Det var denne ryggen da?

I forrige innlegg så skreiv jeg litt om vårt 2. besøk hos Turid på Dyrealternativen.com og en Barfi-rygg som slettes ikke var god. For snart 2 uker siden så var vi hos Turid på nytt. Barfi var like glad for å se Turid igjen som forrige gang. Logret og “smilte” med hele seg så fort Turid kom i døra. Og Turid begynte sin gjennogang av Barfi. Hmm, kan Barfi ha sklidd og falt? Nei, ikke så vidt jeg har sett eller hørt. Turid fant nemlig noe galt med den ene skuldra på Barfi som hun ikke forsto hvordan var dukket opp. Er litt rart at det alltid dukker opp noe vondt et sted, men, men… Det eneste som jeg kunne komme på som forklaring er dette: Det er stort sett 2 ting som kan få Barfi til å begynne å springe fort. Det ene er kråker. De har hun bestemt seg for at hun skal holde unna tunet vårt. Dessverre for Barfi så er kråkene smarte nok til å forstå at på låvetaket så sitter de trygt uansett hvor mye Barfi bjeffer…. Men kråker på bakken får altså opp både farta og arbeidslysten til Barfi. Rart at det kun er kråker hun jager. Skjærene kan trippe bare en meter fra henne uten at hun leer på øyelokket engang. Det andre er at PE kommer hjem. Hvis Barfi er innesperret i bingen sin når PE kommer hjem så hører vi et svare leven fra Barfi som uler og piper og småbjeffer. Og når jeg da går ut og åpner døra for henne så fyker hun avsted. Og da går det faktisk ganske så fort. Og det er klart at full fart på holkeføre som vi har innimellom og runding av låvebrua kan jo fort føre til en vridning og strekk både her og der vil jeg tro. Det er jo ikke noe snakk om å varme opp heller før denne “rakkett-turen”. Jeg har tenkt jeg skulle filme dette, men har ikke fått det helt til. Av en eller annen grunn så har hun ikke hatt det så travelt når jeg har stått der med kamera. Men her er altså det beste forsøket:

Litt godbit-søk i snøen er jo en god trening for både hode og kropp

Men bortsett fra denne skulderen så var Turid veldig fornøyd med Barfi. Ryggen virket helt fin!   Så etter å ha fått fikset skulderen, massert det meste av Barfi så burde Barfi være helt god igjen. Hurra!!!

Det er morsomt å se hvordan Barfi oppfører seg under behandlingen. Så tålmodig. Litt “au” i blikket og så litt “javel så skal jeg finne meg i dette” og så litt “sukke henført- ååååh så godt” Og hele tiden veldig medgjørlig. Hun får masse skryt av Turid. Men det er en ting hun ikke vil, og det er å legge seg rett ut på siden. “Nei, jeg vil ikke!” Her må vi trå til begge to, Turid og jeg for å få lurt henne til å legge seg til rette og ikke minst passe på at hun ikke spretter opp igjen, med en gang.

Nå skal vi tilbake igjen om 4 uker (2 uker fra nå) for å sjekke om det fortsatt ser bra ut. Det håper jeg det gjør sånn at vi kan si oss ferdige for denne gang. Barfi er forøvrig veldig fornøyd med at jeg har begynt å fôre henne på vom&hundemat igjen.

Det er lett å se bedring på Barfi på ag-treningen også. På denne treningen som var noen dager etter besøket hos Turid var det full fart på Barfi igjen. Ja, da snakker jeg selvfølgelig om Barfi-fart… Det er veldig lenge siden jeg har sett denne farta på henne. Så jeg måtte inn og hente kamera.

Det hjelper jo selvfølgelig med gode godbiter, men det har vi hatt før i vinter også, uten at det har hjulpet.

Turid har foresten fortalt at det er en lapsk vallhund som er hos henne også. Jeg har så smått begynt å lure på om jeg skal skrive litt om dette til Lapphundstikka. Det kan jo være flere som burde vurdere noe sånt.

GOD HELG!