April

Jeg velger meg april….

Jammen har vinteren vært seig i år, men pluselig så forsvant nesten all snøen på 1-2 dager

Det begynte å bli mulig å gå på tur utenfor den faste turstien vår igjen

Og sølespor og sandhauger er igjen på plass inne…

Vi var veldig kulturelle ei uke.

Ikke på Nationalteateret, vi holder oss på Det Norske Teatret og TO teaterforestillinger på ei uka, da begynner det vel å tippe litt over…?

Fossegrimen var absolutt verdt et besøk, Bibelen i 6 timer er vel ikke akkurat noe jeg anbefaler, men greit å ha sett det og.

Og en stakkar fra landet blir jo reint sjokkskadet av slike folkeansamlinger!

Karl Johan var smekk full av folk og i tillegg så hadde visst hele Valdres inntatt en del av Spikersuppa den lørdagen vi var i Oslo.

Dorullkjerner kan som kjent brukes til så mangt, litt hjernetrim for Barfi f.eks.

Vi har så vidt begynt med geocachingen vår igjen. 2 funn i nabokommunen en ettermiddag. Og så er det en luring som ligger et sted på fjelltoppen like ved der pappa holder til.

Barfi og jeg forvillet oss dit litt tilfeldig i januar da jeg egentlig hadde tenkt med til det ene blokkhuset, som også har en cache. Da jeg kom hjem fant jeg ut at det ganske sikkert lå en cache her også. Men først måtte jeg løse en oppgave. Det ble litt googling for å finne ut hva dette “rare” var for noe og så enda litt mer for å lære å lese slike meldinger en optisk telegraf sender ut.

Sammen med Team Pilaris så løste vi den og kom fram til de riktige koordinatene, tror jeg. Sist søndag var tiden inne for å teste dette ut. Men sukk og atter sukk. Jeg skjønner jo ikke så mye enda og det å få lagt inn koordinater på en annen måte enn det som er det mest vanlige formatet, nei det fikk jeg jo ikke til! Og den omregningen jeg hadde fått Kjersti til å hjelpe meg med, det fant jeg fort ut at måtte være feil. Jaja da var det bare å prøve å få tatt noen bilder før jeg blåste vekk og så gå slukøret ned igjen. Utsikten var det i hvert fall ikke noe å si på.

Og vel hjemme igjen så ble det mer chatting med Kjersti og endelig så forsto jeg hvordan jeg skulle legge inn UTM-koordinater på Gps’n min. Så på neste Stavern-besøk, DA skal jeg finne cachen også – trur eg….

Også i april har vi feiret en jubilant på Gam.

En ny haltende sang ble diktet, ballonger, kake og spill på et gammelt posthorn.

Joda vi begynner å bli eksperter på å feire jubilanter på jobben min. Det siste 1/2-året så har vi hatt tre 50-års-dager og en 60-års-dag. Nå er det bare en 50 års dag igjen, så er det vel en stund til neste jubileum tror jeg.

Også i familien er det bursdager. Det er slitsomt å feire familebursdag, syns Barfi

Og etter noen dager med finvær så var det på tide med litt snø igjen, ikke sant?

Vi får satse på at dette var siste krampetrekning fra Kong vinter for denne gang. I morgen er det agility i Moss og da vil vi i hvert fall ikke ha nedbør!

Og selvfølgelig har vi vært på ag i april også, men det er allerede skrevet om og Barfi er heldigvvis frisk igjen etter dette mystiske “vondt’t” Løpetida er derimot på plass og passer veldig dårlig inn med tanke på morgendagen.

Fin form igjen, eller?

 

I dag er heldigvis Barfi i fin form igjen, tror jeg…kanskje? Hun var helt fin på morgenturen. Gikk både opp og ned trappa uten noe om og men, hadde veldig lyst på mat. Så dro jeg på jobb. Forøvrig 1 time for seint og det oppdaga jeg først da jeg kom på jobb. Eeeeeh er kl 6.00? og ikke 5.00???? Det kan umulig stemme! Men joda, det stemte og jeg begynner faktisk kl 5.00 OIIII!!!!! Jeg hadde stilt vekkelokka 1 time feil og tenkte ikke noe over at klokka tydeligvis var 10 på 5 istedenfor 10 på 4 osv. Ser bare på minuttene jeg.

Per Even var ikke så sikker på om Barfi var normal igjen. Hun hadde problemer med å gå opp trappa. Da jeg kom hjem så var alt normalt. Vi gikk en lang tur og hun var klar for å leke med Nora da vi kom hjem etter kveldsturen

Jeg har en mistanke om at minst en av dem har en løpetid på gang

Men da hun skulle inn om kvelden så så jeg at at hun kvidde seg for å gå opp trappa, som forøvrig har unormalt høyt trinn nederst. Så kanskje det er noe mer/nytt som er galt? Kanskje det ble litt for voldsomt å leke med Nora.

Staaaaaakar Barfi !

Det er stor forskjell på gårsdagens premiedryss og bare velstand

til dagens medisinering og bare elendighet

Vi merket ingen ting unormalt i går, men på morgenen i dag ville Barfi ut så fort hun hadde spist maten sin. Vanligvis ville hun satt seg ved siden av PE ved frokostbordet for å tigge mat. Jeg tenkte ikke noe over dette før PE en god stund seinere ropte og sa at Barfi ikke var bra. Han hadde da gått ut for å pusle litt ute. Noe Barfi elsker å være med på. Nå lå hun bare helt rolig og sturte. Jeg gikk ut og så litt på henne, reiste henne opp og og klemte litt på magen hennes. Og hun skreik til. Vi tenkte at det måtte være at hun hadde spist noe hun ikke hun ikke hadde tålt kanskje? Nå er jeg sånn “vente-og-se-det går sikkert-over”-menneske. Så jeg gikk inn igjen. Men var ute noen ganger for å se hvordan det gikk med henne. Hun var ikke i form det var tydelig. Jeg kjente hun skalv. Jeg registrerte også at hun bjeffet på bikkjene som gikk på veien, men bare litt forsiktig. Vanligvis bjeffer hun klart og tydelig så både vi og bikkjene hører det. Nå tror jeg hun ikke orket. Jeg bestemte meg for at om dette ikke gikk over så drar vi til dyrlegen i morgen ettermiddag. En stund seinere så hører jeg hun skriker til, flere skrik. Jeg tar henne inn og hun begynner å skrike når hun kommer inn også. Kryper opp i fanget mitt og sitter der og skjelver. Dette er IKKE Barfi, det er helt sikkert. Så jeg begynner å leite etter telefonnummer til akuttdyrlegevakt her på Øvre Romerike. Heldigvis har jeg ex-kollega/nabo-Ann-Charlotte som er nyutdannet dyrlege og som sammen med sin venninne jobber med dette. Sender henne en melding “Hvor bør jeg ringe?” Så bestemmer jeg meg for å ringe Akuttvet’n på Jessheim. Får svar på meldingen til Ann-Charlotte om at det er Kristin (venninnen) som har vakt så der er vi i gode hender.

Vi tar med oss Barfi i bilen,  hun får ligge i fanget mitt og hun følger godt med på hva som skjer på siden av veien, så da virker hun ikke spesielt dårlig lenger. Men hver gang vi løfter på henne, ut og inn av bilen,  så skriker hun.

Det er tryggest å sitte helt inntil.

Og Kristin konstaterer at når hun klemmer rundt blæra hennes så gjør det vondt, for Barfi skriker til.  Kristin vil gjerne ta en analyse av urinen hennes. Vi blir sendt ut med Barfi med beskjed om å prøve å fange opp noen dråper i et pappbekken. Så går vi der da, en runde rundt klinikken og barnehagen som ligger på nabotomta. PE og jeg fotfølger Barfi. Tror Barfi syns dette var noe rare greier. Og hun hadde plutselig ikke noe behov for å markere noen ting hun…Men til slutt fikk jeg tak i dråpene jeg trengte. Kristin mistenkte urinveisinfeksjon og / eller nyrestein. Så da var det opp på røntgenbordet for å ta bilde. Bildet viste heldigvis ingen tegn til verken infeksjon eller nyrestein. Derimot så viste den en noe hardpakka avføring i tarmen med mye gass rundt. Hvordan hun kunne se det, forsto jeg ikke helt, men hun er nok veldig mye bedre enn meg på å lese slike bilder ja Joda jeg så jo noe som lå der jeg og, men var den lille flekken noe å bry seg med da? Barfi hadde altså et skikkelig mageknip og sannsynligvis ikke noe verre enn det Men at det var vondt, det var helt sikkert! Så da slapp vi unna masse utredninger og mere røntgenbilder. Barfi fikk en dose med et eller annet i likhetmed lakserolje som skulle få litt fart i sakene, en dose ZooLac, som jeg har hørt Ann-Charlotte snakke mye pent om. Til og med samboeren har fått lov til å teste det. Ja han ble bra, men var ikke fristet til å gjenta behandlingen, tror jeg. Jeg har som sagt jobbet sammen med en veterinærstudent i noen år Og så fikk hun en sprøyte med smertestillende. Vi fikk med oss både dette “et eller annet” og ZooLac’n til viderebehandling. Så nå krysser vi fingrene for at Barfi er seg selv igjen i morgen. Og slipper flere besøk på klinikken.

Barfi var som sagt helt fin i går. Gjorde i fra seg rikelig da vi var på Melsom. Og har ikke fått noe spesielt å spise som jeg vet om. Det enetse jeg kan komme på er at jeg for ca 1 uke siden begynte å fôre henne med Royal Canin-foret som vi har fått i premie på ag-stevner i år. Blandet de 2 typene der med resten av det fôret jeg vanligvis bruker. Kanskje det er årsaken? Ikke vet jeg. Jeg er i hvert fall glad for at det ser ut til å ikke være så ille som det kunne se ut til. Vekta i dag viste hele 17,2 kg. Så neten har det at jeg har halvert fôrmengden henne ingen effekt eller så er det forskjell på vekta på Jessheim og i Nannestad? 1,5 kg økning på 1 1/2 mnd er i hvert fall noe snodig. Konstarer også at det er dyrt med bikkje, veldig dyrt…. Og at jeg nå kan melde oss på ag-stevnet på Brårud. Jeg tenkte nemlig på det i går at det er jo bare å melde seg på, dit må vi jo uansett. Men ble skeptisk på formiddagen i dag, kanskje vi ikke har noe Barfi lenger på den tiden? men selvfølgelig er Barfi frisk og fin da

treningsdagbok-Vårsprætt’n 2013 på Melsom

Endelig en ag-dag jeg er ganske fornøyd med. Hodet, baner og hindre (stort sett) var på plass i dag. Jeg gikk tre løp og alle banene husket jeg. Jeg gikk alle banene slik jeg hadde bestemt meg for under brifingen. Og banene var heller ikke så verst. Bommen var det flere som ikke gikk perfekt så det var kanskje derfor Barfi gikk treigere enn vanlig der.

Lagløp Mellom: Dagen begynte med lagløp for de små bikkjene. Og det var utrolig mange som disket! Og på mange forskjellige plasser. Så vi satt der og begynte å bli litt skeptiske. Men på brifingen så fant vi da ikke så mye ”galt” Syns banen var fin og morsom vi. Noen feller, ja og noen utfordringer også, men ikke spesielt vanskelige. Men det kan jo fort vise seg å være noe annet når vi først er i gang…

Jeg var bekymret for starten. Der skulle vi rundt allerede på hopp nr 2. Det kunne altså bli en utfordring og ikke minst all hjelp til å få opp farta var spolert allerede der. Vi kom oss greit igjennom starten og fikk opp en ganske grei fart etter hvert. Syns vi gikk vår beste slalom i konkurranse. Men det gikk veldig seint over bommen. Om det var fordi Barfi var småredd der eller om det var fordi jeg måtte springe ganske langt ifra, fordi det lå en tunell under bommen og den måtte jeg springe rundt? Bortsett fra bommen så var det et bra løp av oss. Dagens beste. En fin bane. Dommer: Morten Holmen. Feil (=tidsfeil) 0,97, gj.snittsfart 3,17 m/sek. Laget fikk 15,97 feil, altså godt nok til å få et napp, med et nødskrik, men 4. plassen satte en stopper for det. Kravet for napp er max 15,99 feil totalt på 3 hunder i laget og 1-3. plassering.

Agility: 2M. Dette var også en fin bane med litt utfordringer, men ingen store vanskeligheter.

Og ikke minst det var en flott start med 3 hinder rett fram før vi skulle til venstre over neste hopp. Samtidig så var det viktig å ikke få så stor fart at Barfi tok hoppet rett fram som hinder nr 4 istedenfor det til venstre. Sååå stor fart fikk vi ikke så det var ikke noe problem. Vi gjennomførte helt greit, men jeg merket fort at vi hadde dårligere fart nå enn i laghoppet. Slalommen gikk treigere, men litt raskere over bommen. Men det gikk også treigere over hoppene. Dommer: Morten Holmen, 3. plass (17 startet) 5,52 tidsfeil. Gj.sn.fart 2,88 m/sek

2M-Melsom-13

Hopp: H1M Her var det en rein løpebane, kun med de 2-3 vekslingene som må med. Så det var bare og beinfly det jeg var god for. Synd at det ikke går med slalommen også. Syns det gikk litt bedre i slalommen igjen nå og brukbar fart i resten av løpet. Endelig et løp der vi greide standardtida (med over 3 sek å gå på) Dommer: Peter Holmberg, 6. plass (18 startet) 0 feil og NAPP!!! Vårt 2. napp i hopp. Gj.sn.fart 3,27

Det var utrolig mye disk i banene til Morten Holmen uten at jeg kan forstå hvorfor. Mens Peter Holmberg hadde laget ganske enkle baner der de fleste kom igjennom. Alltid gode stevner på Melsom og alltid ganske kaldt inni hallen. Fine områder å lufte bikkjer på entan man vil gå korte eller lange turer.

Jeg syns så absolutt det går framover med oss. Det hjalp helt sikkert at hjernen min greide å henge med. Og nå har vi gått to lagløp der vi har vært så vidt under og over standardtida. Nå gjelder det bare å få dette til i det vanlige løpet også. Litt rart at jeg stort sett får pallplass på de dårligste løpene våre.