og logget og vi tok turen opp i toppen av tårnet. Der man kan skimte både det ene og det andre fjellet. Kikkerten lå igjen hjemme og jeg så vel ærlig talt ikke så mye til hverken

Rondaslottet eller Gaustatoppen og andre topper, men de er der borte et eller annet sted i alt det blå.

Fjellsjøkampen er på hele 812,29 m.o.h. Og her er cm også viktig å ta med! For denne toppen er den høyeste toppen i Akershus, hele 13 cm høyere enn nr 2 på lista. Lushaugen som ligger rett borti lia.

Vi gikk ned å spiste matpakka vår og drakk opp det lille som var igjen av vann. Kom på at det ikke er så nøye med denne matpakka, for når jeg går tur så er jeg ikke sulten. Selv på en 10-timers tur over romsdalseggen så spiser jeg minimalt. Kanskje det er denne mangelen på spising som gjør at jeg blir sliten og får vondt i hodet? Barfi syns godt jeg kunne gi henne  min matpakke.

Sin egen blir jo borte på nullkommaniks. Så skrev oss inn i turbøker og satte kursen ned mot bilen igjen.

Laget vårt lille St.Hans bål og var egentlig veldig fornøyd med dagens tur. Det ble jo hele 4 cacher, mange idylliske steder, sånn ca 9 km tilbakelagt på beina tenker jeg og både barfi og jeg var passe slitne.

Nå ser jeg den neste nye cahen i Hurdal er offentliggjort. Ser ut til å være en fin tur det også. Skal jeg dra i dag også? bake rundstykke, luke og vaske kan jeg jo gjøre etter jobben i morgen? Hehe, nei i dag går det jo ikke bilen er jo på service! Enda godt det er noe som får en til å ta til fornuft! Ser forresten at den nå er logget av samme FTF- finner som i går. De har tydeligvis fri de også. Og de som nettopp er lagt ut på Gardermoen skal få ligge i fred for meg en stund. NÅ skal jeg begynne å gjøre noe fornuftig