MAI

Tror ikke det har skjedd så mye i mai jeg? Ja bortsett fra at det er en enorm utvikling i naturen. Vi kan bare slå fast at våren kom seint til Maura i år. 1 uke før 17. mai forsvant de siste snøflekkene i skauen, mens enkelte oppbrøytede snøhauger holdt fortsatt stand en god stund til.

Bjerka begynte så vidt å skyte. Bilde fra 11. mai

Og elg og rådyr kunne endre kostholdet sitt igjen.

I pinsehelgen eksploderte det og det var plutselig SOMMER med 27 varmegrader, tordenbyger og gjøken som gol.

Våronna ble påbegynt

Barfi ER en gårdshund

og elsker å “være med”

Agility tusler vi rundt med fordi matmor sier det… Vi testet endelig ut agilityhallen til Hege. JA, den er flott .

Og jada, vi har vært på ag-stevner i mai også. Moss og Nannestad som seg hør og bør i mai. Med elendig innsats for vår del, men med en utrolig morsom seier i lag-løpet i Moss

Utstyret skal vi i hvert fall ikke klage på. Nå har vi drikkeflasker som står i stil til lagdraktene våre. Tusen takk til Irene som har kjøpt disse til oss.

Frya-treffet hører jo også med. Alltid like morsomt og interessant. Denne gang uten hund for min del. Har ikke den nye logo’n til NIHK blitt fin?

På Gam der vi aldri er sjuke så var det plutselig hele 2 stk som var sjukemeldt. Det merkes det når vi bare er 6 stk som jobber der fast i ukedagene.

Våronna i hagen går det så som så med Joda det blomstrer og det grønnes, men drukner i manglende innsats. Løvetann og annet ugrass har det helt fortreffelig.

Plenen ble klipt for 1. gang  i uke 21.

det som fungerte veldig bra som “drivhus” i fjor da det var sommer i april, fungerte derimor dårlig i år. Det var rett og slett for kaldt i grisehuset uten ekstra varme. Frøene spirte dårlig og spirene vokste seint. Og i tillegg så rakk jeg aldri å prikle, så når andre er ferdig med å plante ut og har fått det fint i hagene sine så dreiv jeg å priklet.25. mai det er 1 mnd for seint det!! Jaja, det blei i hvert fall nok planter i år og selv om det så sørgelig dårlig ut. Og det kommer nok til å blomstre på Nordli i år og, sånn en gang rundt skolestart til høsten…..

Vi fikk endelig brukt denne geocachinga vår slik tanken var, nemlig å komme oss på skautur i nytt terreng. Minneåsen er besøkt og Mistberget er herved besteget og cahe nr 100 er logget.

60 mm regn i begynnelsen av uke 21 og nye 20 mm i uke 22 gjør at våronna fortsatt ikke er unnagjort.

Men grønt er det i hvert fall blitt.

Mistberget – nr 100

For en gangs skyld så hadde jeg greid å la være å melde meg på et eller annet med bikkje. Enda jeg har langfri-helg denne helgen og  det er ag-stevnet ikke langt unna. Våronna burde vært unnagjort innen denne datoen, men denne våren så er det mye som ikke er som det burde vært. Og vi er langt fra ferdig, men så var det disse 60 mm med regn som kom denne uka da…. PE vurderte litt fram og tilbake om han skulle så idag. Burde helt klart ut i fra dato og værmeldin for neste uke, men burde ikke utifra hvordan jorda er. Så vi valgte å la jorda få tørke opp og dra på tur isteden.

Endelig! Ja jeg sier det samme som jeg gjorde denne gangen Dette er ganske flaut! Vi (jeg, PE kan + 18 år til) har bodd her i ganske nøyaktig 24 år og 2 mnd og vi har enda ikke vært på Mistberget. Og det er ganske enkelt et must å ha vært der, tror jeg. Det finnes jo stort sett ikke fjelltopper her på Øvre Romerike, så da må man jo i det minste besøke de småtoppene som finnes. Og det er vel Fjellsjøkampen 812 moh, Mistberget 663 moh og Skreikampen 698 moh som gjelder da. Ja og så kan man vel ta med Marifjell 717 moh også, det er jo tross alt fjelltoppen i Maura, men siden jeg har hørt at dit bør man gå på ski,og med mye oppoverbakke og tilsvarende nedoverbakke så er den toppen avskrevet av meg for lengst!

Men i dag, skulle vi altså fjerne denne skampletten. Vi skulle bestige Mistberget! Nå er det 2 veier som går dit. Den mest vanlige, tror jeg, går fra Minnesund et sted. Vi vet ikke hvor den stien går ifra, Tror det er en ganske kort tur, men ganske bratt og så har man en vei som går ifra midt i mellom Hurdal og Minnesund. Det visste vi omtrent var. Og hvis vi valgte denne veien så gikk forbi en ekstra geocache også. Ganske smart det, ikke sant? På Mistberget så står det ei stor antenne og pga den så er det bygd en vei helt fram. Denne veien fulgte vi.

En imponerende fin grusvei (og kjedelig) som var en eneste laaaang oppoverbakke. I dag hadde jeg tenkt at endomondoen jeg har lasta ned på mobilen min endelig skulle komme til nytte. Men snakk om skuffelse! Ikke vet jeg hva det var, men tror det var mangel på dekning, den fungerte i hvert fall ikke. Halloooo Eidsvoll / Hurdal er da ikke såååå langt uti ødemarka!!!

Vi trasket i vei. En vakker sommerdag var det med sol og ca 20 grader, heldigvis litt avkjølende vindpust også.

Cachen halveis lå på dette idylliske stedet. Og så absolutt et sted som fortjente en cache. Rart det bare er 15 stk som har logget denne.

Så trasket vi videre oppover mot hovedmålet. Vi så ikke så mye til utsikten pga skauen, men noen utsiktspunkter var det. Her ser man godt veiarbeidet på E6 som et grått sår langs Mjøsa.

Først kom vi til antenna som var litt av et anlegg.

Og etter et kort stykke med sti så var vi framme med branntårnet på Mistberget. Det var fint laget til her og med benker og gapahuk. Her var det tid for matpause før jeg tok turen opp i tårnet. Trappene/ stigen var ikke egnet for hunder så da hadde jo PE en god grunn til ikke å gå opp. Den var nok ikke noe for de med høydeskrekk, men ellers veldig fin laga til. Og med en fantastisk utsikt fra toppen. Minnesund, Sundet, Gardermoen, Mjøsa og Hurdalsjøen bl.a.

 

Og cachen fant vi også, litt overrasket da den plutselig dukket opp på et perfekt gjemmested og dette var vår 100 loggede geocache. Også denne cachen er det veldig få som har logget, merkelig.

Jeg hadde pekt ut en cache til på en annen kant, men vi fant ut at 3 timers-tur var nok og at det var på tide å komme seg hjem for å se om det var mulig med litt våronn nå.

Treningsdagbok - Brårud 18. mai -13

Denne helgen var det Nannestad og Eidsvoll som arrangerte ag-stevne i nabokommunen Nes, nærmere bestemt på Brårud. Tidligere i uka så meldte de dårlig vær med regn, kanskje mye regn. Men på lørdagsmorgen skinte sola og det så lovende ut. Og finvær ble det, til de grader! Plutselig så var det sommer på Romerike.

2M: Ag-løpet gikk for så vidt greit. Ingen feil eller tabber av noe slag, men fornøyd var jeg slettes ikke. Selv om det ikke gikk håpløst seint, og da tenker jeg på vårt nivå, så kan vi så mye bedre. I det siste har vi fått opp farta i slalommen når vi trener hjemme og da blir det sånn nedtur når vi bare siger igjennom på stevner. Hjemme så har jeg begynt å springe i fra Barfi, si bra når hun går riktig på inngngen og jage litt på underveis. Springer jeg for fort så går hun ut på 10. pinnen fordi hun får det litt for travelt. Nå prøvde jeg på det samme, vet ikke om jeg fikk det helt til, men... Og når Barfi da bremser opp så blir det bare tullball og jeg detter sammen og kommer for langt foran og må stå og vente på Barfi og Barfi detter sammen og det preger også løpet litt i fortsettelsen.

Vi endte på 4. plass med 7,82 tidsfeil og 2,83 m/sek. Dommmer var Pavol Vakonic fra Slovakia. Vi syns han satte litt vanskelig kl 1 bane, men banen vi gikk var helt grei og ganske fin syns jeg. Den skal ikke være enkel og kjedelig, men heller ikke for mye krøll og rundt for at jeg skal like den.

Så var det noen timers venting til vi skulle gå lag. Samme banetegner, mens det var Petter Nordlien som hadde oppgaven med å dømme. Fin bane her også. Men hjelpe meg for et helsvart løp fra oss! Nå var det 2 før meg som hadde disket så laget var uansett disket og dermed så var det ikke så nøye hvordan vi gjennomførte løpet og godt var det! For her gikk vi ikke bare i sirup, vi gikk rett og slett ikke i det hele tatt! Vel, vi begynte bra med brukbar fart til hinder 4 eller noe, men så var det slutt og i slalommen så seig vi så vidt igjennom og på flere av hoppene så stoppet Barfi helt opp og så på meg «Mener du at jeg skal over der? Er du heeeelt sikker???? Eh stopp litt, er du 110 % sikker på at jeg skal bruke energi på å hoppe over den pinnen der?!» En gang var det like før jeg tok tak i henne og dro henne med meg, men kom på at det kunne bli tolket som hardhent behandling og det gjør man rett og slett ikke.  Så prøvde med litt mildere metoder, les lokking, springing. SUKK!!!!!

Hoppløpet var heldigvis en ganske rein løpebane, men ikke så kjedelig bane heller. En fin bane nok en gang og noe som passet perfekt for oss etter det begredelige lagløpet. Vi fikk brukbar flyt, men samme treige slalommen, men vi beveget oss i det minste på resten av banen. Så sånn sett så var det en opptur etter lagløpet. Men det gikk seint.

9. plass med 6,63 tidsfeil og 2,68 m/sek.

Så var det å komme seg hjem før torden og regn skulle rense lufta både på Brårud om Maura. Og  for å lade opp til neste dag, da skulle jeg jobbe som skriver og rydde ned banen etterpå. En laaaaaaang og slitsom dag med andre ord, men litt moro også. Jeg fikk sjokk da jeg kom i bilen og så at det var 27 grader! Ikke rart at svetten silte og Barfi med sin svarte og fortsatt mye av vinterpelsen ikke var i humør til å springe kanskje? Inntil videre så velger jeg å legge en god del av skylda for denne begredelige innsatsen på varmen. Men i Sandefjord så trenger vi helt klart en kraftig forbedring av innsatsen vår.

Fryatreffet 8.–12. mai-13

Nok et Frya-treff er over. Egentlig skulle jeg la være å delta i år, men siden det ekstraordinære årsmøtet til NIHK ble lagt til Fryatreffet, så måtte jeg ta turen oppover. Og skulle jeg først oppover så ville jeg ha med meg mer enn et kort møte. Jeg fikk ordnet meg fri på fredag. Tusen takk, Heidi! Treffet begynte allerede på onsdag, mens jeg dro oppover sånn midt på fredagen en gang.

Jeg vurderte fram og tilbake om jeg skulle ta med Barfi eller ikke. Barfi var fortsatt ikke helt ferdig med løpetida si. Og det virker som hun hater islandshunder. Tror hun har bestemt seg for at det skal ikke komme en ny sjef inn i hennes område og det passer hun på å si høyt og tydelig i fra om til alle IF hun ser. Så for ikke å ødelegge for de andre så ble Barfi hjemme. Mye bedre det enn å ligge i bur / på rommet mye av tida. Og jeg slapp å ha dårlig samvittighet for at hun lå aleine mesteparten av tiden. Ikke skulle hun delta på noen form for aktivitet heller. Men jeg savnet rom- og turkameraten min.

Jeg ble litt overrasket da jeg ble møtt av en hel skokk elgbikkjer så fort jeg kom innenfor portene på Frya Leir. Eeeeeh, er det noe som ikke stemmer her? Det viste seg at det ikke bare var Islandshundklubben som skulle være på Frya denne helgen, også jakthunder skulle testes for sine egenskaper på Frya. Denne karen sprang fram og tilbake i området.

Tror hensikten var å teste ut hvilke bikkjer som var egnet for å dra på bjørnejakt om det skulle bli aktuelt. Og noen sa at det var ikke bare det at de skulle klare å finne bjørn, men de skulle finne DEN bjørnen som tok sauer! Åssen i alle dager er det mulig?

Jeg angret på at jeg ikke dro oppover noen timer tidligere, for da hadde jeg fått sett på noen av hundene som var med på gjetertest. Tror det hadde vært veldig artig og lærerikt å se på. Men etter middagen så fikk jeg i hvert fall høre litt om hvordan det foregikk og at det var mange gode gjeterhunder og noen perfekte gårdshunder på treffet. Tror Vina hadde hørt til de perfekte gårdshundene som sørger for jage vekk alt og alle fra tunet og eieren sin. Etterpå ble det litt info fra avlsrådet. Det er sørgelig få islandshund-valper som blir født i Norge og de strenge avlskravene har blitt gjort litt «lettere» i håp om å få flere hunder i avl. I en sånn liten rase som islandsk fårehund er , så er det viktigere med variasjon i genmaterialet enn at alle hunder har A-hofter og UCH-titler.

Selv om jeg ikke skulle være med på aktivitetene denne helgen så hadde jeg det travelt likevel. Jeg skulle jo ta igjen en del av det de andre hadde gjort før jeg ankom. Så etter frokost på lørdag så satte jeg kursen mot Juvet. Det hører med og at det ligger en geocache der var selvfølgelig også en viktig årsåk til at plassen måtte besøkes. Det var mye vann der i år. Cachen ble lokalisert, selv om jeg ikke greide å koble hintet med noe fornuftig og koordinatene ikke var helt gode på denne plassen.

Så var det tilbake til leiren for å gå naturstien. Fristen for innlevering var før lunsj lørdag og det var hele 51 spørsmål. Og formaningene var klare: «Ikke benytt Iphone, ipad eller andre hjelpemidler, ikke noe juksing, Tove!» Hæ!!!! Jeg jukser da aldri!!!???? Snakk om gode venner! Som peker ut meg! Og NEI, jeg jukser ikke, selv ikke på spørsmålet: Hvilken farge har «l» i Google? Det var mange vanskelige spørsmål i år, noen jeg burde kunnet, men ikke hadde peiling på.

Tror jeg svarte feil på alle islandshund-spørsmål. Og hvem har kontroll på lysets hastighet, hvor mange øyelokk ei and har osv? Ikke jeg i hvert fall! Tror jeg kunne svarene på sånn ca 5 spørsmål jeg. Men det er jo moro likevel da og med 4 svaralternativ så er det jo i det minste 25% sjanse for at svaret er riktig. Etter 2 runder var det plassert et kryss på alle 50 spørsmål og antall ballonger var skrevet ned. Jeg er helt sikker på at Ellen telte feil, det var da 90 ballonger og ikke 120! Og en erklæring på tro og ære om at Tove jukser ikke ble underskrevet og svarene levert innen fristen gikk ut.

Jeg gikk og så på de som prøvde seg på agility. Mange flinke nybegynnere.

Etter lunsj hadde jeg tenkt å gå med en MH-runde eller to, men kom ikke lenger enn til bordet utenfor brakka. Man er da på treff for å prate med islandshundeeiere. Det er alltid like koselig. Mange kjente som har vært med før og noen nye i år og. Diskusjon om hvordan matteoppgavene i naturstien skulle løses, ble det og. OK, selv om det er med et gangestykke med 0 så behøver ikke oppgaven i regnestykket bli 0. Det var nummeret før at det ble ekteskapsproblemer pga dette i Isakstua ble det rapportert.

Hele 13 islandshunder ble øyelyst denne lørdagen. 12 uten anmerkning, men veldig trist med den ene som fikk påvist katarakt på begge øyer. Da var spenningen stor nå to av kullsøkna hennes ble øyelyst. Heldigvis fri. Men med den ene som ikke var fri, så var jo tanken at mor ikke er aktuell for avl noe mer, søsken, slektninger hva med dem? Det var noen som fikk et lite sjokk og noe å tenke på med tanke på planlagte avlsplaner.

Nok en hyggelig kveld i peisestua uten peis forsvant fort. Denne kvelden uten fagprat, men med resultater og korrekte svar på naturstien, loddsalg og prat om både hunder og annet.

Søndag skulle jeg egentlig dra hjem litt tidlig hadde jeg bestemt meg for, jeg skulle bare gå en MH-runde først. Det endte opp med at jeg gikk med på 3 runder. Det var artig å se hvor forskjellige kullsøsknene Abba og Tira var og at risenschnauzeren oppførte seg på en helt annen måte. Hvis jeg oppfattet det riktig så hadde alle islandshundene vært veldig gode på å avreagere.

Og så måtte jeg ta en tur nedom flystripa for å få logget den cachen jeg fant i fjor, men ikke fikk logget siden jeg glemte blyanten i bilen. Og så var det jo snart lunsj så da kunne jeg like gjerne vente på den som jeg hadde betalt for før jeg satte kursen hjemover igjen.

Nok en gang har jeg vært på et morsomt, lærerikt og trivelig islandshundtreff på Frya. 27 islendinger deltok på gjetertest, 13 ble øyelyst, 6-7 gjennomførte MH, mange prøvde seg på agility, rallylydighet og utstillingstrening. Og man blir jo bare mer og mer glad i rasen og den flotte gjengen som eier dem

Jeg fant fort ut at det var veldig dumt å dra på islandshundetreff. Jeg fikk stadig info om valpekull som er født eller flotte kombinasjoner på kull som er planlagt. Ja det var også en flott unggutt som var helt klar for å bli med med hjem på prøve i et par uker. Og at jeg ikke hadde med hundebur var null problem, det fulgte med det! At islandsk fårehund er og blir verdens vakreste og herligste hunder er det jo som kjent ingen tvil om. Det blir nesten urettferdig å komme hjem til Barfi etter et sånt treff. Hun er som kjent verdens vakrste og beste, men å måle seg med en islending, det er umulig det. Men huttetu så utsulta og utmagra alle disse islendingene var! Ja for det er selvfølgelig Barfi som er i akkurat passe hold ikke sant og ikke alle de jeg traff på treffet???

På veien oppover var jeg også innom noen cacher.

Fåvang stavkirke var jo bare en kort avstikker fra veien og viste seg å være ganske enkel å finne. Den som lå på rasteplassen et stykke lenger oppover fant jeg derimot ikke, enda jeg var helt aleine og kunne gå å leite en stund. Neste gang kanskje… Ja og så kjørte jeg faktisk forbi Frya for å se etter to cacher på Hundorp. Jeg nøyde meg med å se etter den ene ved kirken.

Du verden, dette er jammen en spesiell og fin kirke! Så alt i alt logget jeg 4 cacher denne helgen.

Flere bilder:

En liten IF, men utrolig vakker syns jeg.

Spøkelser er litt skummelt, syns Tira.

Er ikke helt sikker på om hun liker spøkelser, Abba heller.

Men nå har Abba bestemt seg, spøkelser er IKKE farlige!

Nå skal jeg sitte varmt på stevner heretter.