Staaaaaakar Barfi !

Det er stor forskjell på gårsdagens premiedryss og bare velstand

til dagens medisinering og bare elendighet

Vi merket ingen ting unormalt i går, men på morgenen i dag ville Barfi ut så fort hun hadde spist maten sin. Vanligvis ville hun satt seg ved siden av PE ved frokostbordet for å tigge mat. Jeg tenkte ikke noe over dette før PE en god stund seinere ropte og sa at Barfi ikke var bra. Han hadde da gått ut for å pusle litt ute. Noe Barfi elsker å være med på. Nå lå hun bare helt rolig og sturte. Jeg gikk ut og så litt på henne, reiste henne opp og og klemte litt på magen hennes. Og hun skreik til. Vi tenkte at det måtte være at hun hadde spist noe hun ikke hun ikke hadde tålt kanskje? Nå er jeg sånn “vente-og-se-det går sikkert-over”-menneske. Så jeg gikk inn igjen. Men var ute noen ganger for å se hvordan det gikk med henne. Hun var ikke i form det var tydelig. Jeg kjente hun skalv. Jeg registrerte også at hun bjeffet på bikkjene som gikk på veien, men bare litt forsiktig. Vanligvis bjeffer hun klart og tydelig så både vi og bikkjene hører det. Nå tror jeg hun ikke orket. Jeg bestemte meg for at om dette ikke gikk over så drar vi til dyrlegen i morgen ettermiddag. En stund seinere så hører jeg hun skriker til, flere skrik. Jeg tar henne inn og hun begynner å skrike når hun kommer inn også. Kryper opp i fanget mitt og sitter der og skjelver. Dette er IKKE Barfi, det er helt sikkert. Så jeg begynner å leite etter telefonnummer til akuttdyrlegevakt her på Øvre Romerike. Heldigvis har jeg ex-kollega/nabo-Ann-Charlotte som er nyutdannet dyrlege og som sammen med sin venninne jobber med dette. Sender henne en melding “Hvor bør jeg ringe?” Så bestemmer jeg meg for å ringe Akuttvet’n på Jessheim. Får svar på meldingen til Ann-Charlotte om at det er Kristin (venninnen) som har vakt så der er vi i gode hender.

Vi tar med oss Barfi i bilen,  hun får ligge i fanget mitt og hun følger godt med på hva som skjer på siden av veien, så da virker hun ikke spesielt dårlig lenger. Men hver gang vi løfter på henne, ut og inn av bilen,  så skriker hun.

Det er tryggest å sitte helt inntil.

Og Kristin konstaterer at når hun klemmer rundt blæra hennes så gjør det vondt, for Barfi skriker til.  Kristin vil gjerne ta en analyse av urinen hennes. Vi blir sendt ut med Barfi med beskjed om å prøve å fange opp noen dråper i et pappbekken. Så går vi der da, en runde rundt klinikken og barnehagen som ligger på nabotomta. PE og jeg fotfølger Barfi. Tror Barfi syns dette var noe rare greier. Og hun hadde plutselig ikke noe behov for å markere noen ting hun…Men til slutt fikk jeg tak i dråpene jeg trengte. Kristin mistenkte urinveisinfeksjon og / eller nyrestein. Så da var det opp på røntgenbordet for å ta bilde. Bildet viste heldigvis ingen tegn til verken infeksjon eller nyrestein. Derimot så viste den en noe hardpakka avføring i tarmen med mye gass rundt. Hvordan hun kunne se det, forsto jeg ikke helt, men hun er nok veldig mye bedre enn meg på å lese slike bilder ja Joda jeg så jo noe som lå der jeg og, men var den lille flekken noe å bry seg med da? Barfi hadde altså et skikkelig mageknip og sannsynligvis ikke noe verre enn det Men at det var vondt, det var helt sikkert! Så da slapp vi unna masse utredninger og mere røntgenbilder. Barfi fikk en dose med et eller annet i likhetmed lakserolje som skulle få litt fart i sakene, en dose ZooLac, som jeg har hørt Ann-Charlotte snakke mye pent om. Til og med samboeren har fått lov til å teste det. Ja han ble bra, men var ikke fristet til å gjenta behandlingen, tror jeg. Jeg har som sagt jobbet sammen med en veterinærstudent i noen år Og så fikk hun en sprøyte med smertestillende. Vi fikk med oss både dette “et eller annet” og ZooLac’n til viderebehandling. Så nå krysser vi fingrene for at Barfi er seg selv igjen i morgen. Og slipper flere besøk på klinikken.

Barfi var som sagt helt fin i går. Gjorde i fra seg rikelig da vi var på Melsom. Og har ikke fått noe spesielt å spise som jeg vet om. Det enetse jeg kan komme på er at jeg for ca 1 uke siden begynte å fôre henne med Royal Canin-foret som vi har fått i premie på ag-stevner i år. Blandet de 2 typene der med resten av det fôret jeg vanligvis bruker. Kanskje det er årsaken? Ikke vet jeg. Jeg er i hvert fall glad for at det ser ut til å ikke være så ille som det kunne se ut til. Vekta i dag viste hele 17,2 kg. Så neten har det at jeg har halvert fôrmengden henne ingen effekt eller så er det forskjell på vekta på Jessheim og i Nannestad? 1,5 kg økning på 1 1/2 mnd er i hvert fall noe snodig. Konstarer også at det er dyrt med bikkje, veldig dyrt…. Og at jeg nå kan melde oss på ag-stevnet på Brårud. Jeg tenkte nemlig på det i går at det er jo bare å melde seg på, dit må vi jo uansett. Men ble skeptisk på formiddagen i dag, kanskje vi ikke har noe Barfi lenger på den tiden? men selvfølgelig er Barfi frisk og fin da